Gloser på heslestajonen


16.08.2016 kl.07:58


God morgen alle sammen!

 

I dag er jeg nesten litt overrasket over meg selv, gjett hva!? jeg våknet av meg selv 05.30 og har vært våken siden. Ikke aner jeg hvorfor da jeg i tillegg slet med å få sove i går. Jeg føler meg faktisk veldig opplagt, noe som er utrolig herlig. Nå er vi akkurat ferdig med en kjempe god frokost som jeg tenkte jeg kunne publisere for dere en annen dag når det er på tide med ett matrett innlegg igjen. 

Trøttende tenker kanskje noen, men jeg synes at jeg hadde en kjempe koselig morning da Adrian også våkne ved siden av meg. Han kom labbene inn i 03 tiden i natt og ville sove med mamma, kjempe herlig! Jeg elsker aldere han er i nå. Han forstår så utrolig mye, ja nesten alt. Det er nå jeg kan begynne å lære han ting, noe som er veldig interessant. Allerede nå har jeg prøvd å innført en "regel" som sier at han skal bære bort tallerkenen sin og å kaste restene i søppelet etter hvert måltid. Selvfølgelig tenker jeg at han er liten, så jeg er åpen for å gjøre det for han, men dette er noe han synes er kjempe kjekt! Når han er ferdig kommer han strålende tilbake for å ta 'high five' med meg.

I veldig tidlig alder lot jeg han være med på forskjellige ting i leiligheten. For eksempel så har han prøvd ut å vask gulvet, vaske klær, henge opp klær, tørke støv, rydde osv. Før hang han etter buksene mine nærmest når jeg gikk rundt og tørket støv. Det var da jeg forsto at barna ikke har vondt av å få være med på husarbeid uansett alder. Jeg ga han en klut og satte han i gang i vinduskarmene. Smilet på han når jeg ga han skryt etterpå kommer jeg aldri til å glemme. Han strålte! Nå er han i en alder hvor det å vaske klær er veldig interessant av alle ting. Han blir sint hvis ikke han får ta klærne inn i maskinen, noe som for meg virker litt ulogisk. Men allikevel så lar jeg han gjøre det. Så lenge jeg ikke føler at jeg har laget regler om at han må gjøre dette i en alder av 2 år så synes jeg faktisk at det er greit. Han synes jo dette er kjempe kjekt. Det har blitt en slags lek på en måte. Ikke minst så får jeg også gjort husarbeid uten at han synes at det er kjedelig.

Hva synes dere om å sette barna i arbeid i tidlig alder? 




 

Tilbake til alderen hans så synes jeg at det er så morsomt. Han kan komme til meg og si albhruhscmdiiffndls'tante Hanne'. Alt jeg forstår er liksom bare tante Hanne. Tidligere merket jeg at han var litt usikker og kanskje litt redd for å gjøre feil. Han sa utrolig lite veldig lenge. Etterhvert så begynte jeg å spisse ørene mine og gjette meg litt frem til hva han skulle frem til. Av og til traff jeg og da så jeg bare at ansiktet hans strålte av glede! Endelig noen som forsto han liksom. Etter den tid har han jabbet i ett! Å følge utviklingen til et lite barn er helt utrolig. Det går så innmari fort! Enkelte dager kan jeg sitte å snakke med for eksempel min mamma, og da kan vi komme til å høre at han sitter å hermer etter det vi sier. Så nå er jeg ganske sikker på at det nærmer seg kraftig denne her papegøye alderen som flere foreldre snakker om.

Ikke er jeg særlig god i engelsk, men da må jeg jammen meg ty til litt engelsk når jeg vil snakke om noe med noen som jeg ikke ønsker at han skal si videre eller få med seg. Selv har jeg også mine uvaner som mange andre hvor det kan komme ei glose eller to hvis jeg slår meg eller er ute i trafikken, dette er også noe som kan være litt skummelt. Jeg tror jeg hadde besvimt hvis han hadde lirt utav seg en glose på for eksempel helsestasjonen. Heldigvis er dette noe som sjeldent skjer og som det derfor er liten sjans for at kommer til å skje. Men det er absolutt noe som alle foreldre må ta tak i og spesielt i denne alderen.

Barna våre er noen små, søte men også litt rare skruer vil jeg si. De finner på det mest utenkelige og kan komme på å si noe som du ikke hadde kommet på i din villeste fantasi. Jeg har flere kjekke år igjen sammen med Adrian hvor han skal gjennom nye og utfordrene faser i livet. Jeg kan ikke annet enn å glede meg! <3



 

 


0 kommentarer








bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde