Et stort savn


28.07.2016 kl.17:31


God ettermiddag alle sammen!

 

Nå har dere kanskje akkurat kommet hjem fra jobben og er klare for å sette dere rett ned og slappe av. Kanskje er dere på ferie sammen med familien og nyter tilværelsen? Her hos meg skjer det veldig lite akkurat nå. Idag når jeg våknet kjente jeg på kroppen at jeg ikke var helt i form. Ikke syk men bare ikke helt meg selv. Dette har jeg gått og kjent på nå i noen timer å kjenner at dette ikke kommer til å slippe taket med det første. 

Når jeg la merke til formen min ringte jeg søsteren min som gjerne ville komme å være med meg. Vi har nettopp glefset i oss hver vår tacolefse, noe som var utrolig godt da det er veldig lenge siden sist! Nå ligger vi på sofaen og offer over hvor mette vi er mens jeg skriver litt med dere. 

Det jeg tenker å skrive litt med dere om idag er det å være en alenemamma. Eller alenemamma, jeg kan vell kanskje ikke kalle meg det da sønnen min også har en mor som han er hos annen hver helg og en gang i uken. Men vertfall så har jeg han såpass mye at jeg føler meg som en alenemamma. Det å være "alene" med han kan både være godt og vondt på mange måter. Det som er positivt er at jeg får tilbringe utrolig mye tid sammen med han i forhold til andre foreldre som bor sammen. Her er det bare oss. Vi spiser alle måltider sammen hver eneste dag. Vi står opp sammen og vi hviler sammen. Vi leker og ikke minst koser hver eneste dag. Dette er blitt min hverdag hvis dere skjønner. 



Noe av det som er vanskeligst for meg må være dette med leveringene. Jeg er fult klar over at vi valgte å få dette barnet sammen og jeg vet at barnet har godt av å være sammen med begge to. Men alikevell så sliter jeg enda, selv om det har gått 1 år siden bruddet. Jeg hater å levere han fra meg fordi jeg da føler meg så utrolig alene. Jeg vet jo at jeg ikke er alene. Jeg har familie og masse venner som støtter meg. Jeg vet jo også at han har det bra hos henne så det har ingenting med det å gjøre. Tror bare det er mammahjerte som synes det er vanskelig å si hade til sønnen min. Til nå har vi bare hatt samvær i helgene og en dag i uken som sagt, noe som har vært vanskelig nok. Men nå er jo sommeren kommet og selvfølgelig skal de to få reise på ferie sammen. Så idag ble han hentet tidlig på morningen og skal være bort i en hel uke! 

Jeg har aldri vært borte fra han så lenge før og han har aldri vært borte fra meg så lenge. Jeg synes faktisk dette er utrolig vanskelig. Jeg har så lyst til å bare tenke tanken at han kommer til å ha det kanon kjekt med henne på ferie. Men jeg klarer ikke å utelukke mitt store savn for han. Ble mye frem og tilbake dette her, men nå bare tømmer jeg hodet mitt for dere. Jeg høres kanskje egoistisk ut noe jeg altså ikke er. For jeg forstår at dette er det beste for Adrian og at det er vi som har valgt å gå fra hverandre og at det derfor er blitt slik.

 

Men det blir helt sikker bedre med tiden.. Håper jeg! Jeg både tror og håper at prinsen til mamma har en fin ferie sammen med mor. Jeg får finne frem strikketøyet for å få tiden til å gå! Plutselig er han hjemme hos meg igjen og det gledes!



 


0 kommentarer








bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde