En dag fult av følelser


10.08.2016 kl.11:05


Hei alle sammen!

 

Jeg er innom bloggen tur fordi jeg ikke fikk skrevet det siste innlegget i går. Det var bare et hverdags innlegg som manglet, men i og med at det faktisk skjedde litt uvanlige ting i går så tenker jeg at det er greit å få det ut på bloggen.

I går startet dagen klokken 07.00. Trøtte var vi som vanlig da vi fant frem frokosten. Etter en god frokost så fant jeg ut at det var på tide å ringe dyrlegen. Tidligere har jeg nevnt til dere at vi har en katt som heter Leo. Han fikk jeg og Adrian for under ett år siden og har blitt veldig glad i han på kort tid da vi hadde han fra han var liten av. Her om kvelden når jeg skulle legge meg kom aldri Leo inn, men dette var noe som hadde skjedd før så jeg lot han sove ute den natten. Neste morning gikk jeg rett ut å ropte på han, og der kom han.. Han var slakk, treg, pustet veldig fort, forvirret osv.. Hvor var det blitt av den kosete pusen som pleide å komme inn å male mens han strøk seg på bena våre?

Når vi fikk han inn prøvde jeg å få i han mat, ikke sjans. Han ville ikke gå eller ligge, bare sitte. Så han satt og sov i flere timer mens han pustet noe voldsomt. Jeg syntes synd på han og ringte derfor dyrlegen. Der fikk jeg beskjed om å holde han litt til for å sjekke om han kanskje kom til å begynne å spise igjen samt bli mer tilstedeværende. Neste dag skjedde nettopp dette. Han pustet like tungt, men nå spiste han og var nærmere normal slik vi kjenner han. 





Men i går så jeg igjen at han ikke var i form så jeg ringte opp igjen til dyrlegen og fikk time allerede klokken 09. Der tok de røntgen av Leo samt sjekket utvendig og innvendig. Det de fant ut var at han hadde fått brokk... De trodde at han enten hadde blitt påkjørt eller rett og slett falt ned fra en plass. Jeg fikk beskjed at de kunne prøve å operere men at de ikke kunne garantere, det var da jeg forsto at livet til den søte, snille og kosete pusen vår var over.

Vi fikk beskjed om å ta farvel før vi skulle ut å betale. Det å se katten sin oppegående og vite at han egentlig har det veldig vondt er faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd. Etter å ha sagt hade til han så tok jeg med meg Adrian ut. Da begynte Adrian å spørre meg om hvorfor leo ikke var med oss. Jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne at Leo hadde så utrolig vondt at han måtte få sove. Når vi kom i bilen med tomt kattebur så begynte han å gråte. Det var faktisk veldig trist!

Når vi kom hjem gikk han rundt å sa " borte vekk Leo". Det var da jeg forsto at vi ikke kunne gå lenge uten katt. Jeg gikk med en gang inn på finn.no med klare meningen om hvilken katt jeg ville ha. Jeg ville ikke få meg katt bare for å få meg en, men jeg var klar hvis jeg fant aakkurat den jeg ville ha. Og gjett hva? Det gjorde jeg! Etter en liten stund hjemme hev vi oss i bilen og kjørte til nærbø for å få oss ny katt. Når vi kom dit å fikk se kattungene ble Adrian kjempe glad! "Adrian sin pusekatt!" ropte han. Så vi tok med oss den ene hjem. 





Dagen i går gikk derfor i å kose med den nye pusen vår Lilly <3 (eller "ninni" som Adrian sier) Det var en dag fult av følelser som jeg ikke tror at jeg glemmer med det første. Jeg er enda lei meg fordi vi ikke har Leo, men jeg er også veldig glad for å ha denne lille søtnosen hjemme <3

 

Håper dere også hadde en flott dag i går! <3


0 kommentarer








bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde