Jeg ville bare kle meg inn i laken når jeg så strekkmerkene komme


14.07.2016 kl.20:29


Som jeg har skrevet i tidligere innlegg så er ikke jeg ei jente med den beste selvfølelsen eller selvtilliten. Jeg ser ikke på meg selv som en fin jente og jeg sitter også med tankene om at jeg ikke kan noen ting eller kommer til å klare noen ting. Dette er noe som startet veldig tidlig i livet mitt, kanskje litt for tidlig. Før jeg ble gravid var jeg veldig opptatt av vekten min og prøvde å holde meg under ett vist rundt tall. Jeg har også alltid vært sjenert når det kommer til hvordan kroppen min ser ut. Jeg har aldri likt og sprade rundt i bikini andre steder enn i utlandet hvor ingen kjenner meg. For mange kan dette være vanskelig å forstå, men det er også mange som kan kjenne seg igjen i dette tror jeg.

Når jeg ble gravid fikk jeg høre at jeg strålte. Huden min var blitt så vakker og det syntes lang vei at jeg var gravid bare ved å se meg i øynene. Men slikt følte ikke jeg det i det hele tatt! Jo større jeg ble jo styggere følte jeg meg. I begynnelsen var det ikke så gale for da syntes jeg det var litt søtt med denne lille babymagen. Men etter 5-6 måneder når magen virkelig begynte å vokse, da følte jeg meg som en hval. Jeg kunne ikke fatte hvilke stråler alle andre så, jeg ville bare holde meg inne.
 

Jeg hadde termin i slutten av mai men fikk ikke Adrian før i begynnelsen av juni. I mai det året var det ekstremt varmt noen dager. Jeg husker så godt at jeg satt inne i leiligheten min og var veldig varm. Jeg prøvde å ikke høre på meg selv og tok på meg en bikini for så å gå rett ut i hagen hvor jeg kunne lufte meg litt. Jeg hadde ikke solt meg på 9 måneder og var blek, ja nesten litt gjennomsiktig. Dette hjalp absolutt ikke på selvtilliten i det hele tatt. Før jeg hadde rukket og komme meg ut traff jeg huseieren i gårdstunet da jeg gikk der å vagget med denne store og bleke magen i bare bikinien. Så jeg sprang inn igjen og ble sittende der.

Når jeg var rundt 8 måneder på vei husker jeg at jeg skrøt litt til mine nærmeste og til meg selv at jeg enda ikke hadde fått strekkmerker. Men før jeg viste ordet av det så kom de helt plutselig. Og når de først kom så kom de skikkelig! Jeg følte meg nå styggere enn styggest og ville bare kle meg inn i store laken slik at ingen kunne se meg.





Etter fødselen klarte jeg heldigvis å endre litt med meg selv og mine tanker. Jeg gikk heldigvis ned veldig mange kilo veldig fort noe som hjalp på. Jeg veide uansett 10 kg mer enn det jeg var før jeg ble gravid så jeg følte meg ikke akkurat på topp, men det klarte jeg på et vis å glemme litt da jeg hadde verdens fineste gutt i armene hver eneste dag. Jeg husker jeg tok med meg Adrian i svømmehallen når han bare var noen få måneder gammel, dette var første gangen jeg skulle vise kroppen min og ikke minst strekkmerkene mine offentlig.

Den svømmehallturen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gruet meg ihjel til å vise meg rundt. Men det som skjedde var at jeg bar denne lille babyen min med stolthet ut i svømmehallen. Jeg tenkte ikke over verken kroppen min eller strekkmerkene et eneste sekund. Alt jeg klarte å tenke på var hvor fantastisk heldig jeg var som hadde en frisk og ikke minst nydelig liten gutt. 

Med tiden har strekkmerkene blitt veldig mye bedre av seg selv. Jeg har ikke brukt noe som helst av kremer eller noe for å gjøre dem bedre. Etter den dagen i svømmehallen har jeg vært stolt over merkene mine. Ikke like stolt over kroppen min, men merkene er noe som jeg ser på som en tegning laget av min sønn eller et godt minne fra dagen da sønnen min kom til verden. Å ta bilder av kroppen min og merkene mine sitter langt inne, men jeg har tatt to bilder for å vise hvor stolt jeg er av merkene mine og for å oppfordre andre mødre til å endre sitt syn på merkene sine. Her er hvordan magen min ser ut nå ca 2 år etter fødselen:

Jeg er utrolig glad for at jeg klarte å gå over i denne tankegangen slik at jeg slipper å føle på den vonde følelsen hver gang jeg skal vise frem merkene mine. Nå tenker jeg bare at jeg er verdens heldigste mamma som har verdens beste sønn som betyr absolutt alt i verden for meg <3

 

Så hvis du også har strekkmerker etter fødselen og sliter med dette så vil det beste tipset være å prøve og fokusere på denne lille nydelige prinsen eller prinsessen din som har laget disse på deg. De er laget med kjærlighet fra det som helt sikkert er det mest kjæreste du har <3

 

Ha en fortsatt nydelig kveld alle sammen!


1 kommentar


Veronica Rona Thomassen

14.07.2016 kl.23:43

Husker følesen selv, merkene som skulle følge meg hele livet dukket opp på lår, pupp og store deler av magen. Magen din er blitt kjempefin! Tenk så rart at kroppen kan trekke seg tilbake så fint.






bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde