Hvorfor ser ikke jeg det samme som du ser?


29.07.2016 kl.14:54


God dag alle sammen!

 

Idag startet dagen ganske så hektisk. Jeg og søsteren min sto opp med motivasjonen på topp. Vi hev i oss frokost og tok en økt med tabata-trening, noe som var ekstremt tungt! Men gud for en herlig følelse når du er ferdig. Jeg får så utrolig god samvittighet når svetten renner. Før har jeg aldri vært flink til å gå og se på meg selv i speilet. Jeg har alltid fått vemmelser av mitt eget selvbildet noe som ikke har vært lett å leve med.

Nå når jeg får såpass god samvittighet etter en god treningsøkt så er det så mye lettere å føle seg vell. Enda føler jeg meg ikke bra nok til å si at jeg synes selv at jeg er pen, men det går rette veien og selvfølelsen kommer mer og mer krypende. 


 

Noe jeg har tenkt en del på i det siste er dette med selvfølelse. Begrepet selvfølelse handler om hvor glade vi er i oss selv. Hvordan vi selv synes at vi ser ut og hvor fornøyde vi er med oss selv når det kommer til utseende. Når noen sier til meg at de ikke forstår at jeg selv sier at jeg er tykk så kan jeg ikke forstå hva de ikke ser. Hvordan går det an å ikke legge merke til de svære armene mine eller den store men flate rumpen min liksom? Men når jeg tenker på det så er det helt likt i fra min side. Når jeg ser på andre som klager over utseende deres så er det opp til flere ganger hvor jeg ikke har forstått hva de snakker om. Jeg kjenner flere som klager over stor mage, digre lår eller flat rumpe men som jeg ikke er enig med i det hele tatt. 

Jeg har også periodehvor jeg for eksempel kler meg opp og faktisk føler meg vell. Så går jeg kanskje på en fest eller bare på et besøk hvor folk tar bilder. Dagen etter våkner jeg og ser at disse bildene ligger på nettet og at jeg er på flesteparten av dem. Disse bildene har jeg opplevd flere ganger at jeg synes er drit stygg liksom. Da sitter jeg å husker hvor selvsikker jeg var den kvelden. Hvor vell jeg følte meg. Så ser jeg bildene og tenker " så jeg slik ut i går!?". Selvfølelsen raser med det samme og det er ikke lett å bygge den opp igjen.


 

Kjenner noen seg igjen? Det håper jeg virkelig ikke for dette er en veldig vanskelig følelse å sitte med. 

Men hvorfor er det slik at vi ikke ser det samme som vi ser på oss selv. Dette er noe jeg ikke har svar på men som jeg gjerne vil ha svar på. Hvorfor kjenner jeg så mange flotte jenter og gutter som ikke er fornøyde med seg selv men som jeg synes er kjempe flotte? Hvorfor ser jeg på meg selv som helt fæl til tider mens andre skriver til meg her på bloggen at jeg ser smashing ut? Smashing er ikke noe jeg selv ville kalt meg i min villeste fantasi en gang. 

 

Dette er et veldig rart tema, men også et veldig viktig tema. Jeg håper det ikke, men jeg tror faktisk at det er flere der ute som kan kjenne seg litt igjen i dette. Har dere noen konklusjoner så skriv i kommentarfeltet. Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening om dette.

 

Ha en fortsatt flott dag <3


0 kommentarer



Noen velger kirurgi mens andre velger.....


20.07.2016 kl.19:44


Hvilken type person er? Er du en person som liker å pynte deg? Liker du fine klær, høye hæler, voks i håret og masse smykker? Når det kommer til kroppspress så tror jeg nok dette kan være en hjelp for mange. Det er for eksempel flere som kanskje ikke føler seg vell noen dager og da kan kanskje sminke være en utvei for mange. Andre ganger kan det være å piffe opp håret når klærne ikke sitter helt som de skal. De som tenker mye på kroppen og på hvordan de ser ut tenker på slike merkelige ting som dette her. 

Det jeg også tror at mange kan gjøre for å kanskje føle seg litt mer vell med kroppen sin er å tatovere seg. Mange gjør det nok sikkert for at det er kult,fint eller for å lagre et minne på kroppen, men jeg er sikker på at det er flere der ute som tatoverer seg for å bære på en accessories for alltid. Det er mange som tatoverer seg på synlige steder slik at det alltid synes uansett hvilket klesplagg de velger. Jeg tror kanskje dette kan være en måte for dem å tenke på at alle andre heller ser på tatoveringen enn å legge merke til resten av kroppen. 

Når det kommer til dette så har jeg delte meninger. Jeg er en av de jentene som liker tatoveringer. Jeg synes det er fint men også ganske kult med masse tatoveringer. Men jeg er veldig for at du skal kunne skjule den i for eksempel jobb sammenheng. Jeg synes ikke at tatoveringer på hendene eller i ansiktet er fint, men hver sin smak om den saken! 

Selv har jeg 3 tatoveringer. Den ene tok jeg da jeg var 17 år gammel. Jeg var bare helt nødt til å få meg en tatovering, nesten samme hva det skulle være men jeg bare måtte. Så da tok jeg to sommerfugler og to blomster på leggen. Dette er vell den jeg kanskje treger mest på. Jeg pleier som regel aldri å trege på ting jeg gjør, jeg liker heller å stå for det jeg har gjort. Men jeg husker godt den tiden der hvor jeg prøvde å finne min plass i gjengen. Jeg hadde venninner som allerede hadde tatovert seg så dette var nok grunnlaget for hvorfor jeg absolutt måtte den gang. Jeg har flere minner bak akkurat denne tatoveringen, så det at jeg har den minner meg daglig på at jeg har blitt mye bedre til å like meg selv. Ikke minst så har jeg funnet meg selv. Jeg vet hvem jeg er og jeg vet hvem jeg vil være.

Etter at vi fikk Adrian så var jeg helt bestemt på at jeg nå skulle tatovere navnet hans en plass på kroppen. Jeg har alltid følt meg litt mannlig om dere skjønner. Jeg har en bred benbygning som får meg til å se så mye større ut en vennene mine synes jeg. Derfor ville jeg nå ha en tatovering som kunne hjelpe meg til å føle meg mer feminin. Når jeg var ferdig med tatoveringen var jeg kjempe fornøyd og det er jeg enda! Når jeg snur ryggen til å ser på den så føler jeg meg mer feminin og jeg synes også at selve tatoveringen er fin å se på.



Så jeg tror nok at det er flere der ute som tenker på tatoveringer når de ønsker å endre noe på seg selv. Noen velger plastisk kirurgi mens andre velger tatoveringer for å føle seg vell. Hvem er du som person og hvordan har du endret litt på deg selv eller hvordan kunne du tenkt deg å gjort det? Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening om dette! 

Jeg ser det er jenter og damer som er inne å kommenterer. Men som jeg skrev tidligere så vet jeg at gutter også går gjennom en periode i livet med kroppspress. Så heng dere på gutter. Skriv hva dere mener. Har dere tatoveringer så skriv hvorfor du tok dem og om dette kan ha noe med selvtilliten eller selvfølelsen å gjøre. I en av de neste dagene kommer et innlegg hvor jeg skriver om dette med gutter og kroppspress, så følg med! Kanskje kjenner du deg igjen?

 

Ha en fortsatt strålende kveld <3

 


0 kommentarer



Jeg legger meg under kniven


19.07.2016 kl.16:00



Bildet er hentet fra google


For eller litt i mot? Eller kanskje sterkt imot? Det er veldig mange forskjellige meninger rundt dette ekstremt omdiskuterte temaet, nemlig plastisk kirurgi. Jeg snakker om forstørring av lepper,rumper,pupper osv. Men også forminsking eller stramming opp av hud rundt lår,mage eller andre plasser på kroppen. Det er så mye du kan fikse på at det skremmer meg! Ingenting virker umulig for disse som utfører slike operasjoner. 

Som jeg skrev så er dette et veldig omdiskutert tema, ja kanskje noe av det som er mest diskutert rundt om på nettet. Noen har ekstremt sterke meninger rundt dette og føler av den grunn at de kan komme med frekke og direkte upassende kommentarer til personen som kanskje har valt å forstørre rumpen sin. Jeg tror nok at de som gjennomfører slike operasjoner nesten sliter mer med alle tilbakemeldingene enn selve smerten de har etterpå. Jeg hadde heller ikke blir overrasket om dette er blitt litt tabu. At folk rett og slett ikke alltid snakker offentlig om små operasjoner de har gjort for å rett og slett slippe dette.

Etter min mening så er jeg ekstrem til å tenke at det alltid er to sider av en sak. Jeg er ikke for operasjoner på flotte damer som ikke har noe å operere men som allikevel opererer seg for å ligne en kjendis eller for å få mer oppmerksomhet. Jeg synes det er feil å gjøre det mot kroppen for å få oppmerksomhet. Noen kan kanskje komme til å si at de gjør det på grunn av dårlig selvfølelse, at de rett og slett ikke føler seg fine. Men er dette virkelig grunnen?? Eller er det fordi de ikke føler seg fine NOK? For det tror jeg. Kanskje det kan være en litt sterk mening å gå ut med, men dette er noe som jeg tror. Jeg tror at det for mange er status og for eksempel ha rumpen til noen i kardashians familien.


Bildet er hentet fra google


Men som jeg skrev så har jeg også en side som sier at jeg er for operasjoner. Dette vil da si i noen tilfeller! I noen krise tilfeller. Hvis noen for eksempel har vært store og har klart å tatt av mange kilo, hvorfor skal ikke de da få lov til å operere vekk hud slik at de slipper å dra på alt dette her når de har vært så flinke? Eller hva med personer som har vært gjennom en fødsel? Kroppen forandrer seg ekstremt hos mange under en fødsel og mange kan slite med for mye her eller alt for lite andre steder. Det å gå ifra å være fornøyd med kroppen sin til å plutselig ikke kjenne igjen kroppen sin etter bare 9 måneder er noe som veldig mange kan slite med. Og hvorfor er det da ikke greit hvis de vil fikse litt på kroppen sin? 

Jeg har valgt å skrive om plastiske operasjoner på grunn av at jeg synes at det går under temaet kroppspress. Det må da gå under det temaet når noen opererer seg for å få større rumpe eller ikke føler seg fine nok for omverdenen? Jeg valgte også å skrive om det fordi jeg selv har tenkt å legge meg under kniven om noen år. Jeg høres kanskje veldig selvsikker ut her jeg sitter å skriver dette, men det er jeg ikke. Jeg er livredd for hva andre skal si og mene om dette men dette er noe jeg har tenkt på en stund nå. 

Grunnen til at jeg ønsker å legge meg under kniven er rett og slett fordi jeg ikke kjenner brystene mine igjen etter svangerskapet,fødselen og ammingen. Jeg er ikke en person som er opptatt av store og perfekt pupper. Jeg har aldri vært super fornøyd med dem, men jeg hadde aldri ha operert dem hvis det ikke hadde vært for at de ble enda mindre etter ammingen. Om ikke jeg føler meg så fin så er dette ingenting i forhold til det å ikke føle seg feminin. Nå når jeg også har begynt å trene så merker jeg det svært godt på puppene. De blir ikke akkurat større med tiden. Så planen min er å vente til jeg er ferdig med barn og heller fikse på det etterpå. Da tenker jeg selvfølgelig ikke store og flotte pupper som du kan se på at er silikon. Men da snakker jeg om en helt normal størrelse som vil komme til å passe til meg og min kropp. Jeg vil føle meg feminin, og hvis det er dette så må til så har jeg valgt at jeg kan trosse stormen og netthetsen rundt dette.


Bildet er hentet fra google
 

Dette var et innlegg med masse sterke meninger vil jeg tørre å påstå. Kanskje litt for sterke? Kanskje får jeg en reaksjon på noe av det men det får bare komme. Dette er et såpass omdiskutert tema at jeg er åpen for andre sine meninger hvis noen skulle ha noe å si. Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening rundt dette så legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet under! Jeg vil også høre dine venner, din familie og dine bekjentes meninger så hjelp meg med å dele innlegget <3

 

Ha en fortsatt strålene dag!

 

 

 


4 kommentarer



Det er en vondt følelse og ikke føle seg bra nok


18.07.2016 kl.08:59


God morgen alle fine lesere!

 

Idag har vi en herlig morning! Adrian er i kjempe bra humør noe som lett smitter over til meg. Nå har vi akkurat spist frokost sammen og nå leker han med den nye brannbilen han fikk av bestemoren i går når hun kom hjem ifra ferie. Jeg har vært med å lekt og valgte nå å gå og sette meg ned med frokostkaffen min som jeg er nødt til å ha. I denne annledning tok jeg opp dataen for å skrive litt med dere fininger. 

Det jeg vil begynne med å si er at jeg er blitt veldig glad i dere! Jeg legger merke til mine faste lesere og elsker at dere nå også har begynt å kommentere! Tror ikke dere aner hvor mye kjekkere det er å skrive når jeg faktisk får kommentarer på det jeg skriver. Jeg setter hver på en minste kommentar og prøver å svare på absolutt alt så godt jeg kan. Jeg har hele veien vært veldig for at dere ikke skal føle dere dumme hvis dere sitter med noen spørsmål ang noe jeg skriver om. Jeg har så lust til at dere skal føle dere såpass trygge på meg at dere kan spørre om hva som helst. I går skrev jeg et kontakt innlegg hvor dere som jeg skrev i går også ta kontakt via mail eller facebook hvis dere måtte ønske det.

Det som er så kjekt med å blogge er at jeg føler at jeg får så mange nye venner når jeg sitter å skriver til dere hver dag. Jeg deler veldig mye personlige ting som får meg til å føle at jeg stoler på dere. Som jeg skrev i tidligere innlegg så har jeg slitt en del å sliter enda med dårlige selvfølelse og selvtillit. Jeg er av de personene som ikke føler at jeg får til noe som helt og er heller ikke fornøyd med hvordan jeg så ut. Dette med å blogge og ikke minst det å få se at dere bryr dere hjelper meg daglig, det skal dere vite. Jeg føler meg ikke alene, jeg vet at dere er der. Men dette innlegget jeg skrev er et innlegg jeg ofte er inne å kikker på. Dette er et veldig personlig innlegg som r skrevet rett fra hjerte. Jeg får en liten klump i magen når jeg selv leser det og vertfall med tanke på at det også er flere der ute som sliter med akkurat dette, kanskje til og med deg? Innlegget kan du lese HER.



 

I dette innlegget skriver jeg om det å ikke føle seg bra på verken den ene eller den andre måten. Det å ikke føle at du ser bra ut, at du rett og slett er stygg. Det er ganske tungt å gå rundt med denne følelsen dette er noe som mange ikke forstår men som også kanskje mer enn vi aner forstår. Det er veldig mange mennesker som sliter med å se seg i speilet noe som er skummelt. I går kom jeg over noen tips som jeg vil dere med dere for å få en bedre selvfølelse og en bedre selvtillit. Kanskje dette er vidundertipsene? Ikke vet jeg, men her er de i vertfall?

 

  1. Det første du må gjøre, er å vite at du faktisk har negative tanker, og hva dine negative tanker er. Du kan ikke fikse det du ikke vet. Derfor må du VITE hva dine negative tanker er. Altså; du må gjenkjenne at tankene dine er negative. Når du klarer å ?se? ditt negative mønster og hvilke tanker som ligger i ditt mønster, ja da kan du gjøre noe med det. Har du tanker slik som dette:  ?Jeg er en dårlig person!? eller ?Jeg kan ingen ting!?? Da har jeg en god nyhet til deg. Dette er et tankemønster du har. Dette mønsteret skaper en følelse i deg. Og når du vet at du har disse tankene, så kan du endre dem. Tankene dine er ikke noe som er konstant. Tankene dine kan du endre, og du kan trene tankene dine til å ?tenke annerledes? enn de har gjort tidligere. Se på tankene dine utenifra. Se på dem som noe konkret som du kan TA på. Deretter kan du TA tankene dine ned, og endre dem til noe positivt. Når du tenker: ?Jeg er en dårlig person?, så TA ned tanken, og omdanne den til det du er bra på.
  2. Stopp å sammenligne deg med andre personer. Om du skal sammenligne deg med andre personer, så sammenligner du deg med det dem er god på. Andre personer fremhever sine fordeler, og det kan være fordeler de har jobbet mye med for å bli god. Dersom du skal sammenligne deg med andre personer, så vil du ikke kunne ta tak i deg og det DU er god på. Ta frem penn og papir. Skriv ned 10 ting du er god på. Deretter skal du skrive HVORFOR du er god til dette. F.eks: ?Jeg er god til å skrive fordi det skaper gode følelser hos andre mennesker og jeg hjelper dem til å få en positiv endring i livet sitt? eller ?Jeg er en snill mamma fordi jeg bruker god tid hver kveld sammen med min datter slik at vi får snakket sammen?.Mange synes det er utfordrende å skrive gode og positive ting om seg selv. Det er en treningssak, og det er noe du må trene på hver dag om du skal få den endringen du ønsker deg.
  3. Start livet ditt med dagen i dag! Veldig mange definerer seg ut fra hvem de var i går og det livet de har levd. Tro meg, jeg vet hva det vil si å leve i fortiden. Jeg har vært en mester i grubling og har angret på masse av det jeg har gjort. Jeg har gjort den største feilen av de alle: Jeg definerte meg selv ut hva jeg har gjort og tenkt tidligere i stedet for å være til stede her og nå. Gjett om det gikk et stor lys opp for meg da jeg skjønte at jeg kunne endre meg selv med å starte i dag. Jeg kunne restarte livet mitt. Jeg kunne ta tak i hvem jeg ønsker å være fra nå. Ja; akkurat nå! Jeg skjønte at jeg ikke trengte å leve ut fra fortiden, men at jeg kunne ta tak i å gjøre positive ting for meg selv og de rundt meg I DAG! OMG: det er SUPERFANTASTISK å leve akkurat nå. Det er såååå godt å bare være. Her og nå. Dette er også noe som krever massiv trening. Jeg har vært mester i å leve i fortiden eller i fremtiden. Jeg satte meg et nytt mål for noen år siden, og det var å leve i NÅTIDEN. Jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken at jeg kunne styre det. Lever jeg 100% i nåtiden hver dag? Nei, så absolutt ikke. Jeg tar meg selv ofte i å leve både her og der, men jeg trener på det hver dag. Og jeg blir bedre og bedre for hver dag, og det er utrolig godt å kjenne på mestringsfølelsen av å kunne bli god i å EIE tankene mine.

 

Jeg vet ikke hva du syntes, men jeg syntes det hørtes ut som noen gode tips! Jeg kjenner meg selv i noen av dem og vet at jeg er utrolig dårlig på mange av disse tingene. Dette er noe jeg skal prøve å ta tak i nå for å forhåpentligvis endre litt på tankemønsteret mitt. Håper disse kan hjelpe andre også! Er det noe jeg setter pris på når jeg skriver slike innlegg så er det om akkurat DU gidder å dele dette til dine venner,familie og bekjente! Tenk om du har ei venninnene eller ei i familien som sliter med akkurat dette. For henne kan det kanskje hjelpe å lese at andre også sliter med akkurat disse tankene. Så vær så snill å hjelp meg og dele <3

 

Håper dere får en fortsatt flott dag! Snakkes senere <3


1 kommentar



Mange jenter sliter i hverdagene


17.07.2016 kl.18:09


Vi vet alle om kroppspresset rundt kvinner som foregår nå og som har foregått veldig lenge. Vi ser både i filmer, reklamer og andre plasser i media at damer har tykt, langt og glansfullt hår. Ren og naturlig vakker hud og ikke minst en kropp i størrelse XS. Men dette er bare presset rundt dette med kropp. Det er også press rundt det å være flink til ting, kunne ting. Presset vises også når det kommer til utdanning og penger. Vi lever i en verden fult av press. Noen merker det nok bedre enn andre, men presset er der og jeg tror ikke det forsvinner med det første.

Men hvorfor er det slik? Hvordan har det blitt slik? Det er ikke ofte du ser for eksempel en dame i størresle L/XL med kanskje litt uren hud i reklamer. I filmer er det også somregel jentene i XS som spiller rollene som populære. Men hvorfor er det slik? Er det størrelsen på kroppen og utsende vi skal gå ut ifra når vi skal få oss venner? Ikke vet jeg, men slik burde det i tilfelle ikke være! 

Dette med kroppspress er noe som stresser meg. Jeg har sett så mange tilfeller av jenter i ung alder som sliter med tanken på seg selv og ikke minst av synet på seg selv. Unge flotte jenter med ikke ett kilo for mye på kroppen starter på dietter for å ta av flere kilo. Jeg blir helt frustrert når jeg ser dette jeg. Unge jenter skal være ute å få seg mange kjekke venner som liker dem slik de er enten om de er store eller små. Jeg tror folk har en tendens til å glemme litt ut at vi alle er mennesker. Ingen er like! Heldigvis spør du meg.. Tenk så kjedelig om alle hadde vært helt like, om alle var perfekt?

Men ordet perfekt er også noe jeg tenker på. Hvordan kan vi definere ordet perfekt? Hvorfor er det perfekt å ha tykt fint hår, lite sminke, store pupper,store lepper og dyre klær? Hvorfor er ikke ei jente med svart kort hår og er i størrelse XL perfekt? Hvem har bestemt hva som skal gå under kategorien perfekt? 

Men dette presset rundt utdanning og penger er også noe som folk legger merke til. De sier at aldri før har unge jenter merket presset så høyt som nå når det kommer til dette. Unge jenter bruker mye tid på skole for å få gode karakterer. Når de i tillegg har presset om kropp hengende over seg og i tillegg derfor skal trene så og så mange ganger i uken så blir det for mye. Vi er bare mennesker, vi skal ikke klare alt i verden. Vi har bare 24 timer i døgnet og har dessverre ikke tid til alt.

Jeg synes at vi jenter er veldig rare når det kommer til denne slags ting. Nå skal jeg ikke gre alle under en kam, derfor velger jeg å si at det er flere jenter som tenker alt for mye. Vi er så utrolig opptatt av hva alle synes istedenfor å tenke på hva vi faktisk er fornøyde med selv. 



Dette med press kommer nok alltid til å være en del av livene våre. Men jeg håper at det snart daler litt slik at vi klarer å fokusere på andre ting enn hva alle andre synes. Det vi jenter også glemmer litt ut tror jeg er at det også er et stort press rundt gutter. Guttene går også gjennom noen forferdelig perioder i livet fult av press. Gutter er ikke like flinke å snakke om slike ting slik som oss jenter. Men presset er der! Mer om gutter og press kommer i et annet innlegg.

 

Er dette noe dere tenker på? Hvordan takler dere presset vi møter på i hverdagene våre?

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet <3


0 kommentarer



Ikke fin nok og duger heller ikke til noe som helst


06.07.2016 kl.08:00


Tiden etter en fødsel er helt fantastisk og unik. Du har født ett barn som nå ligger tett inntil kroppen din og hører på hjerteslagene dine.Dette lille vesenet er nå fult og helt ditt og han eller hennes liv er nå i dine hender. Dette lille vakre barnet har ligget i mors mage i 9 måneder hvor det har fått med seg alt på utsiden, bare innen ifra. Ingen kjenner denne gravide kvinnen bedre enn nettopp denne babyen. For barnet er mammaen deres det vakreste menneske i hele verden og allikevel sliter flere mødre med både selvtilliten og dårlig selvfølelse. Hvorfor?

 

Forskjellen på dårlig selvtillit og dårlig selvfølelse er stor. Når vi snakker selvtillit så snakker vi om hvilken tro vi har på oss selv og troen på hva vi som mennesker kan få til. Hvis du er veldig flink til noe, som for eksempel en sport, da kan selvtilliten være god men allikevel så kan denne personen slite med dårlig selvfølelse. Selvfølelse går mer på det å være glad i seg selv og ikke minst våre meninger. 

Det er flere der ute som sliter med begge deler og dette er noe som skremmer meg. Jeg kan ærlig innrømme å si at jeg er en av dem som i flere år har slitt med både dårlig selvbilde og dårlig selvfølelse. Jeg har i alle år tenkt som mange andre at jeg ikke får til noe som helst. Ingenting går min vei. Jeg har alltid vært flink til å sette meg mål, både store og små mål. Problemet er at jeg aldri fullfører noen av dem. Det å gang på gang misslykkes gjør at jeg føler meg svak. Jeg føler ikke at jeg duger til noe som helst. Dette er en følelse som forsvinner ganske fort men som like fort dukker opp igjen bare enda sterkere neste gang jeg ikke fullfører. Jeg har heller aldri vært særlig fornøyd med hvordan jeg ser ut. Når jeg ser meg selv i speilet så ser jeg ingen flott person. Jeg ser en ung dame med ett stort hjerte, men jeg lar kropps-synet mitt komme i veien. Men det jeg ER fornøyd med er at jeg er klar over dette selv. Jeg vet at det er en helt idiotisk tankegang og jeg vet at jeg kan jobbe med dette. Men jeg vet ikke hvordan.. Dette er noe jeg har kjent på i alle år så dette er ikke noe som blir bedre over natten.

Men det er noe jeg har tatt meg selv i og som har hjulpet en god del for meg som jeg har lyst å dele med dere andre mødre. Her sitter flere av oss og tenker at vi ikke klarer noe som helst. Men vet dere hva, vi har født ett barn! Vi har bæret et barn i magen i 9 måneder og vi har også fullført en fødsel noe som for meg virket veldig umenneskelig når jeg selv lå fødte. Så det at vi ikke kan få til NOE som helst er noe jeg har tatt meg selv i etter at jeg fikk sønnen min. For akkurat det har jeg fått til, og akkurat det er jeg veldig stolt over. 

Noe som hjelper på selvfølelsen er for meg ikke fine, dyre klær eller en hau med hårprodukter. For meg er det Adrian. Om jeg er stuptrøtt og sitter i morgenkåpa med den styggeste dulten på hodet som du kan tenke deg, eller om jeg er super svett etter en lang treningsøkt så ser Adrian på meg med de vakre blå øynene hans. Øynene hans har nå i 2 år fortalt meg at han synes at jeg mer enn perfekt både på den ene og den andre måten. Nå har han begynt å snakke også så nå kommer han i ny å ne og minner meg på at han er glad i meg for den jeg er. 



 

Så husk dette alle sammen! Alle er gode til noe, du må bare kanskje gå langt inn i deg selv for å finne ut hva det er. Men når du finner ut av det så bør du fortelle det til deg selv hver gang du kommer over tanken at du ikke duger til noe. Dette med selvfølelse er vanskelig. Men tankemåten jeg bruker er å tenke at det faktisk er flere der ute som synes jeg fin å se på. Om ikke han eller hun jeg møter på byen synes det så klarer jeg ikke helt å la det gå inn på meg. Jeg har en hau med venner, verdens beste familie og ikke minst lille Adrian og alle disse synes jeg er perfekt slik jeg er. 

Flere sliter med dette så vær så snill og hjelp meg med å dele <3 Tusen takk på forhånd! Ha en strålende dag alle sammen!


0 kommentarer



bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde