Å bli mamma har forandret meg


14.08.2016 kl.13:21


Heisann alle sammen! 

 

365050.TIF

Håper alle har hatt og har en flott dag så langt! Jeg sitter nå og prøver å samle tankene etter en ganske så kjekk fest i går. Jeg var nemlig på krabbefest, noe som ikke skjer så alt for ofte. Dette fant sted ved et naust inne i et båthus hvor flere flinke personer hadde vært med å bidratt til å lage langbord, fisket krabbe osv. Samme som i fjor så var kvelden absolutt vellykket vil jeg si! Det kom masse kjente men også en del ukjente folk noe som jeg synes er kjempe kjekt. Jeg er ei jente som elsker å treffe nye folk, så det å få gjøre det på en slik måte som i går er for meg helt perfekt! 

Det som kanskje er den største utfordringen med å være på fest må være dagen etterpå. Som regel så er det lørdagene festligheten finner sted og det vil si at jeg må være oppegående og klar med middag og masse energi til ca.15.30 for da kommer min kjære Adrian hjem. Jeg ønsker at han skal møte meg i døren og tenke at han nå endelig er hjemme hos mammaen sin igjen. Jeg vil at han skal løpe inn dørene og rope "mamma, kom og lek!". Så derfor har jeg som regel dette i bakhode når jeg er ute og drikker men også dagen etterpå.

Idag sto jeg opp til en helt normal tid. Har ryddet litt i leiligheten, satt på klær, tatt litt oppvask osv. Nå tenkte jeg at jeg skulle lage meg litt mat før jeg vurderer å ta en joggetur og en god varm dusj etterpå for å skikkelig starte dagen. 

Det å være mamma er noe jeg elsker av hele mitt hjerte. Jeg elsker ikke bare sønnen min men jeg elsker hele tilværelsen, dagene, kjærligheten og alt sammen. Det å bli mamma har endret livet mitt på mange måter. Som for eksempel så har jeg alltid vært god til å planlegge, men nå er jeg en mester! Jeg tenker så langt frem av og til at det nesten skremmer meg. Når du får et lite barn og for eksempel bare skal en liten tur til ei venninne eller på en cafe så er det utrolig mye du skal huske på å ta med i denne stellevesken. Glemmer du noe så glemmer du det aldri igjen for å si det slik. Det lærte vertfall jeg da jeg glemte tutten hjemme, eller tutteflasken, kosekluten eller hva enn det måtte være.



 

Før jeg fikk barn kunne jeg også sitte inne å nyte dagene helt alene uten noen som helst planer for dagen. Nå vil jeg si at jeg er stikk motsatt. Jeg hater å være alene og jeg kjeder meg i mitt eget selskap. Dette tror jeg er fordi at dagene mine nå aldri er kjedelige. Det er alltid noe som skjer rundt meg når jeg har Adrian hjemme. Når jeg da leverer han bort så blir det utrolig kjedelig! Skulle nesten tro at jeg satte pris på å få være litt alene med bare meg selv en liten stund, men det gjør jeg faktisk ikke. Jeg gørr kjeder meg, rett og slett! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt " hva i alle dager gjorde jeg før jeg fikk barn".

Jeg vil også tørre å påstå at jeg er blitt litt tøffere etter at jeg fikk Adrian. Først og fremst klarte jeg å føde dette barnet. Etter fødselen var jeg min egen superhelt og tenkte at siden jeg hadde klart å kommet meg gjennom en fødsel, ja da skulle jeg klare alt i hele verden. Som mamma må du være superhelten til barnet ditt. Du må vise at det ikke er farlig å for eksempel gå til tannlegen eller å ta sprøyter. Jeg HATET og er enda ikke glad i noen av delene. Men hver gang jeg for eksempel må inn å ta blodprøver så tar jeg Adrian med meg inn for å vise at det går helt fint. Så jo, jeg har nesten klart å få meg selv til å forstå at det faktisk ikke er farlig med de der små blodprøvene jeg tar noen få ganger i året.

Jeg har også for eksempel alltid vært et medmenneske. Jeg har alltid hørt på hva andre sier og klart å satt meg inn i andre sin situasjon. Men nå etter at jeg ble mamma har jeg blitt ekstrem på akkurat dette. Hvis jeg for eksempel ser en film hvor to kjærestepar får et lite barn sammen. Ja da kan jeg begynne å gråte. Da gråter jeg fordi jeg husker så godt da lille Adrian kom til verden. Vi var verdens lykkeligste foreldre og elsket vår lille familie. Det var en helt ubeskrivelig følelse som da kommer snikende tilbake i kroppen. 



Og ikke minst døden. Før tenkte jeg ikke på døden i det hele tatt. Jeg har selvfølgelig aldri hatt lyst til å dø, men dette var ikke noe jeg ofret en tanke på. Men etter at jeg fikk barn så må jeg ærlig innrømme å si at jeg er blitt redd for døden. Døden og livets gang skremmer meg. At jeg, foreldrene mine, søstrene mine og ikke minst alle jeg er glade i skal dø, det er noe jeg kan komme på å være lei meg for på en dårlig dag. Jeg har ikke lyst til å dø, jeg vil være her med Adrian for alltid. Jeg vil være hans superhelt helt til han blir gammel. Kall det dødsangst eller kall det noe annet, døden er vertfall skremmende synes jeg!

Så det er faktisk flere ting som har forandret seg etter at jeg ble mamma. Jeg har blitt en annen person og det er absolutt denne personen jeg vil være. Derfor er det veldig viktig for meg at jeg er oppegående og klar med masse ny energi på søndagene når jeg får han hjem slik at jeg kan være hans superhelt <3 



 


1 kommentar


Pernille

14.08.2016 kl.13:26

Å ha et barn rundt seg er noe helt spesielt ♥ Selv jobber jeg i barnehage og har unger rundt meg hele tiden. Men jeg må si jeg gleder meg til den dagen når jeg selv blir mamma :)






bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde