Hvordan fortelle Adrian at han er et donorbarn


14.07.2016 kl.09:18


Fra tirsdag til onsdag var Adrian hos moren sin til vanlig samvær da hun i tillegg til annen hver helg også har en dag i uken. Hver gang jeg leverer han fra meg så er det vanskelig. Jeg begynner selvfølgelig å bli vandt med samværsordningene våre nå etter ca 1 år. Men det er allikevel tøft å levere han bort. Jeg er så glad i å være med han at det er vanskelig uansett hvem jeg leverer han til. Jeg har lyst til å være rundt han hele tiden for å vise han at jeg eg er glad i han. Men slik er det nå ikke. Men vertfall, det jeg skulle frem til var at jeg i går fikk jeg han hjem igjen og det var så herlig!

Hver gang jeg får han hjem igjen er som lille julaften. Uansett hvor mange dager det har gått så blir jeg så glad at nesten tårene kommer når jeg ser det vakre ansiktet igjen. Vi storkoser oss her i den nye leiligheten. I går lekte vi i ballbingen som han har på rommet sitt, vi stor koste oss! 

Men det er noe jeg ofte tenker på. Disse tankene kommer oftere og oftere jo eldre han blir. Han forstår mer og mer for hver dag og sier så og si neste hver dag et nytt ord. Det jeg snakker om er det å fortelle Adrian at han er et donorbarn. For hvordan i all verden skal jeg fortelle alt til han om hvordan han ble til? Det er vanskelig å forklare et barn hvordan det kom til uansett om det er på den vanlige måten, men det å fortelle at han er et donorbarn blir hakket verre.

Jeg har lest en del angående hvordan man burde fortelle dette til barn. Det jeg har lest er at jeg burde pakke det inn i et eventyr eller en fortelling. At jeg rett og slett lager en historie allerede nå når han er så liten hvor jeg forteller om en liten gutt som hadde to mammaer fordi fordi fordi. 

Jeg tenker jo at det kanskje er litt for tidlig enda. Men det står faktisk anbefalt å begynne tidligst mulig slik at barnet rett og slett vender seg til den historien og da kanskje tar det bedre når han en gang forstår det. Om ikke barnet forstår så veldig mye så vil vertfall foreldrene få øvd seg på hvordan å fortelle dette på best mulig måte. Når han er gammel nok så vil han forstå at det er han jeg snakker om. Når jeg ser hvor mye han forstår allerede nå så vil det ikke være lenge til han forstår absolutt alt, det er jeg veldig sikker på.

Men når er det best til å fortelle alt slik som det er? Jeg har lest at 3 årsalderen er en alder hvor de forstår det meste og bør fortelles slike ting. Selvfølgelig kan jeg ikke bare dure på med en fortelling som sier at "du har to mammaer og ingen pappa. Du har faktisk en pappa men han er ikke din pappa, han er bare en donor som har valgt å levere inn sæd til en bank for å hjelpe andre men også for pengene sin skyld". Det er ikke lett å vite hva som er best og verst, men jeg tror nok at det i begynnelsen blir mer som et eventyr. Vertfall må jeg starte å tenke på det nå som han har rundet 2 år. Tiden går fort og det er skremmende!

Det som er helt sikkert er at jeg alltid kommer til å være helt ærlig. Jeg har ikke lyst til at han skal få vite av andre hvordan han ble til. Han skal også få vite hvor ønsket han var og hvor uendelig glad jeg er i han. Ærlighet varer lengst, det er jeg helt sikker på!



 

 


8 kommentarer


Anonym

14.07.2016 kl.09:42

jeg er helt sikker på at Adrian vil ta dette helt fint.. Dette blir mer og mer normalt å kanskje er han ikke den eneste i enten vennekretsen eller klassen som er et donorbarn.. vil sikkert finnes noe samlinger for donorbarn akk som det er for andre ting.. Der vil han jo ikke være alene.. Tror han kommer til å ta det helt fint.. Donor barn blir bare mer og mer vanlig for alene mødre eller Lespiske par.. Som du sier så kommer han aldri til og lure på hvem faren sin er fordi han får jo vite hvem han er når han blir eldre..
SiljesWorld

14.07.2016 kl.11:36

Det vil kanskje bli enklere å si det når han er litt eldre. Å kanskje han forstår litt nå, men ikkje så mye. Tror ikkje du skal tenke noe negativt på det. Det er bare å prøve å snakke rolig og forklare til han enkelt. Forstår han ikkje kan du alltids vente noen år :)

Å donorbarn er veldig normalt nå, så tror ikkje han vil føle seg noe unormal eller noe sånt. Han er forsatt ditt barn! Men du må så klart være ærlig! Men det sier du å selv, at ærlighet varer lengst :D

Lykke til <3 Du klarer det nok <3

Ha en riktig fin dag videre <3
Donormamma

14.07.2016 kl.19:36

SiljesWorld: Det er mer normalt enn før, men som jeg skrev i ett tidligere innlegg så er det enda flere med fordommer. Jeg håper han havner i klasse eller i en vennegjeng hvor det er en eller flere som også er donorbarn. Uansett så skal jeg få han til å forstå at han er helt normal selv om han ikke har noen pappa.

takk for at du la igjen en kommentar! Ha en fin kveld videre <3
Tror det vil gå veldig fint! Barn har ingen fordommer når de er så unge, og med å begynne å fortelle sannheten i så ung alder så smitter det vel over tenker jeg :-) Go for it! Han vil komme til å vokse opp med et sunt syn på donor.

Men ikke dum idè å fortelle det som om det var en historie, i starten liksom.. Tror kanskje du gruer deg mer en nødvendig? Lykke til!! <3
Donormamma

14.07.2016 kl.19:39

Benedikte: Det er mye mulig at jeg gruer meg mer enn nødvendig, men er ikke det litt normalt når man er mamma da? Og vertfall førstegangs mamma :-) Jeg velger å tro at det er normalt. Jeg vet med meg selv at så og si alt jeg har gruet meg litt ekstra til har gått fint, så dette går nok også helt fint :-)
Jo, det er nok helt normalt. Jeg har ikke barn selv, så vet ikke hvordan følelsen er, men kan se den for meg :-) ja, det går nok helt fint! :-)
Eirin

14.07.2016 kl.20:56

Hei! Igjennom utdanningen min som barnehagelærer har jeg fått tips om en bok som handler om nettopp det å ha to mødre. Har ikke sett i den selv enda, men kan være verdt å sjekke ut? Den heter ''Wilma har to mammaer'' av Lone Halvorsen/Maria Therese Olsen. Jeg håper det går bedre enn du tror :-)
Donormamma

14.07.2016 kl.21:12

Eirin: Takk for tips :-)






bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde