En stor avgjørelse


08.07.2016 kl.07:38


God morgen alle søtinger!

I morges våknet jeg til kommentarer på forskjellige innlegg noe som jeg synes er kjempe kjekt! Det at folk tar seg tid til å legge igjen en liten kommentar gjør bloggingen mye mer interessant for meg. Hun ene skrev at hun syntes at det var veldig interessant å høre andres erfaringen rundt dette med å få et donorbarn. Derfor tenkte jeg å dele fremgangsmåten,tanker og følelser jeg hadde når vi bestemte oss for å få barn.

 


 

Alt startet i januar 2013. Vi satt hjemme en sen kveld i januar og bestemte oss for å sende en mail til Storkklinikken i Danmark for og høre om som skulle til for at vi kunne få komme til inseminasjon. Vi fortalte litt om oss selv, og fikk ganske fort svar at alt hørtes bra ut og at de ville sende oss et hefte med viktige papirer. Vi fikk printet ut  den tykke bunken med papirer de hadde sendt. Der sto det informasjon om hvordan inseminasjonen skulle foregå, hva enkelte donorer tenker og føler om det å være donor. Det sto også litt om hvordan vi kunne fortelle barnet vårt når den tid kommer, at han/hun ikke har en pappa, men at han er så heldig og har to mammaer. I dette hefte sto det også at jeg måtte telle menstruasjons dager i 6 måneder. Dette skulle jeg gjøre for og lettere vite når jeg kom til å ha eggløsning. Jeg var jo veldig spendt, og regnet som bare det på disse dagene hver måned. Den ene måneden gikk jeg og forventet at etter så og så mange dager kunne jeg skrive på ett nytt tall, og at det derfor snart bare var 3 måneder igjen til vi kunne reise ned. Men det som skjedde da var jo at min menstruasjon den måneden bestemte seg for og hoppe over. Med andre ord måtte jeg skrive 52 dager, og jeg måtte jo vente en måned lenger.  

Imens jeg gikk og telte på disse dagene så måtte jeg også innom lege og gynekolog for å teste meg mot forskjellige ting. Jeg måtte for eksempel testes mot røde hunder, hepatitt,HIV og en del andre ting. Da jeg fikk svar at alt så bra ut var det bare til å krysse av på disse arkene jeg hadde fått av Danmark.

Når vi hadde bare 1 måned igjen så måtte vi ha en journalsamtale via telefon. Jeg gruet meg veldig! Jeg viste ikke hva de kom til å spørre om, alt jeg viste var at vi skulle snakke i ca 1 time. Når det ringte tok jeg telefonen og snakket med dem. Jeg er jo ekstremt dårlig i dansk og forstår veldig lite, så vi måtte jo gjøre det slik at hun tok det på engelsk og jeg svarte på norsk. Alt i alt gikk samtalen helt fint! De spurte bare om hvordan vi var som personer, hvordan vi bodde, om vi hadde kontakt med familiene våre osv. Samtalen var ikke skummel i det hele tatt og det var absolutt ingenting å grue seg til.

Når 6 måneder var gått gikk vi gjennom alle arkene for å sjekke om alt var fylt ut skikkelig. Det var også ett ark hvor vi måtte skrive hva vi ønsket at donoren skulle ha av øyenfarge,hårfarge og høyde. Vi valgte og skrive blå øyne, lyst hår og ca 170-175 høy. Når alt dette var gjort sendte vi inn papirene til Danmark. De fikk arkene og sendte mail tilbake om at alt så bra ut og at vi nå var klare til og komme ned. Aller først måtte vi innom gynekologen å sjekke at det var et egg som var klart til og bli befruktet. Vi kom inn, smørte på denne kalde gele'en og ventet i spenning. Plutselig så vi et stort fint egg som var kjempeklart! Da fikk vi med oss en eggløsningssprøyte hjem. Denne skulle jeg selv stikke i magen, og etter denne var satt så måtte vi være i Danmark klar til å bli inseminert innen 20-24 timer. Vi gikk og la oss og dagen etterpå var vi endelig på vei til Danmark!


Da vi kom til klinikken ble vi mottatt av noen kjempe kjekke damer. Alle der virket veldig snille, rolige og harmoniske. De var veldig opptatt av at alt skulle være så avslappende som mulig. Vi ble hentet inn av ei dame. Vi satt oss ned og hun forklarte alt som skulle skje.  Kort fortalt så sa hun til oss at sæden skulle bli ført opp i livmoren gjennom et tynt kateter på tidspunktet når jeg hadde eggløsning. Alt dette ble gjort på ca 5 minutter. Etter dette fikk vi anbefalt å bare ligge inne på ett rom å slappe av i ca 30 min. Etter ca 45 min var vi ute igjen. 

Når vi kom hjem levde jeg som normalt. Jeg tok test etter 2 uker og den viste da at jeg var GRAVID!


 

Vi valgte og gjøre dette på storkklinikken i Danmark fordi det var de eneste vi hadde hørt såpass mye positivt om. Vi leste selvfølgelig veldig mye om klinikken før vi valgte og ta det neste skrittet. Jeg legger med en link til hjemmesiden deres dersom noen vil inn og kikke. På siden står det alt fra hva som er kravene til dem som ønsker å være donor til bare hvordan selve inseminasjonen utføres. http://www.storkklinik.dk/no/fruktbarhet-sentrum/hjem.html



 

Hvis det er noen der ute som har vært nyskjerrige på hvordan vi gikk frem, så håper jeg at jeg fikk frem det meste her slik at dere forstår litt mer hva dere eventuelt må gjennom hvis dere selv kanskje vurderer å reise ned.

 

Håper dere har en fantastisk dag videre!

Del,del,del <3


4 kommentarer


Massi

08.07.2016 kl.08:23

Kjekkt å lese, spennende lesning 😄😄
Donormamma

08.07.2016 kl.19:13

Massi: Så kjekt at du synes det! Liker at du tar deg tid til å legge igjen en kommentar :)
Katrine

08.07.2016 kl.11:25

Takk for at du deler litt av denne prosessen.

Så utrolig heldig dere var som fikk det til på første forsøk!!

Jeg skal bruke en klinikk som heter Sellmer, har hørt så mye bra om dem. Ellers kjenner jeg flere som har brukt Stork også, og vært fornøyd.

Spennende tider fremover :D
Donormamma

08.07.2016 kl.19:13

Katrine: Ja vi var super heldige som klarte det på første forsøk! Jeg tror mye av grunnen var fordi de sa til oss at vi ikke måtte regne med at det gikk på første forsøk. Da tenkte jeg i de 2 ukene at det aldri kom til å hende med en gang. Kroppen var da helt avslappet og jeg tenkte ikke tanken en gang om at jeg kunne komme til å bi gravid allerede etter 2 uker! Jeg har desverre ikke hørt noe om Sellmer, men det er sikkert en bra plass det også!






bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde