Skrekkbeskjeden!


07.07.2016 kl.21:51


Var det en dag jeg hadde gruet meg til når jeg gikk i mammapermisjon så var det dette med å sende sønnen min i barnehage. Jeg har selv jobbet flere år i barnehage og sett hvor små de minste er når de begynner. Flere kan ikke gå når de begynner en gang og må ha tilsyn hele veien. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte søke tidligst mulig noe som stresset meg veldig. Det gikk uke etter uke og måned etter måned og vi hadde  enda ikke søkt etter barnehageplass. Februar kom og fristen var på vei til å gå ut.. Nå fant vi ut at vi ville være hjemme med han ett år til. I den tiden hadde vi både tid å råd til det noe som jeg den dag idag synes var en veldig god ide!

Etter at vi gikk fra hverandre gikk det kraftig utover både økonomien og tiden. I denne perioden husker jeg godt at jeg tenkte ofte at jeg skulle hatt han i barnehage. Jeg hadde plutselig ikke økonomi til å gå hjemme med han lenger og jeg hadde ikke tid til å gå på jobb i og med at jeg ikke hadde barnehage. Jeg gikk på nav i all fortvilelse og fikk raskt en beskjed som skremte meg. Jeg fikk beskjed om å søke om dagmamma slik at jeg kunne begynne å jobbe. DAGMAMMA!?!?!? svarte jeg.. Jeg så jo bare for meg at en helt fremmed person skulle passe sønnen min. Jeg måtte jo bare gjøre som hun sa og gikk med en gang inn å sjekket på nettet.

Der fant jeg ei som hadde skrevet at hun tidligere hadde jobbet i barnehage og hadde lang erfaring innen det. Hun ville være dagmamma til 3 barn hjemme hos seg selv. Jeg syntes dette hørtes greit ut og bestemte meg for å besøket denne damen. Bare noen dager etter fikk vi komme på et lite besøk hvor vi fikk sett hjemmet hennes og fikk hørt litt hvordan hun hadde planer om å gjennomføre dagene. Hun hadde laget en plan med fast kjøkkendag, fast tur dag osv... Jeg syntes faktisk at dette hørtes bra ut og takket ja til tilbudet om plass hos henne.

I februar begynte han hos henne og jeg var super spendt når jeg skulle hente han første dagen. Det hadde gått superfint! Jeg ble kjempeglad når jeg så hvor fornøyd sønnen min var når han kom springende ut og ville vise alt de holdt på å leke med. De hadde laget ting som han også ville at jeg skulle være med inn å se. Dagene og månedene gikk og jeg ble bare mer og mer fornøyd. Denne dagmammaen var jo helt fantastisk! Hun var jo helt rå! Han kom ofte hjem med flotte ting som han hadde laget. Hun opprettet også en facebookside hvor hun både skrev og viste bilder av hva de hadde gjort hver eneste uke. Vi fikk følge med på absolutt alt.


 

Nå i juni hadde han siste dag. Dette var en trist dag for alle sammen. En mer godhjertet person enn dagmammaen til Adrian har jeg aldri før møtt. Hun har vært god som gull og jeg har aldri i løpet av de månedene ofret det en tanke om at sønnen min kanskje ikke har det bra hos henne. Når han sluttet fikk vi en kjempe kjekk perm med bilder fra oppholdet hans hos henne sammen med de to andre barna. Denne kommer han til å ha i alle år fremover. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok sjansen!

Så hvis dere sitter å lurer på om dere skal tørre å levere barnet eller barna deres hos dagmamma så vil jeg absolutt anbefale dere og vertfall sjekke om dere finner noen som virker kjekke. Jeg ville gått på ett hjemmebesøk og vurdert det. Det positive med dagmamma var også at de bare var 3 barn og ikke minst at det bare var en voksen og forholde seg til. De lærte henne fort å kjenne og ble veldig raskt trygge på henne. Absolutt alt var positivt.


3 kommentarer


Snippen

07.07.2016 kl.22:29

Så bra at det ordnet seg likevel da :D Håper du har en flott kveld! Feel free til å ta en titt innom bloggen min og følge den :)
Katrine

08.07.2016 kl.00:30

Så bra du har en så god erfaring med dagmamma. Det å levere fra seg det kjæreste man har er nok ikke enkelt. Jeg har selv jobbet både i bhg, SFO og jeg har vært dagmamma. Det er nok veldig mange flinke dagmammaer der ute, men det kan jo være mer skremmende enn bhg, siden de jo ikke er under noen form for kontroll fra det offentlige.

Blir sikkert spennende med bhg til høsten da!
Donormamma

08.07.2016 kl.07:11

Katrine: Jeg var utrolig nervøs både til barnehage og til dagmamma. Det er som du sier det kjæreste jeg har. Men tror nok at jeg kanskje var litt firkantet en stund og tenkte at alt kunne gå galt. Heldigvis tok jeg helt feil! :-)






bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde