Gloser på heslestajonen


16.08.2016 kl.07:58


God morgen alle sammen!

 

I dag er jeg nesten litt overrasket over meg selv, gjett hva!? jeg våknet av meg selv 05.30 og har vært våken siden. Ikke aner jeg hvorfor da jeg i tillegg slet med å få sove i går. Jeg føler meg faktisk veldig opplagt, noe som er utrolig herlig. Nå er vi akkurat ferdig med en kjempe god frokost som jeg tenkte jeg kunne publisere for dere en annen dag når det er på tide med ett matrett innlegg igjen. 

Trøttende tenker kanskje noen, men jeg synes at jeg hadde en kjempe koselig morning da Adrian også våkne ved siden av meg. Han kom labbene inn i 03 tiden i natt og ville sove med mamma, kjempe herlig! Jeg elsker aldere han er i nå. Han forstår så utrolig mye, ja nesten alt. Det er nå jeg kan begynne å lære han ting, noe som er veldig interessant. Allerede nå har jeg prøvd å innført en "regel" som sier at han skal bære bort tallerkenen sin og å kaste restene i søppelet etter hvert måltid. Selvfølgelig tenker jeg at han er liten, så jeg er åpen for å gjøre det for han, men dette er noe han synes er kjempe kjekt! Når han er ferdig kommer han strålende tilbake for å ta 'high five' med meg.

I veldig tidlig alder lot jeg han være med på forskjellige ting i leiligheten. For eksempel så har han prøvd ut å vask gulvet, vaske klær, henge opp klær, tørke støv, rydde osv. Før hang han etter buksene mine nærmest når jeg gikk rundt og tørket støv. Det var da jeg forsto at barna ikke har vondt av å få være med på husarbeid uansett alder. Jeg ga han en klut og satte han i gang i vinduskarmene. Smilet på han når jeg ga han skryt etterpå kommer jeg aldri til å glemme. Han strålte! Nå er han i en alder hvor det å vaske klær er veldig interessant av alle ting. Han blir sint hvis ikke han får ta klærne inn i maskinen, noe som for meg virker litt ulogisk. Men allikevel så lar jeg han gjøre det. Så lenge jeg ikke føler at jeg har laget regler om at han må gjøre dette i en alder av 2 år så synes jeg faktisk at det er greit. Han synes jo dette er kjempe kjekt. Det har blitt en slags lek på en måte. Ikke minst så får jeg også gjort husarbeid uten at han synes at det er kjedelig.

Hva synes dere om å sette barna i arbeid i tidlig alder? 




 

Tilbake til alderen hans så synes jeg at det er så morsomt. Han kan komme til meg og si albhruhscmdiiffndls'tante Hanne'. Alt jeg forstår er liksom bare tante Hanne. Tidligere merket jeg at han var litt usikker og kanskje litt redd for å gjøre feil. Han sa utrolig lite veldig lenge. Etterhvert så begynte jeg å spisse ørene mine og gjette meg litt frem til hva han skulle frem til. Av og til traff jeg og da så jeg bare at ansiktet hans strålte av glede! Endelig noen som forsto han liksom. Etter den tid har han jabbet i ett! Å følge utviklingen til et lite barn er helt utrolig. Det går så innmari fort! Enkelte dager kan jeg sitte å snakke med for eksempel min mamma, og da kan vi komme til å høre at han sitter å hermer etter det vi sier. Så nå er jeg ganske sikker på at det nærmer seg kraftig denne her papegøye alderen som flere foreldre snakker om.

Ikke er jeg særlig god i engelsk, men da må jeg jammen meg ty til litt engelsk når jeg vil snakke om noe med noen som jeg ikke ønsker at han skal si videre eller få med seg. Selv har jeg også mine uvaner som mange andre hvor det kan komme ei glose eller to hvis jeg slår meg eller er ute i trafikken, dette er også noe som kan være litt skummelt. Jeg tror jeg hadde besvimt hvis han hadde lirt utav seg en glose på for eksempel helsestasjonen. Heldigvis er dette noe som sjeldent skjer og som det derfor er liten sjans for at kommer til å skje. Men det er absolutt noe som alle foreldre må ta tak i og spesielt i denne alderen.

Barna våre er noen små, søte men også litt rare skruer vil jeg si. De finner på det mest utenkelige og kan komme på å si noe som du ikke hadde kommet på i din villeste fantasi. Jeg har flere kjekke år igjen sammen med Adrian hvor han skal gjennom nye og utfordrene faser i livet. Jeg kan ikke annet enn å glede meg! <3



 

 


0 kommentarer



Vil du bli ukens blogg !?


15.08.2016 kl.17:17


God dag ettermiddag alle sammen!

 

Sist uke begynte jeg med innleggene som jeg kaller for UKENS. I UKENS innleggene skriver jeg rett og slett et referat av uken som har gått. Sist uke leste jeg en hau med nye blogger for å finne hvem jeg syntes var ukens blogg. Jeg var innom utrolig mange kjekke blogger som jeg er sikker på at du også hadde likt! Denne uken vil jeg gjøre det samme for så å kåre en ny ukens blogg på søndag.

Så hvis du har en blogg eller kjenner noen som har en blogg du synes er så bra at du vil at den skal få mer lesere så skriv det i kommentarfeltet. Det er så utrolig mange flotte blogger her på blogg.no som ligger alt for langt nede på listen kun på grunn av stor pågang. Disse bloggene vil jeg hjelpe med å få høyere opp på listen. 

Som sagt så er alt du trenger å gjøre å skrive en kommentar i feltet under her om hva bloggen din handler om så skal jeg gledelig ta en titt.

Ha en fortsatt strålende dag <3



 


1 kommentar



Dette er grunnen til at jeg ikke gidder


11.08.2016 kl.07:56




God morgen alle sammen!

 

Nå sitter jeg godt rullet inn i teppe på sofaen og prøver å tenke ut hva vi skal bruke denne dagen på. Jeg er veldig trøtte etter å ha lagt meg seint. I går kveld var jeg så heldig at søsteren min ville hjelpe meg med å sitte barnevakt slik at jeg kunne gå på kino med venninnene mine. Det var utrolig gøy å komme seg ut litt!  

Nå er jeg en liten tur innom bloggen for å minne dere om UKENS blogg. Hver søndag trekker jeg en "vinner" som jeg legger ut bloggen til. Jeg skriver litt om bloggen i håp om at andre også klikker seg inn for å sjekke den ut. Det er så utrolig mange gode bloggere der ute som ligger langt nede på listen kun på grunn av stor pågang på blogg.no. Derfor tenker jeg at vi bloggere må stå sammen å dele litt på leserne våre. Jeg bryr meg ikke om jeg ligger langt oppe eller nede på listen, men jeg bryr meg om at jeg har noen som faktisk vil lese det jeg skriver. Nå har jeg begynt å få mange faste lesere, noe som er utrolig gøy! Det er så utrolig mye kjekkere å skrive og ikke mist så er det også mye lettere å åpne seg når jeg vet at folk leser det jeg skriver og ikke minst også kommenterer.

Jeg har sett flere bloggere som skriver at du er nødt til å klikke deg inn på facebook sidene deres å like denne for å bli med i trekningen. Dette er av og til grunnen til at jeg ikke gidder å være med i slike konkurranser. Kanskje er det en blogg som ikke er av mine interesser i det hele tatt men som kjører slike konkurranser. Alle blogger fanger ikke alle slik er det bare. Hvis du klikker deg inn så vil du jo få et pling hver gang denne bloggeren legger noe ut på facebook siden. Så det at du er nødt til å gjøre det for å være med er ikke eelt min greie og derfor har jeg valgt at du her i min konkurranse bare trenger å skrive i kommentarfeltet at du vil bli med og litt om hva bloggen din handler om. Så skal jeg ta turen innom å lese litt på alle sammen! Men har du lust så er du selvfølgelig hjertelig velkommen inn i facebook gruppen til bloggen min også. Her legges alle innlegg ut. Skulle dette være av interesse kan du klikke deg inn HER.

 

 

Senere kommer det flere innlegg så vi ses da! Ha en fortsatt flott morning så lenge<3


0 kommentarer



Vil du bli ukens blogg !?


08.08.2016 kl.12:20




Som dere kanskje har fått med dere så har jeg startet med UKENS hver søndag. Her skriver jeg alt ifra ukens middagsrett, treningstips, musikk, aktivitet, opptur osv. Men det jeg også skriver er UKENS blogg. Jeg har valgt å ha ukens blogg fordi jeg er en person som leser blogger. Jeg har kommet over flere som er ganske langt nede på lisen men som er veldig bra! Disse bloggene vil jeg få opp på listen slik at flere får lest disse fantastiske innleggene flere legger ut. 

Er du en blogger og ønsker flere lesere så skriv kort i kommentarfeltet om hva bloggen din handler om. Ut ifra dette så skal jeg hver søndag fremover skrive hvem som blir ukens blogg!

Hvem vet, kanskje er det din blogg som kommer frem! 

 

Jeg krysser fingrene for akkurat DEG! <3


5 kommentarer



Jeg er en isdronning og jeg SKJEMMES!


24.07.2016 kl.22:26





Okey folkens, jeg SKJEMMES over meg selv! Den siste tiden har ikke blitt slik jeg tenkte i det hele tatt og nå trenger jeg deres hjelp! Nå om sommeren er det helt umulig å holde på dietten. Jeg er en isdronning og spiser vertfall en is om dagen om ikke flere. Denne her såkalte dietten som jeg har skrevet til dere at jeg går på har falt helt bort de siste dagene noe som jeg hater. Jeg går rundt og føler på en dårlig samvittighet ovenfor både meg selv og dere. Jeg har tidligere skrevet hvilken diett jeg går på, dette innlegget kan dere lese HER.

Noe av grunnen til at jeg begynte å blogge var jo for å prøve og overfør min daværende motivasjon videre til de som måtte trenge det. Jeg var superflink en periode med både mat og trening. Jeg gikk ned flere kilo og var i kjempe humør hver eneste dag. Jeg følte meg så fresh! Nå føler jeg meg bare lat og oppblåst her jeg sitter.. Men nå har jeg funnet ut at det er nok. Nå mener jeg det!

Det er her jeg må komme til å bruke dere. Jeg kommer med jevne mellomrom nå fremover til å legge ut alt hva jeg spiser på en dag slik at jeg selv holder meg til kaloriene, men også slik at dere kan henge dere på hvis dere vil! 

Når det gjelder treningen så har treningspartneren og barnevakten vært på ferie. Tynneste unnskyldningen i verden! haha!! Men nå er det stopp på unnskyldningene folkens. Nå skal jeg ut å trene annen hver dag uansett vær og jeg skal opp til flere dager i uken vise dere bilder av hva jeg har trent. Vil dere være med så heng dere på! Skriv til meg på facebook, mail eller her på bloggen hva dere trener. Jeg tar gjerne i mot tips fra dere.

I tillegg kommer det oppdateringer 1 gang i måneder med bilder av kroppen min. Jeg ønsker å se forskjell så dette er noe jeg nå blir nødt til å gjennomføre da jeg ikke har lyst til å legge ut bilde av at jeg blir større og større. Så i morgen kommer det første bildet som blir utgangspunktet som jeg går ut ifra. I morgen kommer også en oversikt over alt maten jeg har spist og ikke minst treningsøkten.

I fra og med i morgen av så starter det, nå er det ingen vei tilbake!

 



 


2 kommentarer



Hvorfor er vi nordmenn så utrolig dårlige!?


23.07.2016 kl.09:50




God morgen alle sammen! 

 

Nå sitter jeg med den styggeste dulten du noen gang kan tenke deg på hodet og ser på mummitrollet med Adrian. I natt slet jeg veldig med å få sove, kanskje grunnet varmen? Vertfall så er jeg stuptrøtt! Hvordan går det med dere i denne tropevarmen vi har om nettene? Det er jo helt forferdelig å sovne synes jeg!

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen med en stor kopp kaffe og tenker på hva jeg vil skrive med dere om. Det er et tema jeg har tenkt litt på i det siste og dette er et tema som er utrolig viktig. I tillegg er det et utrolig enkelt tema men som vi mennesker spesielt her i Norge er utrolig dårlige på. Jeg snakker nemlig om skryt og komplimenter. 

Når jeg tenker på komplimenter så tenker jeg på skryt og positive kommentarer rettet mot andre personer. Komplimenter kan være rettet til både noe man gjør, men også til hvordan man ser ut. Komplimenter er noe positivt. Alle liker å få høre at de ser bra ut eller er flinke til noe. Så da kommer det store spørsmålet som jeg lurer litt på.

Hvorfor er vi så utrolig dårlige dårlige på å gi komplimenter til andre mennesker? Jeg vet bare hvilken følelse jeg får når noen sier noe fint til meg. Jeg føler meg spesiell hvis noen legger merke til at jeg kanskje har pyntet meg litt ekstra til en anledning. Kommer noen som jeg bryr meg om og sier at jeg er fin eller flink så blir jeg glad og jeg får lyst til å kle meg opp å piffe meg litt ekstra opp flere ganger. Men det som er så teit er at selv om at jeg får denne følelser så er jeg selv utrolig dårlig på å gi komplimenter. 



 

Nå skal jeg ikke gre alle under en kam å si at alle er like elendige, men vi mennesker i Norge er faktisk alt for dårlige til å gi andre komplimenter. Det er ikke mange som tar seg tid til å si til medmennesker at de var ekstra fine på håret i dag eller at akkurat den jakken så smashing ut på deg. Alle har så utrolig godt av å få høre at de ser bra ut. Til og med flere kjærestepar synes jeg er for dårlige. De er som oftest flinke de første månedene så dabber det av etter hvert. Men hvorfor er det slik? Er det slik at vi bare skal gi komplimenter når vi er nyforelsket? Dette er jo noe som vi burde holde på? Hvilken kjæreste vil ikke høre fra den andre parten at han eller hun legger merke til han eller henne? Dette tror jeg kan ha stor betydning i et forhold.

Det som også er litt rart er at vi mennesker har en tendens til å ta dette med komplimenter ille opp. Mange av oss begynner å tenke helt omvendt hvis noen kommer bort å for eksempel sier at vi har fine klær. Vi prøver med det samme å finne ut om denne personen er ironisk. Vi mistenkeliggjør komplimenter, HVORFOR? 

8 hender holder hverandre i ring

 

Og hvordan er vi til å ta i mot komplimenter fra andre? Jeg elsker å få komplimenter men jeg er utrolig dårlig på å få dem. Dette har jeg også sett i flere tilfeller noe som får meg til å tenke på at om dette kan ha noe med det at vi nordmenn er redde for å virke selvopptatt. Jeg tror vi er redde for å si oss enige i at vi for eksempel er flotte på håret. Men hvor er vi det? Jeg vet med meg selv at det er mye kjekkere å gi komplimenter hvis jeg får en fin reaksjon på det jeg sier. Hvorfor heller ikke si "ååå synes du det? Tusen takk" eller "tusen takk! Jeg har akkurat kjøpt denne jakken og er utrolig fornøyd!". Det er så utrolig mye kjekkere å gi komplimenter hvis man får et skikkelig svar så dette er noe å huske på.

 

På bloggen skriver jeg en del om kroppspress. Komplimenter er noe som jeg synes går under temaet kropppress og det er fordi at komplimenter kan være med å gjøre at en person føler seg bedre. En person kan få bedre selvfølelse og selvtillit ved å få komplimenter. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så ser jeg bare positive ting meg å gi andre komplimenter. Å si at andre er pene eller flinke til noe er bra og noe alle bør gjøre! Så jeg oppfordrer deg til å gå ut på gaten, til venner eller til familie og si høyt hva du tenker om for eksempel den råkule sveisen de kanskje har stresset med eller de utrolig flotte og matchende klærne de har tatt på seg idag. Hvis du gjør dette så tror jeg nok at ikke bare den personen vil føle seg bedre men også deg selv. Det å se at folk stråler av det du sier er veldig kjekt å se. 

Jeg elsker vertfall å se at jeg gjør andre glade så dette er noe jeg kommer til å bli mye flinkere til! 



 


4 kommentarer



Vil du kontakte meg?


17.07.2016 kl.19:16


Nå har jeg blogget en liten stund og synes derfor det er på tide med et kontakt innlegg. Det vil si at hvis du har spørsmål rundt dette med donormamma/barn eller bare vil prate om kroppspress, trening eller mat så kan dere skrive til meg på facebook eller mail. Hvis dere vil følge meg via bilder på instagram så er dette også selvfølgelig bare gøy. Ikke vær redde for å ta kontakt, jeg setter meg gjerne ned en kveld og snakker med dere, bare kjekt!

Facebookgruppe ---> HER

Facebookprofil ---> HER

Instagram ----> HER

Mail: Marita-ha@live.no

 



 

 


0 kommentarer



En hyllest til mine nærmeste<3


14.07.2016 kl.15:18


Som dere sikkert vet så er jeg alenemamma og det er i denne forbindelsen at jeg ville skrive en liten hyllest til mine nærmeste. For uten min fantastiske familie så ville det aldri gått. Etter bruddet var jeg langt nede men allikevel ville jeg være der for Adrian. Det var utrolig vanskelig å være en god mamma når jeg ikke klarte å føle meg som en god person en gang. Men familien min var der for meg hver eneste dag og hjalp meg med å invitere oss på middag, ha Adrian i bare en time og to slik at jeg kunne ta en hvil pga søvnløse netter, invitere oss på spillkvelder og lignende slik at jeg skulle tenke på andre ting. 

Nå når vi måtte flytte så ble vi invitert hos min mamma til å bo der i mellomtiden noe som jeg setter så utrolig stor pris på. Mamma har ikke det største huset. Hun har et som passer perfekt for henne og søsteren min. Så det at hun åpner dørene og lar meg og Adrian komme der å bo er for meg helt sykt. Jeg er så glad for at akkurat hun er min mamma. Min mamma har stilt opp fra dag 1 og da tuller jeg ikke. Jeg husker så godt når Adrian bare var noen få dager gammel. Vi hadde prøvd absolutt alt i flere dager for å få han til å sove. Hver kveld gikk vi ifra kl 19-04 om natten. Jeg var så sliten at jeg gråt. Men mamma kom både tidlig om morningene men også mitt på nettene for å hjelpe til. Har ikke jeg en supermamma så vet ikke jeg. At hun orket å gå på jobb for så å komme til det kaoset som var hjemme hos oss de første dagene det fatter jeg ikke.

Ikke minst så har Adrian verdens beste tanter! Han har to tanter på min side som er veldig glad i han, noe som de er veldig flinke til å vise. Hver eneste dag går han å snakker om tantene sine til meg. De var også heltene mine i begynnelsen etter bruddet og hjalp meg med både det ene og det andre. De fikk meg til å forstå at jeg hadde hele familien i ryggen og at alt kom til å gå helt fint med tiden. De har hjulpet meg med barnevakt slik at jeg har kunnet gå på kveldsskole, de har tatt han med på turer for meg slik at jeg har kunnet gått på møter slik at han har slippet å være med på slike kjedelige ting. Jeg er så glad for at de er mine søstre og jeg er så uendelig glad for at dere er tantene til min sønn <3

I dag skal vi til en plass her i Stavanger å grille med familien til damen til pappa. Hun og hennes familie er også veldig flinke til å samle familien å ha kjekke stunder sammen. Dette er ikke bare noe jeg liker, men det er også noe barna elsker. Adrian elsker å få være rundt andre barn, grille pølser, springe rundt, sparke ball osv. Disse dagene er også noe som vi absolutt trenger av og til. Rett og slett et lite avbrekk fra de helt normale dagene som til tider kan bli litt kjedelige. Så vi gleder oss masse til dagens grillings med familien!



Bildet er hentet fra google

Det er vanskelig å vise hvor takknemlig jeg er. Uten dere så hadde jeg aldri vært der jeg er nå i dag. Når det kommer til meg og Adrian så kunne jeg vært mer selvsikker enn det jeg er. Nå vet jeg med meg selv at jeg fint klarer å ta vare på han uten en partner. Jeg og han klarer oss helt utmerket om ikke enda bedre faktisk! 

Så det jeg prøver å si er tusen hjertelig takk for at dere hjalp meg på den tiden jeg absolutt trengte det. Jeg har gått ifra å være så langt nede at jeg ikke forsto hvordan vi skulle klare oss til at jeg nå sitter og har stålkontroll og koser meg i mammarollen selv uten en partner. Dere er best og jeg vet at Adrian elsker dere! Han er heldig som har er så flott familie i ryggen <3

 

Noe som også var et stort problem en stund var dette med strekkmerker. I kveld kommer det et personlig innlegg om meg og mine strekkmerker så følg med! Som jeg har nevnt tidligere så har jeg en facebook side som heter donormamma. Her legges alt av innlegg ut. Her kan du legge deg, venner,familie og bekjente til!

Ses i kveld dag kjære dere <3 ha en fortsatt flott dag!

 


2 kommentarer



husarrest!


10.07.2016 kl.21:45


Som jeg skrev tidligere så var det jeg som sto bak bloggen morogmamma.blogg.no. Der skrev jeg en gang et innlegg som handlet om at jeg var imponert over alle alenemødrene der ute. Jeg har sett så utrolig mange tilfeller hvor alenemødre kjemper seg gjennom dagen for å gjøre absolutt alt for at barnet skal ha en perfekt dag. Jeg merker store forskjeller etter at jeg ble alene med Adrian, både på godt og vondt. 

1. Det jeg har merket det mest på må være kveldene. Han har alltid lagt seg klokken 19.00 og gjør enda det. Det vil si at jeg er låst fra da av. Rett og slett husarrest. Da har jeg ikke andre valg enn å sitte inne. Så hvis jeg skal i butikken eller skulle ha vært å fikset noe så må alt dette skje før da. Noen kvelder kan det være veldig herlig med bare fred og ro etter en hektisk dag. Men det er flere kvelder hvor jeg holder på å krype ut av mitt eget skinn. Da sitter jeg å tenker på alt jeg skulle ha gjort. Heldigvis ordner det seg somregel dagen etterpå.

Jeg er også heldig og får en del besøk av både venner og familie, noe som hjelper veldig! I kveld har jeg for eksempel hatt besøk av ei god venninne. Jeg og Adrian laget eplekake tidligere på kvelden som vi koste oss med når hun kom. Nå har hun akkurat gått så nå sitter jeg her med dere og ser for meg en rolig kveld videre. 

2. Noe positivt med å være alene med han må være at jeg føler vi får sterkere og sterkere bånd for hver dag. Vi går såpass mye oppi hverandre, og vertfall nå når jeg har han hjemme hele dagene før barnehagestart. Vi har lange måltider sammen, lange og rolige turer i hans tempo, kreativitets dager hvor vi lager ting og ikke minst morgenstundene vi har sammen under dyna inne i sofaen foran tven. Alt dette er noe som får meg til å føle meg heldig. Det er uten tvil han som har fått meg opp å gå igjen etter bruddet. Han får til å tenke at vi to kan få til hva som helst. Ingenting er så vanskelig at det ikke går an. Han er motivasjonen min, han er det kjæreste jeg har, han er rett og slett livet mitt.



Dette med å være alenemor er noe som jeg vil komme til å skrive mer om. Jeg går gjennom flere ting hver eneste dag som andre ikke opplever på samme måte. Jeg har begynt å tenke på hva som vil skje og hvilke forandringer som kan komme til å komme når jeg en gang treffer meg en ny kjæreste. Mer om dette skriver jeg i et innlegg i morgen så følg med! 

 

ha en fortsatt herlig kveld <3

 


0 kommentarer



Jeg utfordret meg selv


06.07.2016 kl.16:01



 

Det å være alenemamma er noe jeg kommer til å skrive en del om her på bloggen. Det finnes mange negative sider med å være alene med han men det finnes også dobbel så mange om ikke enda flere positive sider. En av tingene jeg elsker med det er at vi har så utrolig mye alenetid. Vi storkoser oss i hverandres selskap! Jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å våkne opp med han nesten hver eneste dag. Han er somregel strålende fornøyd men når vi er alene så er ingenting bedre. Da har vi bare hverandre å forholde oss til noe som passer oss perfekt.

I fjor sommer gikk jeg og moren til Adrian fra hverandre noe som vil si at dette er den første sommeren jeg og Adrian får alene. Jeg var veldig i tvil på hvilken ferie jeg skulle ta han med på.I fjor prøvde vi ut syden noe som var veldig kjekt. Men igjen så følte jeg ikke at Adrian fikk så mye ut av det. Han fungerte greit i varmen, men allikevel så sitter jeg igjen med en følelse at han ikke kommer til å huske noe av det og at han da like så greit kunne reist for eksempel innenlands. 

I år valgte jeg derfor en innenlands tur! Turen gikk til Kristiansand, barnas by! Her lå vi på Thon Hotell, det som også blir kalt barnas hotell. Her anbefaler jeg dere med barn å reise til. De hadde laget til et stort lekerom med alt ifra kino, sykler, biler, lekehus, tegnebord osv.. Der var det barn i alle aldre som lekte sammen. De eldre barna var kjempe flinke til å inkludere de yngre så alle storkoste seg. Rommene var også helt greie ++, servicen var helt utrolig bra, herlig oppvarmet badebasseng osv. Hotellet lå med kort avstand til et stort kjøpesenter hvor vi var og spiste de fleste dagene. Her var det også masse leker som Adrian koste seg med.



Den første kvelden når Adrian hadde lagt seg satt jeg på dataen å forhåndsbestilte billetter til dyreparken, forskjellige aktiviteter og show inne i parken og ikke minst badelandet. Dagen etter pakket vi sekken å dro. Først gikk turen til badelandet hvor vi storkoste oss! Vi tok vannsklier, badet og lekte med andre barn. I dyreparken var vi på togturer og forskjellige show. Vi gikk også å så på alle dyrene noe som var veldig interessant for Adrian. 

Det å reise alene med en 2 åring på ferie kom til å bli en utfordring i seg selv tenkte jeg. Selvfølgelig tok ting mye lengre tid enn hvis vi hadde vært to. Men jeg bestemte meg bare før vi reiste om at dette var hans ferie og at jeg skulle smøre meg inn med ett tykt lag med tolmodighet. Så turen alene gikk strålende! Vi fikk vært med hverandre bare meg og han i 5 dager. Vi badet, lekte, snakte, hørte musikk, gikk turer og rett og slett hadde en helt perfekt ferie!

Nå er det 1 uke siden vi kom hjem og Adrian snakker enda om sjiraffer og apekatter. Derfor er jeg overbevist om at jeg valgte rett ferie i år! 





 


0 kommentarer



Jeg er tilbake!


05.07.2016 kl.23:45




 

God kveld alle søte,fantastiske og flotte lesere der ute!

For de som ikke har følgt meg tidligere så kan jeg fortelle at jeg tidligere sto bak bloggen morogmamma.blogg.no. Det var en blogg jeg og min daværende samboer hadde sammen hvor vi ville skrive om det å være donorforeldre. For ganske nøyaktig ett år siden gikk vi fra hverandre og bloggen ble lagt ned. Men nå er jeg tilbake!

Jeg er tilbake med nytt bloggnavn, nye blogginnlegg, nye synspunkter og ikke minst enda mer nye spennende mål. 

 

 

Bloggen min kommer til å handle om:

 

Donormamma:

Jeg kommer til å skrive en del om det å være en donormamma og ikke minst alenemamma. Det er flere positive sider, men også noen negative sider som jeg kommer til å dele med dere. Det er flere der ute som er alene og ønsker barn, og det er også flere par av samme kjønn som ønsker barn men ikke vet hvordan de skal gå frem. Derfor kommer jeg nok også til å skrive litt om fremgagsmåten. 

Donorbarn:

Sønnen min Adrian som akkurat fylte 2 år begynner i barnehage nå i august. Nå er han ikke så veldig gammel så jeg tror nok ikke akkurat at han kommer til å få noen kommentarer på det å være et donorbarn av de andre barna enda. Men jeg er faktisk spendt på hvordan foreldrene til de andre barna vil komme til å se på dette og ikke minst personalet i barnehagen. Selv trodde jeg ikke at det var så mange med fordommer mot dette lenger. Men forrige gang jeg blogget så fikk jeg noen kommentarer som fikk meg til å åpne øynene. Nå vet jeg at det faktisk er noen der ute enda med fordommer, og jeg lurer på om noen av disse tilfeldigvis dukker opp nå de neste årene.

Mammakroppen:

Jeg kommer til å skrive en del om mammakroppen. Det er flere der ute som både har fått barn og som også ikke har fått barn som sliter med vekten og eller selvtilliten. Mange føler at de har prøvd absolutt alt av dietter og kurer uten hell. Jeg er en helt vanlig mamma. Jeg er ikke noe fitmamma i det hele tatt og kommer sikkert aldri til å bli det heller. Men jeg har i alle år slitt med selvtilliten når det kommer til nettopp dette med kropp og har derfor nå begynt å tatt litt tak i det. Jeg er ingen trening instruktør så jeg kommer bare til å skrive om det jeg har prøvd ut av trening og forskjellige øvelser og heller gi feedback på det for så å håpe at noen vil henge seg på! Jeg har som mål og komme meg i bedre form og jeg har som mål å endre selvtilliten til det motsatte. Så er du i samme båt så heng deg på! Vi kan klare dette sammen!

Mat og kosthold:

Jeg er som flere veldig glad i alt som er usunt. Jeg elsker sjokolade og elsker enda mer is. Hvis jeg spiser en middag som jeg synes er veldig god så stopper jeg ikke før jeg er så mett at jeg ligger å sutrer på sofaen etter på i nærmere 1 time. Dette er slik jeg er men dette er en jeg absolutt ikke vil være. Jeg har begynt å satt meg inn i dette med mat og funnet ut at mat er ganske interessant. Mat kan være så mangt og det trenger absolutt ikke å være nærmere 1000 kalorier for at maten skal være god og spennende. Jeg har begynt å følge med på hva jeg spiser og ikke minst hvor mye jeg spiser og funnet en grei balanse på det. Jeg er ingen kokk og skal ikke sitte her å fortelle at dere kan forvente dere flotte og avanserte middager. Men jeg kan prøve å forklare dere tanke måten min. Jeg har funnet en balanse hvor jeg kan spise hva jeg vil og enda gå ned i vekt.  På en uke gikk jeg ned -3 kg bare ved å endre maten, noe som fikk meg til å få opp øynene. Jeg kommer til å legge ut menyer og oppskrifter og tar gjerne også i mot av dere! 

 

Håper dere vil følge meg og ikke minst være med på å dele innleggene mine slik at flere der ute kan henge seg på med dette med mat, kosthold og trening. Som jeg skrev i ste så er det også flere der ute som lurer på dette med inseminasjon, donormamma og donorbarn. Kanskje sitter det noen der ute og klarer å fange opp denne bloggen hvis nettopp DU deler innleggene. Så del del del folkens! Tuuuusen takk på forhånd!!

*Bloggen er som dere kanskje ser og forstår under arbeid.. Jeg holder på og skal endre på utseende osv. Jeg var bare så ivrig med å starte igjen at jeg vil legge ut det første innlegget før jeg ble helt ferdig.*


2 kommentarer



bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde