Vil du bli slankere, kanskje er dette dietten for deg?


31.07.2016 kl.20:28


Heisann alle sammen!

 

Nå er jeg tilbake etter en herlig hyttetur sammen med venninnene mine. Det var utrolig herlig å komme seg litt bort fra hverdagen. Hjemme kan det fort bli mye av det samme til tider. Jeg får også alt for sjeldent tid til å være sammen med vennene mine så nå var det jammen meg deilig å tilbringe hele helgen sammen med noen av dem. Det å ta vare på vennene sine når man har barn kan være ganske vanskelig faktisk da ingen av mine har barn. Men heldigvis har jeg verdens beste venner som forstår at ting tar litt lengre tid og at det ikke alltid er like lett og komme seg fra alt som må gjøres hjemme når jeg har sønnen min.

 

Tidligere skrev jeg ett innlegg om forskjellige dietter jeg har prøvd ut, en av disse var lavkarbo. Dette innlegget kan du lese HER. Lavkarbo går enkelt og greit ut på å nesten ikke spise karbohydrater. Når jeg gikk på dette så var det utrolig vanskelig å finne på kjekke ting sammen med venninnene mine. De ville ofte ut å spise eller å lage noe godt hjemme til gjengen. Hver gang måtte jeg si nei fordi jeg gikk på denne dietten, noe som var utrolig slitsomt både for meg og dem. Jeg fant fort ut at dette ikke ville fungere i lengden og sluttet.

Nå går jeg på en diett hvor jeg teller kalorier. Stress tenker du kanskje? Men jeg synes det er verdt stresset. Hvis en vekt på siden av tallerkenen min må til for å gå ned i vekt samt komme i form og orke å trene så skal jeg heller holde ut det lille stresset tenker jeg. Jeg har skrevet før om hvilken diettt jeg går på men jeg får enda spørsmål om hvilken jeg går på, derfor vil jeg skrive dette om igjen da jeg synes at det er viktig at dere får med dere dette i og med at jeg legger ut mange innlegg som handler om diett, mat og trening. Dette vil bli mye lettere å klikke seg inn på når bloggsiden min snart oppdateres med en "kategori" knapp.

Men hvordan holde styr på hvor mange kalorier jeg kan spise? Jeg bruker faktisk en app som hjelper meg med å regne ut hvor mange kalorier jeg bør spise om dagen for å gå ned i vekt. Denne appen heter "My fitness pal" og finnes i appstore eller i playbutikken på android telefoner. 



På denne appen under "mål" skriver du inn nåværende vekt, høyde, hvor mye du vil ned i vekt og hvor mye du vil ned i uken. Ut ifra disse tallene regner den seg frem til hvor mange kalorier du bør spise om dagen. 

               

Etter å ha klikket deg inn på mål og skrevet alt der så går du tilbake til forsiden. Da vi det stå hvor mange kalorier du bør holde deg til pr dag. Forsiden ser slik ut.



Her klikker du på ruten hvor det står hvor mange kalorier du skal spise. Da vil du komme inn på en side hvor du skal skrive inn hva du spiser til frokost, lunsj, middag og snacks.  På denne siden vil den selv regne ut hva du har spist av kalorier og hva du har igjen. Denne siden ser slik ut:



Hvis du for eksempel skal skrive inn frokosten din så klikker du deg inn på frokost. Da vi du komme inn på en side hvor det stå frokost. Her kan du enten søke på enkelte matvarer. Disse matvarene som du velger og som du legger inn vil lagre seg. Da kan du enkelt gå inn andre ganger å bare klikke på det du vil spise istedenfor å søke hver gang. Hvis du ikke vil søke så kan du også trykke på en knapp hvor det er bilde av en strekkode. Her kan du ta bilde av strekkoden på matvaren du vil spise. Da vil den enkelt finne den.



Når du har funnet maten du skal spise så vil det komme opp to forslag om 1g eller 100 g. Her er det så enkelt at hvis du skal spise 100g med for eksempel smør så lar du den stå slik. Hvis du bare skal spise for eksempel 10g med smør så må du trykke på 100g og heller velge 1g. Der hvor det allerede står 1g må du velge et nytt desimal som nå blir 10g. 

 

Dette er en genial måte til å holde styr på hva du får i deg. Det er også flere ting som jeg har kuttet ut fordi jeg har sett hvor mye det faktisk er i det. Denne appen og denne dietten har fått meg til å åpne øynene. Den har fått meg til å se hva jeg har gjort feil i alle år. Nå spiser jeg hva jeg vil men passer heller på mengden. Så hvis du vil henge deg på og har spørsmål så ikke vær redd for å spørre! Jeg hjelper gjerne!

 

Nå er jeg klar med nye innlegg om alt ifra kroppspress,mammakroppen,mat og trening så følg med!

 

Ha en fortsatt nydelig kveld alle sammen <3 

  


 

 


0 kommentarer



Hade!


29.07.2016 kl.15:03


Jeg, søsteren min og to venninner pakker sekken og reiser på hyttetur i helgen! Derfor blir det desverre ikke noe innlegg før på søndagkvelden. Men jeg lover å komme sterkt tilbake med mer treningsinnlegg samt masse gode mattips! Jeg har også flere innlegg om kroppspress på lur. Nå når jeg har min første uke borte fra sønnen min er det viktig for meg å klare og koble av og prøve å tenke på andre ting. Dette er også en perfekt tid til å bruke på vennene mine. Så derfor legger jeg bloggen igjen hjemme for å nyte en liten helg sammen med vennene mine.

 

Ha en super flott helg alle sammen! Ses på søndag! <3



 


0 kommentarer



Hvorfor ser ikke jeg det samme som du ser?


29.07.2016 kl.14:54


God dag alle sammen!

 

Idag startet dagen ganske så hektisk. Jeg og søsteren min sto opp med motivasjonen på topp. Vi hev i oss frokost og tok en økt med tabata-trening, noe som var ekstremt tungt! Men gud for en herlig følelse når du er ferdig. Jeg får så utrolig god samvittighet når svetten renner. Før har jeg aldri vært flink til å gå og se på meg selv i speilet. Jeg har alltid fått vemmelser av mitt eget selvbildet noe som ikke har vært lett å leve med.

Nå når jeg får såpass god samvittighet etter en god treningsøkt så er det så mye lettere å føle seg vell. Enda føler jeg meg ikke bra nok til å si at jeg synes selv at jeg er pen, men det går rette veien og selvfølelsen kommer mer og mer krypende. 


 

Noe jeg har tenkt en del på i det siste er dette med selvfølelse. Begrepet selvfølelse handler om hvor glade vi er i oss selv. Hvordan vi selv synes at vi ser ut og hvor fornøyde vi er med oss selv når det kommer til utseende. Når noen sier til meg at de ikke forstår at jeg selv sier at jeg er tykk så kan jeg ikke forstå hva de ikke ser. Hvordan går det an å ikke legge merke til de svære armene mine eller den store men flate rumpen min liksom? Men når jeg tenker på det så er det helt likt i fra min side. Når jeg ser på andre som klager over utseende deres så er det opp til flere ganger hvor jeg ikke har forstått hva de snakker om. Jeg kjenner flere som klager over stor mage, digre lår eller flat rumpe men som jeg ikke er enig med i det hele tatt. 

Jeg har også periodehvor jeg for eksempel kler meg opp og faktisk føler meg vell. Så går jeg kanskje på en fest eller bare på et besøk hvor folk tar bilder. Dagen etter våkner jeg og ser at disse bildene ligger på nettet og at jeg er på flesteparten av dem. Disse bildene har jeg opplevd flere ganger at jeg synes er drit stygg liksom. Da sitter jeg å husker hvor selvsikker jeg var den kvelden. Hvor vell jeg følte meg. Så ser jeg bildene og tenker " så jeg slik ut i går!?". Selvfølelsen raser med det samme og det er ikke lett å bygge den opp igjen.


 

Kjenner noen seg igjen? Det håper jeg virkelig ikke for dette er en veldig vanskelig følelse å sitte med. 

Men hvorfor er det slik at vi ikke ser det samme som vi ser på oss selv. Dette er noe jeg ikke har svar på men som jeg gjerne vil ha svar på. Hvorfor kjenner jeg så mange flotte jenter og gutter som ikke er fornøyde med seg selv men som jeg synes er kjempe flotte? Hvorfor ser jeg på meg selv som helt fæl til tider mens andre skriver til meg her på bloggen at jeg ser smashing ut? Smashing er ikke noe jeg selv ville kalt meg i min villeste fantasi en gang. 

 

Dette er et veldig rart tema, men også et veldig viktig tema. Jeg håper det ikke, men jeg tror faktisk at det er flere der ute som kan kjenne seg litt igjen i dette. Har dere noen konklusjoner så skriv i kommentarfeltet. Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening om dette.

 

Ha en fortsatt flott dag <3


0 kommentarer



Månedens favoritt kveldsmat


28.07.2016 kl.21:24


God kveld alle fininger <3

 

Nå sitter jeg å slapper av etter en herlig dag med søsteren min. Vi har bare slappet av noe som jeg absolutt trengte idag! Nå har vi akkurat fått i oss dagens siste måltid som er kveldsmat. Dette er blitt min favoritt kveldsmat så dette er noe jeg har lyst til å dele med dere. Det er ikke noe spesielt, men kanskje dere ikke vet hvor mange kalorier det er i dette? Her kommer vertfall den siste månedens favoritt:

 

  • Brødskive med eggerøre, røkt laks og majones

 

Det du trenger:

  • Brødskive
  • Majones
  • 1 egg
  • Røkt laks

 

Slik gjør du:

Her er det ikke så mye å skrive da det sier seg selv hvordan du tar laks på skiven. Men når det gjelder eggerøren så kan noen kanskje lure på dette. Måten jeg lager eggerøre på er at jeg tar 1 eller 2 egg, alt ettersom. Hvis jeg velger 1 egg så knuser jeg egget i en bakebolle og tilsetter en spiseskje med vann. Velger du 2 egg så må du ha 2 skjeer med vann. Dette blandes sammen med salt,pepper og dill. Smelt smør i en panne og hell røren på pannen. Så pleier jeg bare å dra røren rundt på pannen til den begynner å feste seg sammen. Da begynner jeg å snu den til jeg synes den er ferdig. Da blir det ett stort stykke istedenfor masse små biter. 

Det er sikkert 100 forskjellige måter å gjøre dette på, men dette er min måte og jeg synes at den fungerer veldig greit. Supergod kveldsmat! MMM <3

I kveldsmaten min kveld var det 172Kcal. 



#Kveldsmat

 


1 kommentar



Et stort savn


28.07.2016 kl.17:31


God ettermiddag alle sammen!

 

Nå har dere kanskje akkurat kommet hjem fra jobben og er klare for å sette dere rett ned og slappe av. Kanskje er dere på ferie sammen med familien og nyter tilværelsen? Her hos meg skjer det veldig lite akkurat nå. Idag når jeg våknet kjente jeg på kroppen at jeg ikke var helt i form. Ikke syk men bare ikke helt meg selv. Dette har jeg gått og kjent på nå i noen timer å kjenner at dette ikke kommer til å slippe taket med det første. 

Når jeg la merke til formen min ringte jeg søsteren min som gjerne ville komme å være med meg. Vi har nettopp glefset i oss hver vår tacolefse, noe som var utrolig godt da det er veldig lenge siden sist! Nå ligger vi på sofaen og offer over hvor mette vi er mens jeg skriver litt med dere. 

Det jeg tenker å skrive litt med dere om idag er det å være en alenemamma. Eller alenemamma, jeg kan vell kanskje ikke kalle meg det da sønnen min også har en mor som han er hos annen hver helg og en gang i uken. Men vertfall så har jeg han såpass mye at jeg føler meg som en alenemamma. Det å være "alene" med han kan både være godt og vondt på mange måter. Det som er positivt er at jeg får tilbringe utrolig mye tid sammen med han i forhold til andre foreldre som bor sammen. Her er det bare oss. Vi spiser alle måltider sammen hver eneste dag. Vi står opp sammen og vi hviler sammen. Vi leker og ikke minst koser hver eneste dag. Dette er blitt min hverdag hvis dere skjønner. 



Noe av det som er vanskeligst for meg må være dette med leveringene. Jeg er fult klar over at vi valgte å få dette barnet sammen og jeg vet at barnet har godt av å være sammen med begge to. Men alikevell så sliter jeg enda, selv om det har gått 1 år siden bruddet. Jeg hater å levere han fra meg fordi jeg da føler meg så utrolig alene. Jeg vet jo at jeg ikke er alene. Jeg har familie og masse venner som støtter meg. Jeg vet jo også at han har det bra hos henne så det har ingenting med det å gjøre. Tror bare det er mammahjerte som synes det er vanskelig å si hade til sønnen min. Til nå har vi bare hatt samvær i helgene og en dag i uken som sagt, noe som har vært vanskelig nok. Men nå er jo sommeren kommet og selvfølgelig skal de to få reise på ferie sammen. Så idag ble han hentet tidlig på morningen og skal være bort i en hel uke! 

Jeg har aldri vært borte fra han så lenge før og han har aldri vært borte fra meg så lenge. Jeg synes faktisk dette er utrolig vanskelig. Jeg har så lyst til å bare tenke tanken at han kommer til å ha det kanon kjekt med henne på ferie. Men jeg klarer ikke å utelukke mitt store savn for han. Ble mye frem og tilbake dette her, men nå bare tømmer jeg hodet mitt for dere. Jeg høres kanskje egoistisk ut noe jeg altså ikke er. For jeg forstår at dette er det beste for Adrian og at det er vi som har valgt å gå fra hverandre og at det derfor er blitt slik.

 

Men det blir helt sikker bedre med tiden.. Håper jeg! Jeg både tror og håper at prinsen til mamma har en fin ferie sammen med mor. Jeg får finne frem strikketøyet for å få tiden til å gå! Plutselig er han hjemme hos meg igjen og det gledes!



 


0 kommentarer



Det kjipeste som har hendt på lenge


28.07.2016 kl.08:29


God morgen alle sammen!

ZZzzZzZ..... I dag er jeg stuptrøtt! I går hadde jeg den kjipeste kvelden/natten på lenge. Jeg begynte å bli trøtt i 21 tiden i går kveld så jeg gikk la meg ca 21.30. Jeg trodde jo at jeg var kjempe lur å at jeg ville komme til å våkne idag kjempe uthvilt. Men NEIDA... Jeg våkner 00.30 og var ikke trøtt i det hele tatt. Så jeg har jo da ikke fått sovet etter det å lå våken helt til Adrian kom inn i morges i 07 tiden. Så ja, dette var rett og slett drit kjipt! Er så trøtt at jeg blir nødt til å ta meg en ganske god hvil på dagen senere vertfall. 

Tenkte jeg skulle ukeshandle idag igjen så idag kommer det kanskje flere middagsforslag til dere som måtte trenge det! Senere kan dere også vente dere et innlegg om det som er det kjipeste med å være alenemamma og hvorfor jeg er uvanlig nedfor idag. 

 

Blogges senere da søtinger! <3 Ha en fin formiddag!

 

(Slenger med et innlegg om hvordan jeg ser ut idag)



 


0 kommentarer



Mat og trening #2


27.07.2016 kl.20:04


God kveld folkens!

Idag har dette med maten gått veldig greit. Jeg har klart å følge den etter punkt og brikke og runder dagen av med å ha spist 1062Kcal. Til dagen skal jeg ha 1250Kcal, så det å ha spist litt mindre er bra i tillegg til å ha trent som kommer som en bonus. Her kommer listen over hva og når jeg har spist idag og ikke minst hvor mye kalorier det er i det forskjellige. Her har jeg ikke skrevet vekten på det forskjellige. Skulle dere savne dette så kan jeg heller legge det til.

 

Her kommer en liste over hva jeg har spist idag:

*Frokost kl 07.00= 60Kcal

1 fiber balance knekkebrød med kaviar

 

*Lunsj kl 12.00=85Kcal

1 Banan

 

*Middag kl 15.00=745Kcal

Pølsegrateng med makaroni

 

*Kveldsmat kl:20.30=172Kcal

Brødskive med eggerøre og røkt laks

.

 

TRENING!

Nå har jeg kommet meg ut av dusjen og sitter med en kliss bløt dult på hodet mens jeg skriver til dere. Idag er jeg veldig fornøyd med egen innsats på treningen. Jeg prøvde nemlig ut et nytt treningsprogram som jeg ikke har prøvd før. Dette programmet jeg prøvde kalles tabata og går ut på at du gjør alt du kan i 20 sekunder og tar pause i 10 sekunder. Dette skal du gjøre i 4 sanger hvor en sang varer i ca 5 min. På hver sang velger du 2 øvelser som du gjennomfører annen hver gang etter pausene.

Ei venninnene av meg anbefalte ei liste som hun hadde på spotify og denne var GENIAL! Den gikk ut på at den telte 1-2-3 før musikken startet og du skulle begynne å trene. Når det var gått 20 sekunder så ga den signal for at det nå var pause og etter 10 sekund pause ga den signal om å begynne igjen. Når sangen var ferdig så ga den også beskjed. På denne måten var det lett og bare konsentrere seg om treningen istedenfor tiden. 

 

Jeg tok bilde av spotify'en min hvor dere kan se hva dere må søke etter for å få opp disse sangene:




 

Her er øvelsene jeg valgte å ta:

 

1. 

Sang: Tabata 3

Øvelse: Seteløft og knebøy



 

2.

Sang: Tabata 8

Øvelse: Armhevinger og sitUps



 

3.

Sang: Tabata 3

Øvelser: Utfall og kneløft

 

4.

Sang: Tabata 8

Øvelser: Annen type SitUps og Planken

  


 

Etterpå var jeg helt matt! Svetten rant, noe som føltes utrolig godt! Dette var en trening som jeg kommer til å fortsette med og som jeg anbefaler på det sterkeste! Prøv du og vell og gi meg en tilbakemelding!



 

Ha en flott kveld videre!

 

 

 

 

 


0 kommentarer



Enkel og god middag som barna vil elske


27.07.2016 kl.15:41


Hei igjen dere!

 

Nå er vi akkurat ferdige med middagen så nå tenkte jeg å dele hva vi hadde til middag da jeg har sett gang på gang flere av dere setter pris på litt matforslag i de travle hverdagene vi har. Idag hadde vi noe som passet perfekt for sønnen min. Så hvis du har barn så anbefaler jeg å prøve denne retten da den også er veldig lett å lage!

 

  • Pølsegryte med makaroni

 

Du trenger:

Makaroni

Brokoli

Blomkål

Mais

Pølser

Løk

grønnsaksbuljong

 

Slik gjør du:

  1. Kok makaroni
  2. Kutt pølsene opp i biter og grønnsakene i så store deler som du vil ha dem
  3. Stek pølsene i smør til de er gylne. Ta dem av pannen når de er ferdige
  4. Stek grønnsakene i smør. Krydre med salt,pepper og dill
  5. Knus bulljongen og strø denne over grønnsakene
  6. Når grønnsakene begynner å bli litt møre tilsetter du mais og pølsene og vender alt sammen
  7. Ta av vannet på makaronien og ha den ved siden av
  8. FERDIG

 

En veldig enkel rett som passer for alle! Du kan sette den sammen slik du måtte ønske. For eksempel så tok jeg ikke så mye makaroni men heller mer grønnsaker da jeg går på denne dietten hvor jeg teller kalorier. I denne porsjonen på bilde var det ca 745Kcal.

 



Senere kommet et "mat og trening" innlegg. Tidligere har jeg laget ett slikt innlegg og det kan du lese HER. Idag prøver jeg en type hjemmetrening som jeg ikke har prøvd før. Så er du interessert i en type trening som du kanskje ikke har prøvd før så bør du følge med i kveld. Hvis du er redd for å glemme bloggnavnet slik at du ikke finner tilbake så kan du finne siden min på facebook HER og bli medlem. Her kommer alle innleggene! 

 

Blogges senere dag folkens! Ha en flott dag videre! <3

 


0 kommentarer



Prisen på et donorbarn


27.07.2016 kl.08:11


God morgen alle sammen!

 

Håper dere har sovet like godt som meg. Jeg har en kjempe bra morning idag noe som er herlig! Føler meg så opplagt og klar for dagen. Jeg har jo en liten teori om at dette har med at jeg er i gang med dietten min igjen å gjøre. Jeg kjenner meg ikke oppblåst i magen lengre og merker på kroppen at dette går rette veien. Jeg legger merke til at dere liker når jeg av og til legger ut matinnlegg så i dag kan dere også vente dere et. For idag skal vi ha noe som sønnen min liker veldig godt. Så kanskje du også har barn og trenger en ny middag på middagslisten din?

Nå har jeg brukt morningen min litt rundt på nettet hvor jeg har lest om donorbarn. Jeg har kommet over veldig mange sider hvor det er barn i ungdomsalderen som skriver at de netopp har funnet ut at deres far ikke er deres biologiske far. Det var rart å lese hvordan de reagerte da de reagerte veldig forskjellig. Hun ene fikk vite hvilken pris moren og hennes "far"  hadde betalt for å få henne. Hun la veldig merke til dette med prisen og klarte å vri om tankegangen til at hun da forsto hvor lengtet og elsket hun var og er.

Dette er jo absolutt sant når det gjelder donorbarn. Det er ingen som reiser og blir inseminert eller får et donorbarn på andre måter bare for å få et barn. De reiser jo enten fordi mannen ikke kan få barn eller at de er av samme kjønn og er nødt til å få hjelp til å få barn. Jeg vil tørre og påstå at alle donorbarn er veldig elsket av sine foreldre, ja til og med kanskje litt mer enn vanlig hvis det går an å si det. De fleste barn om ikke alle er selvfølgelig elsket, men det å ha et donorbarn er veldig spesielt for en foreldre. Vi har kjempet for å få dette barnet, vi har gått gjennom masse tester og andre skriv og ikke minst så har vi måttet reise for å fullføre denne inseminasjonen. Vi har også betalt masse penger for å få dette barnet. I mine donormammas øyne så føler jeg vertfall at Adrian kanskje er litt spesiell.

Ikke spesiell fordi han er et donorbarn i den forstand. Det begynner å bli mer og mer normalt med donorbarn, men jeg mener heller at jeg føler at han er litt spesiell da jeg vet hvor lengtet han var på den tiden. Vi var i en livssituasjon hvor vi hadde veldig lyst på et barn. Vi var to jenter på den tiden som var nødt til å få hjelp med å oppfylle disse drømmene. Jeg er så glad for at finnes slike sædbanker slik at alle har muligheten til å få barn. Det er så utrolig mange flotte mennesker her i denne verden som fortjener å få barn, og da blir jeg så glad når jeg vet at det er en mulighet for alle.



Etter at vi fikk Adrian så har jeg fått en del spørsmål om alt ifra hvordan vi gikk frem til hvilken pris vi betalte osv. Dette er jo bekjente,venner og families spørsmål. Men jeg tenker om kanskje noen av dere også lurer på dette? Jeg har faktisk merket at det er litt vanskelig for folk å spørre om denne slags spørsmål. Mange er redde for at jeg ikke vil svare fordi jeg rett og slett mener at de ikke har noe med det å gjøre. Men hvorfor er dette så galt å snakke om? Jeg tenker at det er flere i min situasjon der ute som sitter med mange spørsmål. Jeg hadde satt utrolig stor pris på hvis jeg hadde lest blogg om akkurat dette da jeg hadde mange spørsmål. Så dette er ingen hemmelighet fra min side, så hvis dere har spørsmål så er det bare til å komme med dem!

Hvordan vi gikk frem har jeg tidligere laget et innlegg om og det kan du lese HER. Når det gjelder prisen så husker jeg at prisen vi betalte i 2013 var ca 6000kr for selve inseminasjonen. Men utenom inseminasjonen kom også en del legetimer hvor du måtte ta en del tester. Vi måtte også gjennom en telefonsamtale som kostet rundt 500-700 kr tror jeg det var. Det var også et stempel som vi måtte ha som kostet litt i tillegg til reisen når vi skulle ned for å bli inseminert. Jeg er usikker på prisene faktisk, men alt i alt så vil jeg tippe at alt kom på rundt 9000-10.000kr. Dyrt tenker kanskje mange, men billig tenker jeg. Dette er jo prisen for å bli gravid på første forsøk vell og merke. Vi var utrolig heldige! Prisen ville vært 6000kr pr forsøk i tillegg til reisepenger. 



Jeg tenker at ingen pris er for høy når du så meget har lyst på dette barnet. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg betalte dette. Nå idag er jeg verdens lykkeligste mamma som har verdens mest sjarmerende sønn. Hvem vet, kanskje jeg reiser ned igjen?

 

Så har du spørsmål som sagt så er det bare til å spørre! Dere kan nå meg på mail: Marita-ha@live.no men også Facebook eller her på bloggen.

 

Ha en fortsatt strålende dag!

#donorbarn


0 kommentarer



Jeg har vært best til å være dårligst!


26.07.2016 kl.20:42


God kveld dere fine lesere!

 

Nå sitter jeg med bena på bordet og hører på musikk mens jeg prøver å slappe av. Dagene mine som alenemamma går i ett, rett og slett. Vi sitter aldri i ro, så det å få sitte helt alene og bare høre meg selv puste er helt fantastisk. Ikke minst så lader jeg opp batteriene til en ny dag i morgen. Men idag er det faktisk litt vanskelig å slappe av i forhold til hva det har vært andre dager.

Uansett hav jeg gjør.. Om jeg går, bøyer meg, strekker meg, hopper eller ligger så får jeg vondt og jeg hater det. I morges når jeg kjente dette så gikk det litt tid før jeg forsto hvorfor jeg hadde så vondt. Selvfølgelig er det gangsperr etter treningsøkten min i går. 

Gangsperr er helt normalt hvis du begynner og trene etter en lang pause, ved en ny treningsøvelse eller rett og slett etter å ha økt styrken på treningen. Men gangsperr kan bli veldig vondt og kan beskrives som en muskelsmerte eller ømhet i musklene som kommer enn dag eller to etter treningen. Hver gang jeg starter å trene eller at jeg øker styrken på treningen så sliter jeg i en liten periode med masse gangsperr. Nå er det absolutt ingen unntak! Nå har musklene mine hatt sommerferie noe som jeg angrer på nå når jeg sitter her og offer meg over å ha så vondt over alt.

Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har sagt at jeg NÅ skal begynne å trene. Så kommer jeg meg ut på trening men sliter i så mange dager etter på med gangsperren at jeg heller har gitt opp. Jeg har hatt så vondt at jeg ikke har klart å komme meg opp av sengen nærmest og da har det vært vanskelig å holde treningen gående. Så det å gi opp treningen er absolutt noe jeg kjenner til. Kanskje kjenner også du deg igjen?

Men nå er det annerledes. Nå sitter jeg med tanker som for eksempel at det er bedre å være fit og litt «fat» enn tynn og utrent. Jeg vil ikke bare kytte ned på maten og bli mindre hvis jeg ikke får noen muskler. Jeg vil stramme opp også her og der. Ikke minst så vil jeg ut å løpe. Jeg vil kjenne pulsen slå. Motivasjonen min er på topp noe som jeg elsker!



Tidligere har jeg nesten bare jogget. Har rett og slett ikke følt at jeg har noe nytte av styrketrening i det hele tatt. Grunnen til dette er nok fordi jeg ikke har peiling på hva jeg holder på med. Men jeg har merket at de få gangene jeg har gjort noe med kondisen, styrken og maten på en gang at jeg har rent ned i vekt. Så nå har jeg bestemt meg for å kjøre en del styrke også. Jeg er en av dem som ikke er noe fan av treningssenter. Dette har jeg tidligere skrevet et innlegg om som du kan lese HER. Så styrken kommer jeg til å gjøre hjemme hvor jeg også kan prøve å ta noen bilder slik at jeg kanskje klarer å motivere dere til å henge dere på.

Så jeg føler at jeg tar et stort steg idag med å ikke gi opp og heller bekjempe denne fæle gangsperren som gjør helt forferdelig vondt! Nå har jeg dere også i ryggen og dette hjelper på! Vil du starte med trening og har lust til å "konkurrere" med noen for å få deg opp av godstolen så bare ta kontakt på facebook eller her på bloggen. Jeg og min søster har det slik og det hjelper. Ringer hun meg og sier at hun har trent idag og jeg vet at jeg ikke har gjort det. Ja da får jeg jammen meg lust til å få på meg treningsklærne å være like god som henne.

Jeg er super glad for at jeg nå tenker annerledes og kommer meg ut! Jeg føler meg mer og mer fresh for hver dag og den følelsen er herlig!



I morgen skal jeg prøve en type trening som jeg ikke har prøvd før. Dette er trening som alle kan gjøre hjemme. Er du nysgjerrig på hva denne treningen går ut på så følg med i morgen! 

 

Ha en strålende kveld videre!!

#ikkegiopp

 

 

 

 

 


1 kommentar



**Motivasjons bildedryss**


26.07.2016 kl.20:00


Her kommer noen bilder som inspirerer meg veldig! Motivasjonen kommer krypende med en gang jeg ser på disse her så derfor vil jeg dele dem med dere:

 

 












#Motivasjon


0 kommentarer



Er du dårlig på kjøkkenet?


26.07.2016 kl.17:59


God ettermiddag alle sammen!

 

Dagen idag har gått i ett så idag blir det to sene innlegg. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?? 

å langt har vi hatt en veldig greit dag. I går kveld var jeg på middag hos ei venninne hvor vi hadde en aldri så liten jentekveld. Sønnen min var da hos sin bestemor hvor jeg også gikk når kvelden sammen med jentene var verdig. Så i morges var jeg super heldig da min mamma sto opp med Adrian slik at jeg kunne få sove. Så idag har jeg sovet lenge og er super opplagt! Det er bare SÅ herlig å få sove ut av og til. 

Adrian hadde hatt en fantastisk formiddag sammen med bestemoren hvor de hadde vært ute å kost seg helt til hvilen hans i 12 tiden. Når vi kom hjem så var det middag som var planen og idag hadde vi en veldig enkel middag men også veldig god som jeg har lust til å dele med dere:

 

  • Ovnsbakte poteter, urtemarinerte grønnsaker, krydret kjøttideig og brun saus

Det du trenger:

1stk Kjøttdeig

1stk boks med urtemarinerte grønnsaker fra rema 1000

Poteter

Brun saus

Salt

pepper

grillkrydder

olje

 

Slik gjør du:

  1. Sett ovnen på 200grader
  2. Sett på en gryte med vann hvor du skal koke potetene
  3. Mens du venter på at vannet skal koke så deler du opp potetene i 4 deler. legg dem oppi vannet når vannet koker og la dem koke i 15 min
  4. Etter 15 min tar du potetene ut og legger dem på en plate med bakepapir og heller litt olje på dem. Krydre potetene med salt,pepper og grillkrydder. La stå i ovnen i ca 15 min
  5. Riv av plastikken på grønnsakene og hell urtemarinden over. Sett den på platen sammen med potetene og la den stå i 20 min
  6. Stek kjøttdeig i olje og krydre med salt og pepper
  7. Hell sausen over kjøttdeigen når den er ferdig stekt og la dette små koke litt
  8. FERDIG



Utrolig enkel og god middag som passer for hele familien. Til og med til deg som er dårlige på kjøkkenet kan klare dette! Jeg som nå går på dietten regnet også sammen hvor mye kalorier det var i en porsjon og det lå på ca 500. Jeg ble stapp mett og klarte faktisk ikke heller å spise opp alt. Så middagen er veldig mettende og holde også sulten borte veldig lenge. Anbefales å prøve!

 

Senere kommer et innlegg om det å gi opp. Så følg med folkens! Som jeg har skrevet før så har jeg ei facebookside hvor dere kan få med dere alle innleggene. Hvis du vil bli medlem så klikker du deg inn HER.


1 kommentar



Mat og trening!


25.07.2016 kl.20:22


Idag er jeg endelig igang med dietter igjen! Jeg merker at det har gått for lenge siden sist jeg var på dietten. Det er faktisk ikke lenge siden jeg hoppet av men det kjennes ut på kroppen som om det er veldig lenge siden! Jeg har vært utrolig sulten idag og har drukket flerne liter med vann og zero saft for å holde meg mett. Akkurat idag har det vært litt vanskelig å telle kalorier da jeg var invitert på middag hos ei venninne sammen med gjengen. Men til middagen tenkte jeg bare at jeg spiser til jeg er mett og ikke stappmett. Jeg tar lite av pasta og saus og tar heller litt mer kjøtt. Så kaloriene blir litt vanskelig som sagt, men jeg har hatt det i bakhode og tror ikke at jeg har gått over.

 

Her kommer en liste over hva jeg har spist idag:

*Frokost kl 07.00= 157Kcal

1 skive med laks og majones

 

*Lunsj kl 10.00=50Kcal

1 Grønt eple

 

*Lunsj kl 13.00=130kcal

Salat

 

*Middag ca kl 18.00=Usikker! Men ligger muligens på rundt 700Kcal

Pasta,kylling og saus

 

*Kveldsmat

Idag ble det litt digg på jentekvelden så idag hoppet jeg rett og slett over kvelsmaten.

 

TRENING!



Idag startet jeg også med treningen etter en god stund uten. Kroppen føltes tung og lat men jeg klarte å gjennomføre og er fornøyd med det! Idag gikk treningen ut på gåing, jogging og intervall med løping.

10 min sakte gåing for å få gang på kroppen

15 min kjapp gåing for å klargjøre kroppen til jogging

20min jogging med vogn

Intervall trening opp en bakke. Sprang alt jeg kunne opp bakken og gikk sakte ned (repitisjon x10)

20min Kjapp gåing 

20min sen gåing som var på vei hjem

 

Her står det i rekkefølge hvordan jeg utførte treningen min. Jeg begynte med en rolig treningsøkt idag i og med at det er første gangen på lenge men også fordi jeg måtte ha med meg vognen. Om det ikke var den lengste treningen så ble jeg god og svett så jeg føler at jeg har gjort så godt jeg kan idag. Når jeg trener annen hver dag så kommer det seg fort så jeg håper på å merke store forskjeller på kondisen etter noen få dager. 











Så her var dagen min! Som jeg har skrevet før så er jeg ikke noen treningsinstruktør eller noe slikt. Men jeg deler mine erfaringer,tips og ideers slik at du kan henge deg på hvis du ønsker det. Håper dere likte innlegget!

 

Ha en strålende kveld videre <3


0 kommentarer



Den nakne sannheten...


25.07.2016 kl.11:54


God dag kjære lesere!

 

Her kommer jeg med ett innlegg som jeg sliter veldig med å legge ut. Som jeg har skrevet før så hater jeg kroppen min etter svangerskapet og sliter med å se meg i speilet. Men i går gikk det opp for meg at jeg nå skulle starte opp igjen med treningen og dietten og at jeg ville ha med meg dere. Når jeg vet at jeg har dere med meg så blir jeg motivert på en helt ny måte. Så her kommer de første bildene så håper jeg at jeg ser forbedringer om ca 1 måned når jeg legger ut de neste bildene.



Jeg skjemmes av å legge ut disse bildene, men jeg prøver å motivere andre også til å gjøre det samme. Ikke akkurat legge ut bilder på en blogg, men heller det å stille seg foran speilet og ta et bilde slik at du har noe å gå ut ifra. Jeg er ikke stolt over kroppen min men jeg er svært motivert til å gjøre noe med det. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra trening som jeg tenker at jeg skriver om i kveld når jeg også oppsummerer maten og kaloriene jeg har spist idag.

 

Så følg med senere! Kanskje er dette en måte du også vil være med på å gå ned i vekt? 

Ses senere <3


0 kommentarer



Tips til hvordan å holde på dietten


25.07.2016 kl.08:23


Super god morgen alle sammen!

 

Idag startet jeg dagen super motivert! Vi har akkurat spist frokost og jeg er allerede i gang med dietten min som jeg skrev et innlegg om i går kveld at jeg skulle starte med. Innlegget kan du lese HER. For de som ikke har fulgt meg så har jeg tidligere skrevet et innlegg om meg og mine tanker rundt meg selv og min selvfølelse. Jeg har også skrevet en del om hvilke dietter jeg har prøvd og hvilken diett jeg går på nå. Dette innlegget kan du lese HER.

Selv har jeg som mange andre vært veldig dårlig på å holde på dietten min nå i sommer. Jeg hadde en periode hvor jeg var veldig flink noe som jeg merket på både humøret og kroppen. Nå har dietten min vært på sommerferie en liten stund og alt jeg sitter igjen med er dårlig samvittighet. Men nå er jeg i gang igjen og jeg vil gjerne at du skal henge deg på. Nå som jeg allerede en gang har klart å sklidd litt ut så har jeg tenkt mye på hvordan jeg kan unngå det igjen. Så her kommer triksene jeg kommer til å bruke for å prøve så godt jeg kan på og holde dietten gående:

  1. Det som hjalp meg sist var det at jeg var så ekstrem flink den første uken. Selvfølgelig skal du være flink alltid men jeg var superstreng med maten og trente nesten hver dag. På en uke gikk jeg ned 3 kg noe som hjalp meg veldig til å føle meg bedre! Jeg ble super motivert til å fortsette. Jeg gikk selvfølgelig ikke ned 3 kg hver uke. Det hadde nok vært litt mye å forvente.
  2. Jeg har brukt og kommer til å bruke vekten som min motivasjon. Jeg veier meg en gang i uken. Jeg prøver å være svært positiv og tenker at bare vekten ikke går opp så går det rette veien. Så selv om jeg bare har gått ned noen gram så har det allikevel gått nedover noe som er målet mitt. 
  3. Det jeg trenger å gjøre er også å sammenligne maten jeg skal spise med maten som jeg har pleid å spise. Nå skal jeg for eksempel spise masse grønnsaker noe som pleier å gå veldig bra da jeg er glad i grønt. Men jeg er også veldig glad i pasta,poteter og ris nor som jeg ikke kommer til å kutte helt ut, men heller begrense. For eksempel så vet jeg med meg selv at metthetsfølelsen varer mye lengre etter at jeg for eksempel har spist en wok med masse grønnsaker enn med en stor porsjon på 200gram med pasta. Men jeg vet også at ca200 gram brokkoli er ca 50kcal mens 200gram med pasta er 300kcal. Dette er tall som hjelper meg veldig mye til å se hva jeg bør og ikke bør spise mye av.
  4. Et annet triks jeg har er å holde meg bort fra kjøleskapet når jeg ikke skal spise. Jeg har alltid vært fæl med å småspise, noe som ikke er bra. Når jeg går på diett så må jeg derfor bare prøve å unngå og åpne kjøleskapet og andre dører på kjøkkene generelt når det ikke er noen av måtidene.
  5. Ha sånn ca faste tider på måltidene. Jeg må se frem til å få mat. Nå i begynnelsen har jeg lett for å bli veldig sulten i og med at kroppen er vandt med å få mer mat enn den får nå. Derfor må jeg ha faste klokkeslett som gjør at jeg hele veien vet når neste måltid er. 
  6. Bruke vann som mellommåltider hvis jeg skulle bli veldig sulten. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt reddet av et stort glass med isvann! Jeg har vært så sulten at jeg har hatt lyst på alt mat i hele verden. Da har et glass med vann klart å dempet den sulthetsfølelsen slik at jeg har klart å holdt meg til neste måltid. Så en vannflaske i veska er noe som jeg absolutt kommer til å ha med meg.
  7. Jeg skal være streng men ikke alt for streng. Jeg har tidligere prøvd dietter hvor jeg ikke har kunnet kose meg i det hele tatt. Dette er noe som jeg har funnet ut at ikke fungerer for meg. Jeg har lett for å bli overkjørt av tanken om at "jeg aldri skal kunne kose meg igjen med noe godt". Derfor så kan jeg komme til å spise kake eller andre goder enkelte ganger hvis det er noe spesielt som skjer. Er jeg med vennegjengen min og vi skal lage en kake så tar jeg meg et tynt stykke bare for å føle at jeg ikke er på militærleir, og gjett hva? Det hjelper! Jeg må føle at jeg lever, rett og slett.
  8. Spise siste måltidet i mellom klokken 20.00-21.00. Dette er noe jeg også sliter med da jeg er et b-menneske. Jeg sitter somregel våken en stund og kan da komme til å bli sulten rett før jeg skal legge meg. Men jeg har funnet et triks på det og det er at jeg pusser tennene rett etter at jeg spist kveldsmaten. Da vet jeg at ingen mat skal inn før dagen etterpå. Da finner jeg frem vannflasken min som hjelper meg til å holde meg mett.
  9. Når det gjelder trening vil jeg prøve å holde det til annen hver dag. Hver gang blir selvfølgelig ikke like efektiv, men jeg skal ut å få opp pulsen annen hver dag. Jeg har tidligere lagt merke til at jeg ble veldig motivert etter å ha startet med dette. Etter å ha trent annen hver dag i ei stund så blir jeg veldig opptatt av at jeg ikke skal bryte denne sirkelen.Dette vil da fort bli en rutine og derfor klarte jeg å komme meg ut som jeg skulle. 
  10. Å variere treningen er noe som absolutt hjelper! Jogge, gå, intervall, løpe, sykle,styrke eller svømme. Alt er trening! Jeg blir fort lei hvis jeg trener det samme hver eneste gang. Så det har vertfall hjulpet meg å tenke at alt må prøves hver sin gang for å holde motivasjonen oppe.


Her var triksene som jeg kommer til å bruke i ukene fremover for å holde på dietten min. Håper de var til hjelp for deg også! Har du andre tips på lager så setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar. Senere kommer en oppdatering av maten og treningen som jeg har gjennomført i løpet av dagen. Jeg er svært motivert og tror faktisk at jeg valgte rett dag å starte på da jeg kjenner at jeg lust til å ta på meg treningsklærne med en gang!

 

Håper dette var litt til hjelp for noen! Ha en fortsatt strålende dag alle sammen <3


1 kommentar



Jeg er en isdronning og jeg SKJEMMES!


24.07.2016 kl.22:26





Okey folkens, jeg SKJEMMES over meg selv! Den siste tiden har ikke blitt slik jeg tenkte i det hele tatt og nå trenger jeg deres hjelp! Nå om sommeren er det helt umulig å holde på dietten. Jeg er en isdronning og spiser vertfall en is om dagen om ikke flere. Denne her såkalte dietten som jeg har skrevet til dere at jeg går på har falt helt bort de siste dagene noe som jeg hater. Jeg går rundt og føler på en dårlig samvittighet ovenfor både meg selv og dere. Jeg har tidligere skrevet hvilken diett jeg går på, dette innlegget kan dere lese HER.

Noe av grunnen til at jeg begynte å blogge var jo for å prøve og overfør min daværende motivasjon videre til de som måtte trenge det. Jeg var superflink en periode med både mat og trening. Jeg gikk ned flere kilo og var i kjempe humør hver eneste dag. Jeg følte meg så fresh! Nå føler jeg meg bare lat og oppblåst her jeg sitter.. Men nå har jeg funnet ut at det er nok. Nå mener jeg det!

Det er her jeg må komme til å bruke dere. Jeg kommer med jevne mellomrom nå fremover til å legge ut alt hva jeg spiser på en dag slik at jeg selv holder meg til kaloriene, men også slik at dere kan henge dere på hvis dere vil! 

Når det gjelder treningen så har treningspartneren og barnevakten vært på ferie. Tynneste unnskyldningen i verden! haha!! Men nå er det stopp på unnskyldningene folkens. Nå skal jeg ut å trene annen hver dag uansett vær og jeg skal opp til flere dager i uken vise dere bilder av hva jeg har trent. Vil dere være med så heng dere på! Skriv til meg på facebook, mail eller her på bloggen hva dere trener. Jeg tar gjerne i mot tips fra dere.

I tillegg kommer det oppdateringer 1 gang i måneder med bilder av kroppen min. Jeg ønsker å se forskjell så dette er noe jeg nå blir nødt til å gjennomføre da jeg ikke har lyst til å legge ut bilde av at jeg blir større og større. Så i morgen kommer det første bildet som blir utgangspunktet som jeg går ut ifra. I morgen kommer også en oversikt over alt maten jeg har spist og ikke minst treningsøkten.

I fra og med i morgen av så starter det, nå er det ingen vei tilbake!

 



 


2 kommentarer



Jeg blir så glad!<3


24.07.2016 kl.21:34


God kveld alle sammen!

 

For en fantastisk dag det har vært idag! Tidligere skrev jeg om de små hverdagslige tingene som skal til for å glede et barn. Idag var vi invitert på middag hos min pappa og Adrian sin bestefar og det var da jeg kom på den ideen at vi kunne ta bussen bort. Den bussturen tror jeg ingen av oss kommer til å glemme. Adrian strålte! Vi har tatt buss før men jeg merker stor forskjell at han forstår mer og mer for hver dag. Han syntes at det var så kjekt at han gråt når vi skulle av bussen. Når vi kom frem sprang han inn for å fortelle alle at han hadde tatt buss. Jeg blir så glad når jeg ser at jeg klarer å glede han så mye<3

Når vi kom frem fikk vi også spørsmålet om vi ville være med ut i båten til bestefaren. Adrian har aldri vært i en slik båt før så jeg var usikker på om han kom til å bli redd. Men NEIDA! Han smilte fra øre til øre! Jo mer bølger jo kjekkere var det! Dette må jo ha vært drømmedagen hans da han elsker biler,busser,båter og alle slike ting.

Etter alt dette kom vi tilbake og ble servert reker og krabbe ute på terrassen. Skikkelig herremåltid! Vi har hatt en superfin dag og det håper vi dere også har hatt. Her er noen bilder fra sommerdagen vår <3

#SommeriStavanger

















 


0 kommentarer



Adrian blir storebror!


24.07.2016 kl.08:54


God morgen alle sammen!

 

Nå sitter jeg godt plantet i hjørne på sofaen med pleddet over meg etter at vi nettopp har spist en god frokost. I natt sov også min søster hos oss så det var veldig koselig å spise frokost sammen alle 3. Det å spise frokost sammen er noe som jeg faktisk har begynt å sette mer og mer pris på med alderen. Før var liksom frokost bare frokost, men nå ser jeg heller på det som et viktig måltid og det første måltidet om dagen som vi har sammen. Når Adrian er hos moren så spiser jeg frokost alene og det er da jeg merker hvor heldig jeg eller er. Det å få tilbringe måltidene mine sammen med sønnen min nesten hver eneste dag er noe som jeg setter veldig pris på og noe som jeg vet at kommer til å vare. 

Det vil faktisk bli kjekkere og kjekkere tror jeg. Jeg tenker at om noen måneder/1år, kanskje 2år så vil jeg finne meg en type og mest sannsynlig få meg flere barn. Da vil vi være en stor og samlet familie rundt bordet og det er noe jeg gleder meg veldig til!

Som person er jeg veldig glad i andre mennesker. Jeg er veldig opptatt av at alle skal ha det bra uansett alder. Jeg ser på meg selv som en ærlig person noe som jeg tar med meg når jeg er rundt andre mennesker. Jeg er en kjærlig person som liker å gi masse kjærlighet. Jeg føler meg rett og slett som en bedre person når jeg vet at de rundt meg har det bra. 



 

Dette gjelder også barn. Jeg veldig glad i barn og brenner nok litt ekstra for at barna skal ha det bra. Alle barn i alle aldre fortjener kun det beste og det er dette jeg prøver å gi sønnen min. Når jeg sier det beste så mener jeg ikke dyre merkeklær og nye dyre opplevelser hver dag. Jeg snakker om de hverdagslige tingene som gjør dagen litt mer spesiell. Idag skal vi for eksempel ta buss. For min del så er buss kjempe kjedelig og vertfall når jeg vet at bilen min står klar til bruk rett utenfor døren. Men sønnen min elsker å ta buss og dette er noe vi ikke så alt for ofte gjør. Så det å piffe opp slike små hverdagslige ting er noe som barna setter utrolig pris på og jeg som mamma elsker.

Når jeg tenker på fremtiden så er det faktisk ganske blankt. Jeg er den personen som planlegger det aller meste. Det er ikke ofte at jeg for eksempel går å legger meg for natten og ikke aner hva som skal skje dagen etter. Jeg liker å ha kontroll på absolutt alt. Men fremtiden ha jeg gitt opp å planlegge, Fremtiden er for lang og fjern.Men det er en ting jeg vet om fremtiden, og dette er en tanke som gjør meg utrolig spendt! Jeg har bare lyst til å hoppe i det. Jeg snakker selvfølgelig om det å få flere barn.

Jeg elsker sønnen min av hele mitt hjerte og har delte meninger om det å være alene med han nå. Jeg skulle jo ønske at jeg hadde en mann og kanskje et barn på vei. Men igjen så har jeg lille Adrian og vi har nå idag bare hverandre. Jeg får gitt han all min oppmerksomhet noe som er veldig kjekt. Jeg føler at jeg strekker til og jeg føler at jeg om ikke alltid men vertfall nesten alltid har tid til å hjelpe eller bare være med å leke og det er en god følelse.

Men jeg er helt sikker på at Adrian blir storebror en dag. Jeg vet ikke hvor mange barn jeg kunne tenkt meg men jeg er veldig lysten på mer barn som jeg kan gi min kjærlighet til. Adrian har også blitt en stor og omsorgsfull gutt nå så jeg er sikker på at en liten søster eller bror hadde vært veldig stas! Men tiden får vise og jeg gleder meg!

Ha en fortsatt strålende dag! <3

 

#Storebror



 

 

 


0 kommentarer



Hva hvis sønnen min blir homofil!?


23.07.2016 kl.19:29



 

Idag kom jeg til å tenke på noe viktig, men også noe som er litt rart å tenke på. Jeg begynte å fundere på hvordan jeg ville reagert dersom Adrian en dag kom til meg og sa at han var homofil. Idag tenker jeg også mye på kjærlighet generelt. Hva er kjærlighet? Hva gjør kjærlighet med en person? Når er det lurt å begynne og prate med barna sine om kjærlighet?

Det første jeg begynte å fundere litt på var "hva er kjærlighet"? Det er vanskelig og definere dette, men for meg så er kjærlighet en følelse. Jeg pleier også å dele denne følelsen inn i forskjellige grupper. Jeg deler det inn i romantisk kjærlighet, kjærlighet til familie,venner osv og til og med også kjærlighet for ikke -menneskelige ting som for eksempel en by eller et sted du er glad i. Det kan også være et hus som du er glad i hvor du kanskje har mange gode minner. 



Kjærlighet er viktig, men hva gjør egentlig kjærlighet med en person? Jeg tror at når mennesker får kjenne på denne følelsen at vi får det bedre med oss selv. Jeg tror kjærlighet kan være med på å gi oss en ro i kroppen som gjør dagene våre uendelig mye bedre. Denne følelsen, enten om det er til familie eller en kjæreste er for meg det beste som finnes. Jeg synes alle mennesker der ute fortjener å føle kjærlighet. Det å føle at andre er glade i deg gjør en person sterkere og ikke minst så tror jeg også dette kan være med på å gjøre denne personen til et bedre menneske.

Dette med homofili er også for meg kjærlighet. Det er enda to personer som er glade i hverandre. Ja, det er to personer av samme kjønn, men enda klarer de å gjøre slik at den andre får føle på denne fantastiske følelsen, kjærlighet. Det at mennesker som liker samme kjønn vet at det er flere der ute som kanskje sliter litt med tanke på akkurat dette tror jeg kan gjøre noe med at de blir litt ekstra glade i hverandre. De er liksom sammen om å gå litt i mot strømmen. For meg er kjærlighet kjærlighet. Enten om man er to kvinner, to menn eller en mann og kvinne. 



Jeg vet at barn kommer i en alder hvor de har veldig mange spørsmål. Mange av disse spørsmålene kan være knyttet til akkurat dette med kjærlighet. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å si til Adrian at det er helt normalt om mennesker liker det samme kjønn. Jeg kommer til å forklare dette med kjærlighet og hvor stort dette er, og ikke minst at alle fortjener å føle på dette. Om han skulle komme til meg en dag og si at han er homofil, så skal jeg først og fremst gi han en stor klem fordi han var så ærlig og kom til meg og sa det. Så kommer jeg til å ta i mot alle hans spørsmål,tanker og følelser med åpne armer. Min sønn fortjener også som alle andre kjærlighet, og det skal jeg som forelder aldri forhindre <3

                                                                       

Ha en fortsatt nydelig kveld <3

 


0 kommentarer



Hvorfor er vi nordmenn så utrolig dårlige!?


23.07.2016 kl.09:50




God morgen alle sammen! 

 

Nå sitter jeg med den styggeste dulten du noen gang kan tenke deg på hodet og ser på mummitrollet med Adrian. I natt slet jeg veldig med å få sove, kanskje grunnet varmen? Vertfall så er jeg stuptrøtt! Hvordan går det med dere i denne tropevarmen vi har om nettene? Det er jo helt forferdelig å sovne synes jeg!

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen med en stor kopp kaffe og tenker på hva jeg vil skrive med dere om. Det er et tema jeg har tenkt litt på i det siste og dette er et tema som er utrolig viktig. I tillegg er det et utrolig enkelt tema men som vi mennesker spesielt her i Norge er utrolig dårlige på. Jeg snakker nemlig om skryt og komplimenter. 

Når jeg tenker på komplimenter så tenker jeg på skryt og positive kommentarer rettet mot andre personer. Komplimenter kan være rettet til både noe man gjør, men også til hvordan man ser ut. Komplimenter er noe positivt. Alle liker å få høre at de ser bra ut eller er flinke til noe. Så da kommer det store spørsmålet som jeg lurer litt på.

Hvorfor er vi så utrolig dårlige dårlige på å gi komplimenter til andre mennesker? Jeg vet bare hvilken følelse jeg får når noen sier noe fint til meg. Jeg føler meg spesiell hvis noen legger merke til at jeg kanskje har pyntet meg litt ekstra til en anledning. Kommer noen som jeg bryr meg om og sier at jeg er fin eller flink så blir jeg glad og jeg får lyst til å kle meg opp å piffe meg litt ekstra opp flere ganger. Men det som er så teit er at selv om at jeg får denne følelser så er jeg selv utrolig dårlig på å gi komplimenter. 



 

Nå skal jeg ikke gre alle under en kam å si at alle er like elendige, men vi mennesker i Norge er faktisk alt for dårlige til å gi andre komplimenter. Det er ikke mange som tar seg tid til å si til medmennesker at de var ekstra fine på håret i dag eller at akkurat den jakken så smashing ut på deg. Alle har så utrolig godt av å få høre at de ser bra ut. Til og med flere kjærestepar synes jeg er for dårlige. De er som oftest flinke de første månedene så dabber det av etter hvert. Men hvorfor er det slik? Er det slik at vi bare skal gi komplimenter når vi er nyforelsket? Dette er jo noe som vi burde holde på? Hvilken kjæreste vil ikke høre fra den andre parten at han eller hun legger merke til han eller henne? Dette tror jeg kan ha stor betydning i et forhold.

Det som også er litt rart er at vi mennesker har en tendens til å ta dette med komplimenter ille opp. Mange av oss begynner å tenke helt omvendt hvis noen kommer bort å for eksempel sier at vi har fine klær. Vi prøver med det samme å finne ut om denne personen er ironisk. Vi mistenkeliggjør komplimenter, HVORFOR? 

8 hender holder hverandre i ring

 

Og hvordan er vi til å ta i mot komplimenter fra andre? Jeg elsker å få komplimenter men jeg er utrolig dårlig på å få dem. Dette har jeg også sett i flere tilfeller noe som får meg til å tenke på at om dette kan ha noe med det at vi nordmenn er redde for å virke selvopptatt. Jeg tror vi er redde for å si oss enige i at vi for eksempel er flotte på håret. Men hvor er vi det? Jeg vet med meg selv at det er mye kjekkere å gi komplimenter hvis jeg får en fin reaksjon på det jeg sier. Hvorfor heller ikke si "ååå synes du det? Tusen takk" eller "tusen takk! Jeg har akkurat kjøpt denne jakken og er utrolig fornøyd!". Det er så utrolig mye kjekkere å gi komplimenter hvis man får et skikkelig svar så dette er noe å huske på.

 

På bloggen skriver jeg en del om kroppspress. Komplimenter er noe som jeg synes går under temaet kropppress og det er fordi at komplimenter kan være med å gjøre at en person føler seg bedre. En person kan få bedre selvfølelse og selvtillit ved å få komplimenter. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så ser jeg bare positive ting meg å gi andre komplimenter. Å si at andre er pene eller flinke til noe er bra og noe alle bør gjøre! Så jeg oppfordrer deg til å gå ut på gaten, til venner eller til familie og si høyt hva du tenker om for eksempel den råkule sveisen de kanskje har stresset med eller de utrolig flotte og matchende klærne de har tatt på seg idag. Hvis du gjør dette så tror jeg nok at ikke bare den personen vil føle seg bedre men også deg selv. Det å se at folk stråler av det du sier er veldig kjekt å se. 

Jeg elsker vertfall å se at jeg gjør andre glade så dette er noe jeg kommer til å bli mye flinkere til! 



 


4 kommentarer



"mamma!!"


22.07.2016 kl.19:23




Jeg er tilbake etter noen dager uten blogging. Tiden strakk rett og slett ikke til så jeg ble nødt til å ta 2 dager av. Skulle ikke tro at jeg var så opptatt heller da jeg har hatt barnefri fra torsdag til idag. Men her i Stavanger er det nå gladmatfestivalen noe som er et must hvert år. I år var vi så heldige at vi klarte å samle en stor og god vennegjeng til å gå sammen. Vi satte oss ned å spiste sjømat på en båt hvor det var kjempe god mat. Etter på gikk turen videre til en thaibod som solge kjempe god thaimat. Etter vi hadde spist ville noen fra gjengen sette seg ned med noe godt i glasset. 

Vi var 3 stykker som heller hadde lust til å bade da det var veldig varmt og lummert i går. Så vi kjørte hjem og pakket badetøyet. Vi badet og hadde en super hyggelig stund. På kvelden var vi hos ei venninne hvor moren hennes hadde rigget i stand til ost og kjeks på terrassen. Det var altså så koselig! Vi satt under pledd på terrassen til ca kl 23.00. En helt perfekt sommerkveld spør du meg!

Idag fikk jeg endelig prinsen hjem igjen! Uansett hvor lenge han er borte så savner jeg han. Det å måtte levere han fra seg er ikke noe gøy i det hele tatt. Han er ikke bare sønnen min men han er også mine aller beste venn. Han er hverdagene mine og han er livet mitt. Så når han forsvinner for noen dager så mister jeg hele hverdagene mine føler jeg. Jeg føler meg tom rett og slett. Tidligere har jeg jobbet disse dagene hvor jeg har barnefri bare for å ha noe annet å gjøre da jeg ikke er helt i humør når han er borte. Nå pleier jeg å være flink til å være med vennene mine når jeg har fri. Det er ikke barebare å ha tid til dem når jeg har han da ingen av mine nærmeste har barn enda. 

Det beste jeg vet er når jeg får han hjem igjen. Da kommer han springene inn dørene og roper "mamma!". Det må være den beste følelsen i hele verden å se at han kommer å vil ha en klem. I kveld når vi ble alene så har vi sittet å kost oss i sofaen foran tven. Han sitter og holder meg hånden og stryker meg på kinnet. Mammahjerte mitt smelter av den lille prinsen <3





I morges stod jeg opp og bakte solskinsboller for idag fikk vi nemlig besøk av oldemor og oldefaren til Adrian. Skikkelig koselig hadde vi det med boller, is og kaffe. Det er alltid hyggelig med besøk av familie da familien betyr absolutt alt for meg. Nå har de akkurat godt og nå venter jeg besøk av lille søsteren min. Jeg forstår ikke hva jeg skulle gjort uten familien min<3 I en livs situasjon som min så blir det båndet veldig mye sterkere enn vanlig og det merkes veldig.


Planen fremover er å vertfall ha 2 innlegg til dagen, av og til 3 også. Det at det ble en glipp nå er kun på grunn av elendig planlegging. Men jeg skal skjerpe meg! Jeg har skrevet ned en hau mye tema som jeg vil ta opp med dere, så jeg er klar for tiden fremover og ser frem til å dele den med dere! I morgen kommer det et innlegg som vil komme til å handle om oss mennesker. Jeg synes vi mennesker er noe rare når det kommer til enkelte ting. Vi er alt for dårlige til akkurat dette jeg vil ta opp... Så følg med!!

 

Håper dere hatt noen flotte dager og at dere nyter kvelden i kveld <3


1 kommentar



Noen velger kirurgi mens andre velger.....


20.07.2016 kl.19:44


Hvilken type person er? Er du en person som liker å pynte deg? Liker du fine klær, høye hæler, voks i håret og masse smykker? Når det kommer til kroppspress så tror jeg nok dette kan være en hjelp for mange. Det er for eksempel flere som kanskje ikke føler seg vell noen dager og da kan kanskje sminke være en utvei for mange. Andre ganger kan det være å piffe opp håret når klærne ikke sitter helt som de skal. De som tenker mye på kroppen og på hvordan de ser ut tenker på slike merkelige ting som dette her. 

Det jeg også tror at mange kan gjøre for å kanskje føle seg litt mer vell med kroppen sin er å tatovere seg. Mange gjør det nok sikkert for at det er kult,fint eller for å lagre et minne på kroppen, men jeg er sikker på at det er flere der ute som tatoverer seg for å bære på en accessories for alltid. Det er mange som tatoverer seg på synlige steder slik at det alltid synes uansett hvilket klesplagg de velger. Jeg tror kanskje dette kan være en måte for dem å tenke på at alle andre heller ser på tatoveringen enn å legge merke til resten av kroppen. 

Når det kommer til dette så har jeg delte meninger. Jeg er en av de jentene som liker tatoveringer. Jeg synes det er fint men også ganske kult med masse tatoveringer. Men jeg er veldig for at du skal kunne skjule den i for eksempel jobb sammenheng. Jeg synes ikke at tatoveringer på hendene eller i ansiktet er fint, men hver sin smak om den saken! 

Selv har jeg 3 tatoveringer. Den ene tok jeg da jeg var 17 år gammel. Jeg var bare helt nødt til å få meg en tatovering, nesten samme hva det skulle være men jeg bare måtte. Så da tok jeg to sommerfugler og to blomster på leggen. Dette er vell den jeg kanskje treger mest på. Jeg pleier som regel aldri å trege på ting jeg gjør, jeg liker heller å stå for det jeg har gjort. Men jeg husker godt den tiden der hvor jeg prøvde å finne min plass i gjengen. Jeg hadde venninner som allerede hadde tatovert seg så dette var nok grunnlaget for hvorfor jeg absolutt måtte den gang. Jeg har flere minner bak akkurat denne tatoveringen, så det at jeg har den minner meg daglig på at jeg har blitt mye bedre til å like meg selv. Ikke minst så har jeg funnet meg selv. Jeg vet hvem jeg er og jeg vet hvem jeg vil være.

Etter at vi fikk Adrian så var jeg helt bestemt på at jeg nå skulle tatovere navnet hans en plass på kroppen. Jeg har alltid følt meg litt mannlig om dere skjønner. Jeg har en bred benbygning som får meg til å se så mye større ut en vennene mine synes jeg. Derfor ville jeg nå ha en tatovering som kunne hjelpe meg til å føle meg mer feminin. Når jeg var ferdig med tatoveringen var jeg kjempe fornøyd og det er jeg enda! Når jeg snur ryggen til å ser på den så føler jeg meg mer feminin og jeg synes også at selve tatoveringen er fin å se på.



Så jeg tror nok at det er flere der ute som tenker på tatoveringer når de ønsker å endre noe på seg selv. Noen velger plastisk kirurgi mens andre velger tatoveringer for å føle seg vell. Hvem er du som person og hvordan har du endret litt på deg selv eller hvordan kunne du tenkt deg å gjort det? Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening om dette! 

Jeg ser det er jenter og damer som er inne å kommenterer. Men som jeg skrev tidligere så vet jeg at gutter også går gjennom en periode i livet med kroppspress. Så heng dere på gutter. Skriv hva dere mener. Har dere tatoveringer så skriv hvorfor du tok dem og om dette kan ha noe med selvtilliten eller selvfølelsen å gjøre. I en av de neste dagene kommer et innlegg hvor jeg skriver om dette med gutter og kroppspress, så følg med! Kanskje kjenner du deg igjen?

 

Ha en fortsatt strålende kveld <3

 


0 kommentarer



Prøv selv!


20.07.2016 kl.17:09


Hei igjen<3 

Igjen hadde vi en supergod middag som jeg føler jeg er nødt til å dele med dere! 

 

  • Lårfilet av kylling med urtemarinerte grønnsaker,ris og fløtesaus

 

Det du trenger er:





Føtesaus

Hvetemel

Olje

Salt

Pepper

 

Slik gjør du:

  1. Kok ris
  2. Dryss salt og pepper på kyllingstykkene før du vender dem i hvetemel og steker dem i olje
  3. Ta av plastikken på grønnsakene og tilsett marinaden som ligger oppi.
  4. Sett ovnen på 180grader og la den stå midt i ovnen i ca 20 min
  5. Når kyllingene er ferdig stekte heller du sausen over kjøttet og koker opp

 

Veldig enkel og supergod middag for hele familien! ANBEFALES!



 

Ha en fin ettermiddag! Blogges i kveld <3


1 kommentar



Ukesmeny + en liten overrskelse


20.07.2016 kl.11:35


God morgen alle sammen! Eller god dag kan jeg vell nesten si da vi har vært våkne siden klokken 07.00 idag. Dagen startet noe brått syes jeg. Jeg var rett og slett stup trøtt i morges men klarte etter kort tid å åle meg ut av sengen. Når jeg hadde kommet meg på bena gikk alt mye lettere. Da spiste vi en god frokost sammen, etterfulgt av de vanlige morgenrutinene.  Når alt var gjort bar det videre til butikken for idag var det nemlig klart for en ny ukeshandling! Sist uke fikk jeg respons fra noen av dere at dere likte å se ukesmenyer for å selv få litt nye middagsideer, derfor har jeg valgt å gjøre det samme denne uken.

Som jeg også skrev sist så kommer jeg til å legge ut innlegg med oppskrift,gjøremåte og bilder ved noen av middagene. Jeg elsker å prøve nye retter så jeg er veldig åpen for forslag fra dere også! Her er vår ukesmeny:

  • Lårfilet av kylling med fløtesaus og grønnsaker
  • Fiskekaker med pasta og tomatsaus
  • Thai-rett med wok og grønnsaker
  • Kjøttdeig med ovnsbakte poteter og grønnsaker
  • Gourmet-torsk med poteter og gulrøtter
  • Pølsegryte med makaroni
  • Scampi med wokede grønnsaker og lemon grass wok saus

 

Når vi kom hjem fra butikken hadde vi lunsj og idag oppdaget jeg en ny og vanvittig god lunsj som jeg vil dele med dere! I butikken hadde det kommet en kesam som i vertfall for meg er ny. Den var av jordbær og rabarbra og så kjempe god ut! Jeg tok litt av denne kesamen i ett glass og smuldret også litt bixitkjeks over. Kjempe godt var det og veldig mettende! Absolutt verdt å prøve! 





Senere kan dere forvente dere ett innlegg som igjen går under kroppspress, håper og både se å høre fra deg! Ha en fortsatt nydelig solskinnsdag <3 Blogges senere!

 

 


1 kommentar



Jeg legger meg under kniven


19.07.2016 kl.16:00



Bildet er hentet fra google


For eller litt i mot? Eller kanskje sterkt imot? Det er veldig mange forskjellige meninger rundt dette ekstremt omdiskuterte temaet, nemlig plastisk kirurgi. Jeg snakker om forstørring av lepper,rumper,pupper osv. Men også forminsking eller stramming opp av hud rundt lår,mage eller andre plasser på kroppen. Det er så mye du kan fikse på at det skremmer meg! Ingenting virker umulig for disse som utfører slike operasjoner. 

Som jeg skrev så er dette et veldig omdiskutert tema, ja kanskje noe av det som er mest diskutert rundt om på nettet. Noen har ekstremt sterke meninger rundt dette og føler av den grunn at de kan komme med frekke og direkte upassende kommentarer til personen som kanskje har valt å forstørre rumpen sin. Jeg tror nok at de som gjennomfører slike operasjoner nesten sliter mer med alle tilbakemeldingene enn selve smerten de har etterpå. Jeg hadde heller ikke blir overrasket om dette er blitt litt tabu. At folk rett og slett ikke alltid snakker offentlig om små operasjoner de har gjort for å rett og slett slippe dette.

Etter min mening så er jeg ekstrem til å tenke at det alltid er to sider av en sak. Jeg er ikke for operasjoner på flotte damer som ikke har noe å operere men som allikevel opererer seg for å ligne en kjendis eller for å få mer oppmerksomhet. Jeg synes det er feil å gjøre det mot kroppen for å få oppmerksomhet. Noen kan kanskje komme til å si at de gjør det på grunn av dårlig selvfølelse, at de rett og slett ikke føler seg fine. Men er dette virkelig grunnen?? Eller er det fordi de ikke føler seg fine NOK? For det tror jeg. Kanskje det kan være en litt sterk mening å gå ut med, men dette er noe som jeg tror. Jeg tror at det for mange er status og for eksempel ha rumpen til noen i kardashians familien.


Bildet er hentet fra google


Men som jeg skrev så har jeg også en side som sier at jeg er for operasjoner. Dette vil da si i noen tilfeller! I noen krise tilfeller. Hvis noen for eksempel har vært store og har klart å tatt av mange kilo, hvorfor skal ikke de da få lov til å operere vekk hud slik at de slipper å dra på alt dette her når de har vært så flinke? Eller hva med personer som har vært gjennom en fødsel? Kroppen forandrer seg ekstremt hos mange under en fødsel og mange kan slite med for mye her eller alt for lite andre steder. Det å gå ifra å være fornøyd med kroppen sin til å plutselig ikke kjenne igjen kroppen sin etter bare 9 måneder er noe som veldig mange kan slite med. Og hvorfor er det da ikke greit hvis de vil fikse litt på kroppen sin? 

Jeg har valgt å skrive om plastiske operasjoner på grunn av at jeg synes at det går under temaet kroppspress. Det må da gå under det temaet når noen opererer seg for å få større rumpe eller ikke føler seg fine nok for omverdenen? Jeg valgte også å skrive om det fordi jeg selv har tenkt å legge meg under kniven om noen år. Jeg høres kanskje veldig selvsikker ut her jeg sitter å skriver dette, men det er jeg ikke. Jeg er livredd for hva andre skal si og mene om dette men dette er noe jeg har tenkt på en stund nå. 

Grunnen til at jeg ønsker å legge meg under kniven er rett og slett fordi jeg ikke kjenner brystene mine igjen etter svangerskapet,fødselen og ammingen. Jeg er ikke en person som er opptatt av store og perfekt pupper. Jeg har aldri vært super fornøyd med dem, men jeg hadde aldri ha operert dem hvis det ikke hadde vært for at de ble enda mindre etter ammingen. Om ikke jeg føler meg så fin så er dette ingenting i forhold til det å ikke føle seg feminin. Nå når jeg også har begynt å trene så merker jeg det svært godt på puppene. De blir ikke akkurat større med tiden. Så planen min er å vente til jeg er ferdig med barn og heller fikse på det etterpå. Da tenker jeg selvfølgelig ikke store og flotte pupper som du kan se på at er silikon. Men da snakker jeg om en helt normal størrelse som vil komme til å passe til meg og min kropp. Jeg vil føle meg feminin, og hvis det er dette så må til så har jeg valgt at jeg kan trosse stormen og netthetsen rundt dette.


Bildet er hentet fra google
 

Dette var et innlegg med masse sterke meninger vil jeg tørre å påstå. Kanskje litt for sterke? Kanskje får jeg en reaksjon på noe av det men det får bare komme. Dette er et såpass omdiskutert tema at jeg er åpen for andre sine meninger hvis noen skulle ha noe å si. Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening rundt dette så legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet under! Jeg vil også høre dine venner, din familie og dine bekjentes meninger så hjelp meg med å dele innlegget <3

 

Ha en fortsatt strålene dag!

 

 

 


4 kommentarer



For en dag!


18.07.2016 kl.21:05


For en herlig dag vi har hatt idag! Dagen startet med at jeg ble vekket av sjarmøren på den beste måten i hele verden! Jeg våknet av at han sto å strøk meg på kinnet mens han hvisket i øret mitt "Hallo mamma". Jeg åpnet øynene og der sto han med de vakreste øynene i hele verden. Vi sto opp, laget frokost og hadde en nydelig morning sammen. 

På formiddagen spurte jeg om han hadde lust til å lage noe, noe som han hadde lust til. Da ga jeg han kassen med alt av maling og den slags i. Da fant han frem det han ville bruke og satte i gang. Når han var ferdig klippet jeg det ut og hang det på kjøleskapet. Han var kjempe stolt over mesterverket sitt og mamma var kjempeglad for ny pynt i den nye leiligheten vår.






 

Etterpå tok jeg frem en liten boks hvor jeg tømte masse makaroni oppi som han satt og øste oppi andre boller. Frem og tilbake gikk denne makaronien, kjempe stas var det! Det er ikke alltid så mye som skal til for at de små koser seg fant jeg ut!


 

Rett etter hvilen hans tok vi oss en kjøretur til bestemoren til Adrian, noe som var veldig stas! Vi har jo nå fått flyttet ut alt av våre ting og har nå bodd i leiligheten vår en liten stund. Så nå var det jammen meg godt å se bestemor igjen! De er jo så perlevenner at det nesten er litt skjønt å se på. Tror ikke de kunne hatt et bedre forhold enn det de har <3 

Alt i alt har vi hatt en fantastisk dag og det håper jeg dere også har hatt <3

I morgen kan dere vente dere et innlegg om plastisk kirurgi som går under kategorien kroppspress og mammakroppen så følg med! Leser du bloggen min for første gang nå så kan du få med deg innleggene som kommer i morgen og fremover på facebooksiden min : donormamma, du kan klikke deg inn HER for å bli medlem.

 


0 kommentarer



Det er en vondt følelse og ikke føle seg bra nok


18.07.2016 kl.08:59


God morgen alle fine lesere!

 

Idag har vi en herlig morning! Adrian er i kjempe bra humør noe som lett smitter over til meg. Nå har vi akkurat spist frokost sammen og nå leker han med den nye brannbilen han fikk av bestemoren i går når hun kom hjem ifra ferie. Jeg har vært med å lekt og valgte nå å gå og sette meg ned med frokostkaffen min som jeg er nødt til å ha. I denne annledning tok jeg opp dataen for å skrive litt med dere fininger. 

Det jeg vil begynne med å si er at jeg er blitt veldig glad i dere! Jeg legger merke til mine faste lesere og elsker at dere nå også har begynt å kommentere! Tror ikke dere aner hvor mye kjekkere det er å skrive når jeg faktisk får kommentarer på det jeg skriver. Jeg setter hver på en minste kommentar og prøver å svare på absolutt alt så godt jeg kan. Jeg har hele veien vært veldig for at dere ikke skal føle dere dumme hvis dere sitter med noen spørsmål ang noe jeg skriver om. Jeg har så lust til at dere skal føle dere såpass trygge på meg at dere kan spørre om hva som helst. I går skrev jeg et kontakt innlegg hvor dere som jeg skrev i går også ta kontakt via mail eller facebook hvis dere måtte ønske det.

Det som er så kjekt med å blogge er at jeg føler at jeg får så mange nye venner når jeg sitter å skriver til dere hver dag. Jeg deler veldig mye personlige ting som får meg til å føle at jeg stoler på dere. Som jeg skrev i tidligere innlegg så har jeg slitt en del å sliter enda med dårlige selvfølelse og selvtillit. Jeg er av de personene som ikke føler at jeg får til noe som helt og er heller ikke fornøyd med hvordan jeg så ut. Dette med å blogge og ikke minst det å få se at dere bryr dere hjelper meg daglig, det skal dere vite. Jeg føler meg ikke alene, jeg vet at dere er der. Men dette innlegget jeg skrev er et innlegg jeg ofte er inne å kikker på. Dette er et veldig personlig innlegg som r skrevet rett fra hjerte. Jeg får en liten klump i magen når jeg selv leser det og vertfall med tanke på at det også er flere der ute som sliter med akkurat dette, kanskje til og med deg? Innlegget kan du lese HER.



 

I dette innlegget skriver jeg om det å ikke føle seg bra på verken den ene eller den andre måten. Det å ikke føle at du ser bra ut, at du rett og slett er stygg. Det er ganske tungt å gå rundt med denne følelsen dette er noe som mange ikke forstår men som også kanskje mer enn vi aner forstår. Det er veldig mange mennesker som sliter med å se seg i speilet noe som er skummelt. I går kom jeg over noen tips som jeg vil dere med dere for å få en bedre selvfølelse og en bedre selvtillit. Kanskje dette er vidundertipsene? Ikke vet jeg, men her er de i vertfall?

 

  1. Det første du må gjøre, er å vite at du faktisk har negative tanker, og hva dine negative tanker er. Du kan ikke fikse det du ikke vet. Derfor må du VITE hva dine negative tanker er. Altså; du må gjenkjenne at tankene dine er negative. Når du klarer å ?se? ditt negative mønster og hvilke tanker som ligger i ditt mønster, ja da kan du gjøre noe med det. Har du tanker slik som dette:  ?Jeg er en dårlig person!? eller ?Jeg kan ingen ting!?? Da har jeg en god nyhet til deg. Dette er et tankemønster du har. Dette mønsteret skaper en følelse i deg. Og når du vet at du har disse tankene, så kan du endre dem. Tankene dine er ikke noe som er konstant. Tankene dine kan du endre, og du kan trene tankene dine til å ?tenke annerledes? enn de har gjort tidligere. Se på tankene dine utenifra. Se på dem som noe konkret som du kan TA på. Deretter kan du TA tankene dine ned, og endre dem til noe positivt. Når du tenker: ?Jeg er en dårlig person?, så TA ned tanken, og omdanne den til det du er bra på.
  2. Stopp å sammenligne deg med andre personer. Om du skal sammenligne deg med andre personer, så sammenligner du deg med det dem er god på. Andre personer fremhever sine fordeler, og det kan være fordeler de har jobbet mye med for å bli god. Dersom du skal sammenligne deg med andre personer, så vil du ikke kunne ta tak i deg og det DU er god på. Ta frem penn og papir. Skriv ned 10 ting du er god på. Deretter skal du skrive HVORFOR du er god til dette. F.eks: ?Jeg er god til å skrive fordi det skaper gode følelser hos andre mennesker og jeg hjelper dem til å få en positiv endring i livet sitt? eller ?Jeg er en snill mamma fordi jeg bruker god tid hver kveld sammen med min datter slik at vi får snakket sammen?.Mange synes det er utfordrende å skrive gode og positive ting om seg selv. Det er en treningssak, og det er noe du må trene på hver dag om du skal få den endringen du ønsker deg.
  3. Start livet ditt med dagen i dag! Veldig mange definerer seg ut fra hvem de var i går og det livet de har levd. Tro meg, jeg vet hva det vil si å leve i fortiden. Jeg har vært en mester i grubling og har angret på masse av det jeg har gjort. Jeg har gjort den største feilen av de alle: Jeg definerte meg selv ut hva jeg har gjort og tenkt tidligere i stedet for å være til stede her og nå. Gjett om det gikk et stor lys opp for meg da jeg skjønte at jeg kunne endre meg selv med å starte i dag. Jeg kunne restarte livet mitt. Jeg kunne ta tak i hvem jeg ønsker å være fra nå. Ja; akkurat nå! Jeg skjønte at jeg ikke trengte å leve ut fra fortiden, men at jeg kunne ta tak i å gjøre positive ting for meg selv og de rundt meg I DAG! OMG: det er SUPERFANTASTISK å leve akkurat nå. Det er såååå godt å bare være. Her og nå. Dette er også noe som krever massiv trening. Jeg har vært mester i å leve i fortiden eller i fremtiden. Jeg satte meg et nytt mål for noen år siden, og det var å leve i NÅTIDEN. Jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken at jeg kunne styre det. Lever jeg 100% i nåtiden hver dag? Nei, så absolutt ikke. Jeg tar meg selv ofte i å leve både her og der, men jeg trener på det hver dag. Og jeg blir bedre og bedre for hver dag, og det er utrolig godt å kjenne på mestringsfølelsen av å kunne bli god i å EIE tankene mine.

 

Jeg vet ikke hva du syntes, men jeg syntes det hørtes ut som noen gode tips! Jeg kjenner meg selv i noen av dem og vet at jeg er utrolig dårlig på mange av disse tingene. Dette er noe jeg skal prøve å ta tak i nå for å forhåpentligvis endre litt på tankemønsteret mitt. Håper disse kan hjelpe andre også! Er det noe jeg setter pris på når jeg skriver slike innlegg så er det om akkurat DU gidder å dele dette til dine venner,familie og bekjente! Tenk om du har ei venninnene eller ei i familien som sliter med akkurat dette. For henne kan det kanskje hjelpe å lese at andre også sliter med akkurat disse tankene. Så vær så snill å hjelp meg og dele <3

 

Håper dere får en fortsatt flott dag! Snakkes senere <3


1 kommentar



Vil du kontakte meg?


17.07.2016 kl.19:16


Nå har jeg blogget en liten stund og synes derfor det er på tide med et kontakt innlegg. Det vil si at hvis du har spørsmål rundt dette med donormamma/barn eller bare vil prate om kroppspress, trening eller mat så kan dere skrive til meg på facebook eller mail. Hvis dere vil følge meg via bilder på instagram så er dette også selvfølgelig bare gøy. Ikke vær redde for å ta kontakt, jeg setter meg gjerne ned en kveld og snakker med dere, bare kjekt!

Facebookgruppe ---> HER

Facebookprofil ---> HER

Instagram ----> HER

Mail: Marita-ha@live.no

 



 

 


0 kommentarer



Mange jenter sliter i hverdagene


17.07.2016 kl.18:09


Vi vet alle om kroppspresset rundt kvinner som foregår nå og som har foregått veldig lenge. Vi ser både i filmer, reklamer og andre plasser i media at damer har tykt, langt og glansfullt hår. Ren og naturlig vakker hud og ikke minst en kropp i størrelse XS. Men dette er bare presset rundt dette med kropp. Det er også press rundt det å være flink til ting, kunne ting. Presset vises også når det kommer til utdanning og penger. Vi lever i en verden fult av press. Noen merker det nok bedre enn andre, men presset er der og jeg tror ikke det forsvinner med det første.

Men hvorfor er det slik? Hvordan har det blitt slik? Det er ikke ofte du ser for eksempel en dame i størresle L/XL med kanskje litt uren hud i reklamer. I filmer er det også somregel jentene i XS som spiller rollene som populære. Men hvorfor er det slik? Er det størrelsen på kroppen og utsende vi skal gå ut ifra når vi skal få oss venner? Ikke vet jeg, men slik burde det i tilfelle ikke være! 

Dette med kroppspress er noe som stresser meg. Jeg har sett så mange tilfeller av jenter i ung alder som sliter med tanken på seg selv og ikke minst av synet på seg selv. Unge flotte jenter med ikke ett kilo for mye på kroppen starter på dietter for å ta av flere kilo. Jeg blir helt frustrert når jeg ser dette jeg. Unge jenter skal være ute å få seg mange kjekke venner som liker dem slik de er enten om de er store eller små. Jeg tror folk har en tendens til å glemme litt ut at vi alle er mennesker. Ingen er like! Heldigvis spør du meg.. Tenk så kjedelig om alle hadde vært helt like, om alle var perfekt?

Men ordet perfekt er også noe jeg tenker på. Hvordan kan vi definere ordet perfekt? Hvorfor er det perfekt å ha tykt fint hår, lite sminke, store pupper,store lepper og dyre klær? Hvorfor er ikke ei jente med svart kort hår og er i størrelse XL perfekt? Hvem har bestemt hva som skal gå under kategorien perfekt? 

Men dette presset rundt utdanning og penger er også noe som folk legger merke til. De sier at aldri før har unge jenter merket presset så høyt som nå når det kommer til dette. Unge jenter bruker mye tid på skole for å få gode karakterer. Når de i tillegg har presset om kropp hengende over seg og i tillegg derfor skal trene så og så mange ganger i uken så blir det for mye. Vi er bare mennesker, vi skal ikke klare alt i verden. Vi har bare 24 timer i døgnet og har dessverre ikke tid til alt.

Jeg synes at vi jenter er veldig rare når det kommer til denne slags ting. Nå skal jeg ikke gre alle under en kam, derfor velger jeg å si at det er flere jenter som tenker alt for mye. Vi er så utrolig opptatt av hva alle synes istedenfor å tenke på hva vi faktisk er fornøyde med selv. 



Dette med press kommer nok alltid til å være en del av livene våre. Men jeg håper at det snart daler litt slik at vi klarer å fokusere på andre ting enn hva alle andre synes. Det vi jenter også glemmer litt ut tror jeg er at det også er et stort press rundt gutter. Guttene går også gjennom noen forferdelig perioder i livet fult av press. Gutter er ikke like flinke å snakke om slike ting slik som oss jenter. Men presset er der! Mer om gutter og press kommer i et annet innlegg.

 

Er dette noe dere tenker på? Hvordan takler dere presset vi møter på i hverdagene våre?

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet <3


0 kommentarer



Sønnen min stråler rundt menn


16.07.2016 kl.13:03


Kan det hende at vi mennesker har en tendens til å endre litt personlighet etter hvem vi er med? Jeg kjenner flere som jeg merker at endrer seg veldig ett hvem de er med. Spesielt en som jeg kjenner, hun er helt ekstrem vil jeg påstå. Hvis bare vi to er sammen så kan vi for eksempel snakke om matvarer som vi liker og ikke liker, men hvis vi plutselig får besøk av en venninne så kan dette endre seg betraktelig! Hvis vi har snakket om hvor godt vi for eksempel liker pølser så kan den andre personer si at hun hater pølser og det som da er så merkelig er at denne personen som for 5 minutter likte pølser plutselig hater pølser! Ganske merkelig å ta opp dette på bloggen, men det er en liten grunn for det. 

Dette er jo en litt annen greie enn det første eksempelet men det jeg har merket er litt at sønnen min på 2 år endrer seg veldig etter hvem han er med, og da snakker jeg om kjønn. Han er oppvokst med to damer, noe som jeg merker veldig godt. Jeg og moren hans er veldig forskjellige, det skal sies. Jeg er jentejente med langt hår, sminke, smykker og diverse. Jeg er rolig og liker bedre å sitte og snakke med Adrian og kanskje lese en bok enn å øse han opp og farte rundt med røffe leker. Ikke at jeg skal sitte her å skrive om henne, men moren til Adrian er stikk motsatt av meg. Hun er guttejente som elsker å skru på biler og den slags. Hun liker litt mer røffe leker og tar han gjerne med seg for å for eksempel lære han hockey i fremtiden. Derfor har vertfall jeg hele tiden tenkt at Adrian får kjent på det å være med "menn" også. Han får være med på å skru på sykler og gjøre den slags som han ikke gjør hos meg. Dette er noe jeg synes er bra! Når vi bodde sammen så vi stor forskjell på når han var med meg og når han var med henne. Han endret seg ved å bli litt tøffere og litt røffere på en måte. 



 

Det jeg merker veldig godt er når vi er med andre menn hvor tøff han blir da. Han blir plutselig skikkelig røff, tøff og kanskje litt brå. Jeg kjenner han faktisk ikke igjen mange ganger. Når vi for eksempel er hos min pappa som er hans bestefar så ser jeg også stor forskjell. Han elsker å leke med bestefaren sin. Han synes det er kjempe stas når han tar han med seg på en tur eller noe. Han stortrives med menn, noe som jeg merker veldig! Dette har fått meg til å se at det jeg trodde at han fikk av røffe leker og den slags hos moren ikke er nok. Det han viste når vi bodde sammen er ingenting i forhold til hva han viser når er rundt menn nå. Dette får meg til å forstå at han faktisk trenger å være rundt menn også. 

Når jeg tenker på dette så ser jeg faktisk litt frem til å treffe meg en kjæreste som Adrian kan tøffe seg litt rundt slik at han får den manlige delen han tydeligvis trenger i hverdagen. Selvfølgelig har jeg alltid vist at han har gått av å være rundt menn også, men jeg har ofte tenkt at han ikke har manglet dette i og med at moren liker alt slags gutteting. Dette er noe jeg tydeligvis har tatt feil av og dette er noe jeg kommer til å gjøre noe med. Sønnen min stråler rundt menn så jeg skal bli mye flinkere til å ta han med meg til for eksempel venninner som har kjærester for at han skal få utforske det å være gutt.



Er det flere for eksempel alenemammaer som har lagt merke til dette? Eller andre mødre i andre situasjoner? Jeg vil gjerne høre så legg igjen en kommentar i kommentarfeltet!

Ha en fin dag videre alle sammen <3

 


2 kommentarer



kastet opp blod under svangerskapet!


15.07.2016 kl.18:51


29.10.13 fikk vi beskjed fra de i Danmark og av fastlegen min at vi var klare til og reise til Danmark for å prøve for første gang på å bli gravide. Samme dag var vi innom gynekologen for å sjekke om jeg hadde ett egg som muligens kunne slippe. Vi tok ultralyd og da så vi ett stort og klart egg. Når vi skulle gå fikk vi en eggløsningssprøyte. Denne ville hjelpe egget til å løsne om ca 12-24 timer, så nå var det bare til å pakke kofferten å reise. Vi tok sprøyten samme dagen, bare litt utpå ettermiddagen, så regnet vi oss frem til at vi måtte være i Danmark ca til samme tid dagen etter på. 

30.10.13 ankom vi Danmark. Vi var super spent! Jeg husker jeg hadde veldig mange følelse som virret rundt. Jeg var liksom superglad men også litt redd på samme tid. Vi gikk igjennom hele prosessen på ca 45 min. De sa til oss at det var veldig sjelden at noen ble gravide på første forsøk å at vi derfor ikke måtte bli skuffet hvis vi ikke ble det nå. Vi fikk beskjed om å vente 2 uker før vi kunne ta en test. Etter hun sa dette med at vi ikke måtte bli skuffet, innstilte jeg meg på at vi måtte reise ned ett par ganger til. Jeg slappet helt av i de 2 ukene. Prøvde å ikke tenke så mye på at vi kanskje kom til å bli gravide. Men det var jo fordi jeg ikke ville bli skuffet hvis det ikke gikk på første forsøk.

Etter 2 uker tok vi den første testen. Det var noen lange minutter da vi sto å ventet på resultatet, vi var super spent! På testen på kom det en nesten usynlig strek i displayet. Vi var faktisk veldig usikre på om det var positivt å valgte derfor å ikke stole på den. Vi hadde av en eller annen grunn bare kjøpt en test så vi bestemte oss for å kjøpe en ny samme dag å ta den neste morgen.

Neste morning spratt jeg opp av sengen å sprang ut på badet for å ta denne testen. Det kriblet som bare det i magen! Jeg la den fra meg, gikk rundt å rundt i rommet, disse minuttene var enda lengre enn dem dagen før. Etter en en liten stund gikk vi bort for å sjekke.. Verken testen eller vi var i tvil, den var POSITIV!!


 

Etter denne dagen gikk alt veldig fort. Jeg slet veldig med mye morgenkvalme. Eller, morgenkvalme.. Jeg var rett og slett dårlig hele dagene i en lang periode. Jeg gikk med en ekkel metallsmak i munnen, og det eneste som hjalp var å spise noe for å få bort den smaken å for å gjøre kvalmen litt bedre. Jeg holdt på med denne " hele dagen kvalmen" i ca 4 måneder før det endelig ble bedre! Jeg kunne endelig sove litt lengre på morningene. Jeg kunne også gå på besøk eller andre steder uten å frykte at jeg kom til å kaste opp. 

I november 2013 fikk jeg time hos gynekologen til ultralyd. Jeg var helt i ekstase å gledet meg veldig! Jeg var jo bare 3 måneder på vei. Vi så jo ikke noe særlig på magen at jeg var gravid, jeg kjente heller ingen spark enda. Jeg bare viste at jeg var gravid. Når vi kom inn til han, sprang jeg inn i stolen med en gang, kjempeklar for å endelig få se babyen vår for første gang. Når vi fikk se han kom tårene hos meg. Jeg var helt rørt over at det faktisk lå et lite foster inne i magen i min. Jeg kunne ikke tro det. Vi så at fosteret lå å spendte å slo som bare det. Dette var helt absurd! Vi håpte jo på å få vite hvilket kjønn det var. Men gynekologen sa fort at han var veldig usikker, så da valgte vi og bare la det ligge, slik at vi ikke gikk rundt å trodde hvilket kjønn det var.



Dagene å ukene gikk. Tiden gikk veldig fort! Når jeg ble 4 måneder kunne jeg endelig se at magen begynte å bule litt. Jeg følte jo selv at jeg hadde en skikkelig gravidmage, men når jeg ser på bilder i ettertid så var jeg ikke stor i det hele tatt. Svangerskapet i denne perioden var en drøm. Lite kvalme å mye energi. Plutselig en morning i desember 2013 sprang jeg ut på do å kastet opp. Det var veldig lenge siden sist så jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg kastet opp. Men denne gangen var det litt annerledes, for denne gangen kom det litt BLOD i oppkastet. Jeg ble utrolig redd! Jeg hadde aldri hørt om at noen andre hadde kastet opp blod før når de gikk gravide. På den tiden bodde vi på Bjerkreim å var ganske nye der borte. Jeg ringte rundt som en gal i håp om å få snakke med en lege som kunne sjekke meg. Etter mange telefonsamtaler kom jeg endelig til en hyggelig lege som ville ta meg inn å sjekke dette allerede samme dagen. Legebesøket gikk veldig bra.Heldigvis! Han sa egentlig ikke annet enn at han ikke hadde noe klart svar på hvorfor det hadde kommet blod, men at han ikke trodde at det var noe galt. Denne dagen fikk vi også høre hjertelydene til babyen vår for første gang. Dette var utrolig stort for oss! Vi gikk ifra legen med ett stort smil om munnen den dagen. Noen uker etter, når jeg var rett over 4 måneder kjente jeg de første bevegelsene. I begynnelsen viste jeg ikke helt hva det var jeg kjente, men bevegelsene ble sterkere å sterkere, å etter noen dager var jeg ikke i tvil om at det var babyen jeg kjente.

Vi fikk innkalling fra sykehuset å skulle inn på vår andre ultralyd når jeg var 20  uker på vei. Nå hadde vi ett stort håp om å få vite kjønnet på babyen vår. Denne dagen kom å vi var kjempe spent! Hun begynte med å sjekke at alt sto bra til med babyen, noe som det gjorde. Alt så veldig bra ut! Etter en liten stunn spurte hun om vi ville vite kjønnet. Vi spurte om hun var helt sikker på hvilket kjønn det var og da fikk vi i svar at hun var 110%. Vi valgte selvfølgelig at vi ville vite det, og da fikk vi vite at vi skulle bli foreldre til en liten gutt. 


 

Etter 5 måneder begynte magen å vokse ekstremt fort! Jeg følte at jeg kom til å sprekke. Dagene, ukene å månedene gikk, jeg hadde heldigvis ingen plager med bekkenet. Når jeg var 8 måneder på vei var det jo allerede 3 måneder siden vi hadde fått sett gutten vår på ultralyd. Vi bestemte oss derfor for å kontakte fem jordmødre slik at vi kunne få se babyen vår for siste gang før fødselen. Dette var en veldig spennende opplevelse! Babyen var jo nå så stor at vi kunne se alt veldig tydelig. Vi så at han lå å drakk fostervann. Vi så at han lå å gnidde seg i øynene osv. De hadde også begynt med noe nytt å det var å fange opp noen sekunder av barnet i magen på film. Disse filmene ble helt fantastiske. Når vi kom hjem satt vi å så på disse filmene om og om igjen.

video:070592haugvaldstad201403241109520022

Etter 8 måneder begynte jo selvfølgelig kroppen å bli tung. Magen vokste bare mer å mer. Tankene om fødselen begynte å slå meg. Jeg husket jeg var nervøs for at vannet skulle gå når jeg var på besøk eller ute en plass. Hver kveld jeg la meg så hadde jeg i bakhodet, at kanskje riene kom til å begynne den natten. I denne perioden meldte vi oss også på ett svangerskapskurs. Jeg for min del kan ikke si at det hjalp noe veldig. Jeg hadde hørt mye fra andre som hadde fødet, og hadde jo lest en del på nettet. På dette kurset fikk jeg egentlig alt det jeg viste bekreftet. Vi fikk også omvisning på fødelofte og på fødeavdelingen. Dette var veldig greit å få med seg.

Når jeg var 9 måneder på vei å termin datoen kom, var jeg helt utmattet. Jeg var kjempe klar til å få lillegutt. Alt i hjemmet var klart. Vi hadde til og med reid opp sengen til han. Men termin dagen kom å termin dagen gikk, å fortsatt ingen baby.. Jeg gikk en dag over tiden, 2 dager over, 3 dager over...... disse dagene var så lange! På den 5 dagen tok jeg kontakt med sykehuset. Da fikk jeg beskjed at hvis han ikke kom innen 2 dager så ville de ha meg inn til kontroll. 7 dager gikk å jeg møtte opp til kontroll. Der fikk jeg vite at babyen hadde det bra men at det var for lite forstervann. Jeg fikk beskjed om at samme kvelden måtte sjekke inn på hotellet på sykehuset for nå skulle jeg igangsettes! Når jeg kom hjem etter kontrollen rant tårene. Jeg synes det var kjempe skummelt å vite at jeg skulle få noen tabletter også skulle jeg liksom bare sitte der å vente.. Kvelden kom og jeg kom til resepsjonen for å sjekke inn. Da fikk jeg vite at noe var galt, det var ingen ledige rom. Jeg ble kjempe stresset! Jeg skulle jo bli satt i gang. Vi snakket med dem på fødeloftet å fikk ett rom der. Etter kort stund fikk jeg den første tabletten. De sa at jeg helt sikkert måtte ta flere tabletter å at det var sjeldent at det gikk på første forsøk. Men joda! Samme natten begynte riene å fødselen var i gang!

Alt i alt hadde jeg ett veldig bra svangerskap. Mye kvalme, men heldigvis slapp jeg bekkenløsning og mye vondt.

 



 


0 kommentarer



Jeg vurderer å reise til Danmark alene


15.07.2016 kl.08:20


God morgen alle sammen!

Her var vi oppe allerede 06.30! Tidlig spør du meg, men lillemann var ikke helt enig så det var bare til å stå opp. Vi har akkurat spist en godt forkost som begge to likte godt. Jeg laget eggerøre i tillegg til at vi hadde laks og andre ting å ha på skiva. Nå har jeg ryddet bort maten og skal nå sitte å slappe av foran tven en liten stund før det er leketid og kanskje en tur ut før hvilen hans.

Som dere kanskje har forstått så er jeg ei jente med masse tanker. Jeg tenker ofte og mye og på alt i verden. Idag går tankene til fremtiden. Fremtiden er et fjernt sted for meg da jeg lever litt her og nå og tar dag for dag. Før jeg hadde funnet roen med å være alene så var fremtiden min kun å finne meg en kjæreste. Men det tenker jeg ikke helt lenger. Nå har jeg begynt å tenke på at hvis jeg ikke finner meg en kjæreste om hvor lenge ville jeg da ha ventet med barn?


 

Jeg er veldig glad i barn og er allerede meget babysyk. Men til og meg med mitt trangsynte syn på dette ser at man bør ha en kjæreste å lene seg på når man vil ha barn. Men tanken som har slått meg er at jeg selv har en søster som er 7 år mindre enn meg. I oppveksten har vi hatt veldig lite med hverandre og gjøre i og med at vi har vært på helt forskjellige steder i livet. Nå idag har vi endelig funnet hverandre. Nå er vi ofte med hverandre og jeg er kjempe glad for at jeg har ei søster på 17år. Jeg har også ei søster som er 2 år mindre enn meg og vi to har hatt masse med hverandre å gjøre i alle år. Men dette får meg til å tenke litt på aldersforskjellen mellom mine barn.

Hadde jeg hatt en kjæreste så ville jeg absolutt hatt en liten baby nå tror jeg nok, hvis ikke så ville jeg vertfall ha vært gravid. Nå som jeg ikke har kjæreste så tenker jeg at 5-6 år mellom mine barn er absolutt nok. Problemet rundt dette er at hvis jeg møter en kjæreste om noen år at jeg kan komme til å pushe litt på i og med at jeg har Adrian. Men tenk hvis denne mannen også har barn? Dette er noe jeg også tenker på. Jeg har alltid sagt at jeg vil ha 3 barn. jeg kan godta 2, men 3 er det perfekte. Tenk hvis jeg møter drømmemannen og han har 1 eller 2 fra før? Jeg hadde ikke godtatt at vi da liksom var ferdige med barn fordi vi da hadde hatt 3 barn, jeg ville vertfall hatt 1 barn sammen. Men da hadde vi plutselig hatt 4 barn og måtte ha gått til anskaffelse på minibuss, heh!

Men tanken som også har slått meg er at jeg kanskje ikke finner meg kjæreste innen 3-4 år. Jeg kan ikke sitte her å si at jeg kommer til å gjøre det, men da er jeg veldig fristet til å reise til Danmark alene for så og bli gravid og klare det alene. På så mange år hadde jeg også vært ferdig med utdanningen min noe som betyr at jeg mest sannsynlig hadde hatt en jobb å gå tilbake til etter permisjonen. Hvorfor skulle jeg liksom satt hele livet mitt på vent bare for en kjæreste tenker jeg. Jeg vil finne en som jeg er sikker på så dette med kjæreste kan ta tid, det er jeg sikker på.

off nei, tenk å være i mitt hode tenker dere kanskje. Jeg tenker på mye rart og det er på slike dager det er kjekt å ha en blogg hvor jeg kan få fyre løs med alt mellom himmel og jord. Jeg er spendt på fremtiden og ser frem til hva som skjer med tiden!

 

Ha en fortsatt strålende dag folkens <3


2 kommentarer



Jeg ville bare kle meg inn i laken når jeg så strekkmerkene komme


14.07.2016 kl.20:29


Som jeg har skrevet i tidligere innlegg så er ikke jeg ei jente med den beste selvfølelsen eller selvtilliten. Jeg ser ikke på meg selv som en fin jente og jeg sitter også med tankene om at jeg ikke kan noen ting eller kommer til å klare noen ting. Dette er noe som startet veldig tidlig i livet mitt, kanskje litt for tidlig. Før jeg ble gravid var jeg veldig opptatt av vekten min og prøvde å holde meg under ett vist rundt tall. Jeg har også alltid vært sjenert når det kommer til hvordan kroppen min ser ut. Jeg har aldri likt og sprade rundt i bikini andre steder enn i utlandet hvor ingen kjenner meg. For mange kan dette være vanskelig å forstå, men det er også mange som kan kjenne seg igjen i dette tror jeg.

Når jeg ble gravid fikk jeg høre at jeg strålte. Huden min var blitt så vakker og det syntes lang vei at jeg var gravid bare ved å se meg i øynene. Men slikt følte ikke jeg det i det hele tatt! Jo større jeg ble jo styggere følte jeg meg. I begynnelsen var det ikke så gale for da syntes jeg det var litt søtt med denne lille babymagen. Men etter 5-6 måneder når magen virkelig begynte å vokse, da følte jeg meg som en hval. Jeg kunne ikke fatte hvilke stråler alle andre så, jeg ville bare holde meg inne.
 

Jeg hadde termin i slutten av mai men fikk ikke Adrian før i begynnelsen av juni. I mai det året var det ekstremt varmt noen dager. Jeg husker så godt at jeg satt inne i leiligheten min og var veldig varm. Jeg prøvde å ikke høre på meg selv og tok på meg en bikini for så å gå rett ut i hagen hvor jeg kunne lufte meg litt. Jeg hadde ikke solt meg på 9 måneder og var blek, ja nesten litt gjennomsiktig. Dette hjalp absolutt ikke på selvtilliten i det hele tatt. Før jeg hadde rukket og komme meg ut traff jeg huseieren i gårdstunet da jeg gikk der å vagget med denne store og bleke magen i bare bikinien. Så jeg sprang inn igjen og ble sittende der.

Når jeg var rundt 8 måneder på vei husker jeg at jeg skrøt litt til mine nærmeste og til meg selv at jeg enda ikke hadde fått strekkmerker. Men før jeg viste ordet av det så kom de helt plutselig. Og når de først kom så kom de skikkelig! Jeg følte meg nå styggere enn styggest og ville bare kle meg inn i store laken slik at ingen kunne se meg.





Etter fødselen klarte jeg heldigvis å endre litt med meg selv og mine tanker. Jeg gikk heldigvis ned veldig mange kilo veldig fort noe som hjalp på. Jeg veide uansett 10 kg mer enn det jeg var før jeg ble gravid så jeg følte meg ikke akkurat på topp, men det klarte jeg på et vis å glemme litt da jeg hadde verdens fineste gutt i armene hver eneste dag. Jeg husker jeg tok med meg Adrian i svømmehallen når han bare var noen få måneder gammel, dette var første gangen jeg skulle vise kroppen min og ikke minst strekkmerkene mine offentlig.

Den svømmehallturen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gruet meg ihjel til å vise meg rundt. Men det som skjedde var at jeg bar denne lille babyen min med stolthet ut i svømmehallen. Jeg tenkte ikke over verken kroppen min eller strekkmerkene et eneste sekund. Alt jeg klarte å tenke på var hvor fantastisk heldig jeg var som hadde en frisk og ikke minst nydelig liten gutt. 

Med tiden har strekkmerkene blitt veldig mye bedre av seg selv. Jeg har ikke brukt noe som helst av kremer eller noe for å gjøre dem bedre. Etter den dagen i svømmehallen har jeg vært stolt over merkene mine. Ikke like stolt over kroppen min, men merkene er noe som jeg ser på som en tegning laget av min sønn eller et godt minne fra dagen da sønnen min kom til verden. Å ta bilder av kroppen min og merkene mine sitter langt inne, men jeg har tatt to bilder for å vise hvor stolt jeg er av merkene mine og for å oppfordre andre mødre til å endre sitt syn på merkene sine. Her er hvordan magen min ser ut nå ca 2 år etter fødselen:

Jeg er utrolig glad for at jeg klarte å gå over i denne tankegangen slik at jeg slipper å føle på den vonde følelsen hver gang jeg skal vise frem merkene mine. Nå tenker jeg bare at jeg er verdens heldigste mamma som har verdens beste sønn som betyr absolutt alt i verden for meg <3

 

Så hvis du også har strekkmerker etter fødselen og sliter med dette så vil det beste tipset være å prøve og fokusere på denne lille nydelige prinsen eller prinsessen din som har laget disse på deg. De er laget med kjærlighet fra det som helt sikkert er det mest kjæreste du har <3

 

Ha en fortsatt nydelig kveld alle sammen!


1 kommentar



En hyllest til mine nærmeste<3


14.07.2016 kl.15:18


Som dere sikkert vet så er jeg alenemamma og det er i denne forbindelsen at jeg ville skrive en liten hyllest til mine nærmeste. For uten min fantastiske familie så ville det aldri gått. Etter bruddet var jeg langt nede men allikevel ville jeg være der for Adrian. Det var utrolig vanskelig å være en god mamma når jeg ikke klarte å føle meg som en god person en gang. Men familien min var der for meg hver eneste dag og hjalp meg med å invitere oss på middag, ha Adrian i bare en time og to slik at jeg kunne ta en hvil pga søvnløse netter, invitere oss på spillkvelder og lignende slik at jeg skulle tenke på andre ting. 

Nå når vi måtte flytte så ble vi invitert hos min mamma til å bo der i mellomtiden noe som jeg setter så utrolig stor pris på. Mamma har ikke det største huset. Hun har et som passer perfekt for henne og søsteren min. Så det at hun åpner dørene og lar meg og Adrian komme der å bo er for meg helt sykt. Jeg er så glad for at akkurat hun er min mamma. Min mamma har stilt opp fra dag 1 og da tuller jeg ikke. Jeg husker så godt når Adrian bare var noen få dager gammel. Vi hadde prøvd absolutt alt i flere dager for å få han til å sove. Hver kveld gikk vi ifra kl 19-04 om natten. Jeg var så sliten at jeg gråt. Men mamma kom både tidlig om morningene men også mitt på nettene for å hjelpe til. Har ikke jeg en supermamma så vet ikke jeg. At hun orket å gå på jobb for så å komme til det kaoset som var hjemme hos oss de første dagene det fatter jeg ikke.

Ikke minst så har Adrian verdens beste tanter! Han har to tanter på min side som er veldig glad i han, noe som de er veldig flinke til å vise. Hver eneste dag går han å snakker om tantene sine til meg. De var også heltene mine i begynnelsen etter bruddet og hjalp meg med både det ene og det andre. De fikk meg til å forstå at jeg hadde hele familien i ryggen og at alt kom til å gå helt fint med tiden. De har hjulpet meg med barnevakt slik at jeg har kunnet gå på kveldsskole, de har tatt han med på turer for meg slik at jeg har kunnet gått på møter slik at han har slippet å være med på slike kjedelige ting. Jeg er så glad for at de er mine søstre og jeg er så uendelig glad for at dere er tantene til min sønn <3

I dag skal vi til en plass her i Stavanger å grille med familien til damen til pappa. Hun og hennes familie er også veldig flinke til å samle familien å ha kjekke stunder sammen. Dette er ikke bare noe jeg liker, men det er også noe barna elsker. Adrian elsker å få være rundt andre barn, grille pølser, springe rundt, sparke ball osv. Disse dagene er også noe som vi absolutt trenger av og til. Rett og slett et lite avbrekk fra de helt normale dagene som til tider kan bli litt kjedelige. Så vi gleder oss masse til dagens grillings med familien!



Bildet er hentet fra google

Det er vanskelig å vise hvor takknemlig jeg er. Uten dere så hadde jeg aldri vært der jeg er nå i dag. Når det kommer til meg og Adrian så kunne jeg vært mer selvsikker enn det jeg er. Nå vet jeg med meg selv at jeg fint klarer å ta vare på han uten en partner. Jeg og han klarer oss helt utmerket om ikke enda bedre faktisk! 

Så det jeg prøver å si er tusen hjertelig takk for at dere hjalp meg på den tiden jeg absolutt trengte det. Jeg har gått ifra å være så langt nede at jeg ikke forsto hvordan vi skulle klare oss til at jeg nå sitter og har stålkontroll og koser meg i mammarollen selv uten en partner. Dere er best og jeg vet at Adrian elsker dere! Han er heldig som har er så flott familie i ryggen <3

 

Noe som også var et stort problem en stund var dette med strekkmerker. I kveld kommer det et personlig innlegg om meg og mine strekkmerker så følg med! Som jeg har nevnt tidligere så har jeg en facebook side som heter donormamma. Her legges alt av innlegg ut. Her kan du legge deg, venner,familie og bekjente til!

Ses i kveld dag kjære dere <3 ha en fortsatt flott dag!

 


2 kommentarer



Hvordan fortelle Adrian at han er et donorbarn


14.07.2016 kl.09:18


Fra tirsdag til onsdag var Adrian hos moren sin til vanlig samvær da hun i tillegg til annen hver helg også har en dag i uken. Hver gang jeg leverer han fra meg så er det vanskelig. Jeg begynner selvfølgelig å bli vandt med samværsordningene våre nå etter ca 1 år. Men det er allikevel tøft å levere han bort. Jeg er så glad i å være med han at det er vanskelig uansett hvem jeg leverer han til. Jeg har lyst til å være rundt han hele tiden for å vise han at jeg eg er glad i han. Men slik er det nå ikke. Men vertfall, det jeg skulle frem til var at jeg i går fikk jeg han hjem igjen og det var så herlig!

Hver gang jeg får han hjem igjen er som lille julaften. Uansett hvor mange dager det har gått så blir jeg så glad at nesten tårene kommer når jeg ser det vakre ansiktet igjen. Vi storkoser oss her i den nye leiligheten. I går lekte vi i ballbingen som han har på rommet sitt, vi stor koste oss! 

Men det er noe jeg ofte tenker på. Disse tankene kommer oftere og oftere jo eldre han blir. Han forstår mer og mer for hver dag og sier så og si neste hver dag et nytt ord. Det jeg snakker om er det å fortelle Adrian at han er et donorbarn. For hvordan i all verden skal jeg fortelle alt til han om hvordan han ble til? Det er vanskelig å forklare et barn hvordan det kom til uansett om det er på den vanlige måten, men det å fortelle at han er et donorbarn blir hakket verre.

Jeg har lest en del angående hvordan man burde fortelle dette til barn. Det jeg har lest er at jeg burde pakke det inn i et eventyr eller en fortelling. At jeg rett og slett lager en historie allerede nå når han er så liten hvor jeg forteller om en liten gutt som hadde to mammaer fordi fordi fordi. 

Jeg tenker jo at det kanskje er litt for tidlig enda. Men det står faktisk anbefalt å begynne tidligst mulig slik at barnet rett og slett vender seg til den historien og da kanskje tar det bedre når han en gang forstår det. Om ikke barnet forstår så veldig mye så vil vertfall foreldrene få øvd seg på hvordan å fortelle dette på best mulig måte. Når han er gammel nok så vil han forstå at det er han jeg snakker om. Når jeg ser hvor mye han forstår allerede nå så vil det ikke være lenge til han forstår absolutt alt, det er jeg veldig sikker på.

Men når er det best til å fortelle alt slik som det er? Jeg har lest at 3 årsalderen er en alder hvor de forstår det meste og bør fortelles slike ting. Selvfølgelig kan jeg ikke bare dure på med en fortelling som sier at "du har to mammaer og ingen pappa. Du har faktisk en pappa men han er ikke din pappa, han er bare en donor som har valgt å levere inn sæd til en bank for å hjelpe andre men også for pengene sin skyld". Det er ikke lett å vite hva som er best og verst, men jeg tror nok at det i begynnelsen blir mer som et eventyr. Vertfall må jeg starte å tenke på det nå som han har rundet 2 år. Tiden går fort og det er skremmende!

Det som er helt sikkert er at jeg alltid kommer til å være helt ærlig. Jeg har ikke lyst til at han skal få vite av andre hvordan han ble til. Han skal også få vite hvor ønsket han var og hvor uendelig glad jeg er i han. Ærlighet varer lengst, det er jeg helt sikker på!



 

 


8 kommentarer



Enkel og perfekt middag med mye smak til store og små


13.07.2016 kl.16:54


 

Som jeg skrev tidligere så har jeg ukeshandlet idag. Jeg fikk tak i alt jeg trengte så nå blir det de rettene jeg skrev til dere tidligere. Noen av rettene er nye for meg også, noe som gjør dette litt spennende. Jeg elsker å prøve nye retter! Nå er vi netopp ferdige med å spise middag og både jeg og Adrian er storøyd med dagens rett og velger derfor å dele denne med dere! 

 

 

Denne retten velger jeg å kalle:

  • Svinestrimler med thaiinspirert wok, pastaskruer og paprika saus

Det jeg handlet inn til denne retten var:









Slik gjør du:

  1. Kok pastaen
  2. Skjær opp svinefileene i strimler og stek dem til de er gjennomstekte. Ta dem så av pannen
  3. stek woken i pannen
  4. Når woken er ferdig tilsetter du kjøttet og paprika saus.
  5. Bland alt sammen og server! Pastaen kan du enten blande oppi med det andre eller servere det ved siden av. 



Jeg er ingen kokk så dette kan du også klare! Det var super enkelt og tok meg bare ca 30 min før alt var ferdig. Denne porsjonen mettet veldig og inneholdt ca 520 kalorier. Om dagen spiser jeg nå 1250 kalorier, noe som betyr at jeg har masse igjen til de andre måltidene.

Perfekt middag til store og små. Absolutt til å anbefale! 

 


1 kommentar



MENY


13.07.2016 kl.11:43


​Da er handlelisten for uken skrevet ned og jeg er klar for den faste ukeshandlingen. I og med at jeg nå er opptatt av hva jeg spiser og har begynt å telle kalorier så synes jeg at det er på sin plass med litt ukesmenyer her på bloggen. Jeg kommer til å legge ut noen bilder av enkelte retter som er lette å lage og hvor mye kalorier det er i de forskjellige rettene for å vise hvor enkelt det kan være. I og med at jeg har en sønn på 2 år som jeg ikke har planer om å ha på noe slakekur så blir det fortsatt en del pasta og poteter til middag. Disse dagene velger jeg å bare spise litt mindre og kanskje lage noe salat eller wok til hvor jeg spiser mer av det. 

Jeg er veldig glad i å prøve nye retter, så hvis du har noen gode og lettlagte retter på lur så skriv dem i kommentarfeltet så skal jeg jammen meg prøve dem ut!  Kanskje du ser noen av mine retter som du kunne tenke deg å prøve ut? Skriv hva du vil ha oppskrift på så kan jeg lage ett innlegg om det den dagen jeg har det her hjemme så kan jeg legge ved bilde også.

 

  • Strimlet svinefileet,wok og paprikasaus
  • Grillmat

  • Scampi og grønnsakswok

  • Fiskeboller i hvit saus med poteter og gulrøtter

  • Pølsegryte med grønnsaker og makaroni

  • Fiskesuppe med foccaciabrød

  • Løvbiff i pitabrød med salat



 


5 kommentarer



"Stakkars barn som må vokse opp med to mødre, EKKELT"!


12.07.2016 kl.21:31




Første gang jeg startet blogg så var det på grunn av at jeg ville skrive om oss som familie. Jeg ville vise andre at selv om vi var to jenter med et barn at vi også var en helt normal familie. Jeg ville vise at Adrian fikk en like god oppvekst som alle andre barn selv om han har to mødre. Derfor blogget jeg en del om hverdagene våre. 

Når jeg startet bloggen så fikk jeg høre av flere at dette da i 2015 var blitt såpass normalt at jeg ikke ville komme til å få noen reaksjon på bloggen. De fleste sa og sier enda at dette nå er så vanlig at vi ikke vil komme til å møte noen fordommer. Dette er noe jeg ikke helt har trodd helt på og enda ikke helt tror helt på. Jeg er ganske sikker på at det enda er flere der ute som ikke helt lever i 2016, eller rett og slett bare har en annen tro eller et annet syn på livet rett og slett.

Når jeg gikk gravid fikk jeg min første kommentar om hvor gal og rar jeg var som ville få barn med en jente. Dette var før vi reiste til Danmark. Jeg har alltid slitt med dårlig rygg og bestemte meg derfor for å starte på treningssenter for å prøve og trene ryggen litt slik at kroppen rett og slett var litt klar for et svangerskap. Jeg meldte meg inn og tok fort kontakt med styreren for å lage et treningsprogram. Han spurte selvfølgelig hva jeg ville trene og jeg svarte rygg. Vi pratet ganske greit sammen så han kom på å spørre hvorfor jeg akkurat ville fokusere på ryggen. Jeg svarte da at jeg og min kjæreste skulle til danmark om noen måneder og at jeg derfor ville forberede kroppen og ryggen til et svangerskap. Han trodde jo at dette var fordi vi slet med å ble gravide på den naturlige måten, men da fortalte jeg jo at det var fordi at jeg var med ei jente. Og da kom reaksjonen gitt!

Jeg ble da fortalt at hvis hans datter hadde kommet hjem og sagt at hun hadde funnet seg en damekjæreste, ja det hadde han sagt ifra til både datteren og kjæresten at dette ikke var greit. Hvis de hadde gått så langt at de i tillegg ville ha barn sammen så hadde han kuttet kontakten med datteren sin.

Jeg syntes jo dette var helt sprøtt og ble helt stum. Jeg tenkte i mitt stille sinn at han ikke hadde noen rett til å stå der å nærmest skrike til meg fordi jeg hadde tatt et slikt valg. Jeg meldte meg ut dagen etter hvor jeg begrunnet det med at det var en alt for useriøs sjef der.

Når jeg hadde bloggen morogmamma så fikk også vi en kommentar der hvor vi fikk høre at vi var ekle som var sammen. Vi fikk også høre at vi var fæle mennesker som ville barnet så vondt når det måtte vokse opp med to damer. Jeg husker ikke alt han skrev, men det var vertfall tett i tett med skrift størrelse 12 om hvor stygge,rare,fæle og ekle vi var.


 

Så folkens, det er enda flere med fordommer der ute. Heldigvis ikke mange. Jeg har aldri og kommer aldri heller til å tvinge folk til å ha samme mening som meg om akkurat dette. Men jeg synes at det mest rettferdige er at hvis jeg som er for dette klarer å tie til disse med fordommer, da skal jammen disse med fordommer også klare å holde kjeft om noe de ikke har noe med å gjøre. De kan selvfølgelig tenke sitt, men det å sitte og snakke dritt direkte om personer og kalle dem dårlige mødre fordi de velger å få ett barn sammen, det er for meg ikke greit. 

Jeg har en blogg hvor jeg er klar over at folk kan komme til å kommentere. Jeg har også et donorbarn og er klar for fordommene vi måtte møte i fremtiden. 

 

Del,del,del folkens!

Ha en super kveld videre <3

 


12 kommentarer



Dette må stoppes NÅ!


12.07.2016 kl.09:30




Bildet er hentet fra google

Idag vil jeg ta opp et tema som jeg ser på som veldig viktig! Jeg kan for noen kanskje høres ut som en førskolelærer i og med at vi fikk dette prakket på oss opp til flere ganger i uken på barneskolen. Men dette er et utrolig stort tema og ikke minst så er det flere som enda ikke har skjønt dette. Vi må gjøre noe folkens, dette går ikke lenger! Nå når vi er så mye mer på nett og i sosiale medier enn før så er folket vertfall utsatt for det. Jeg snakker selvfølgelig om mobbing.

Mobbing er et sårt tema for veldig mange. Nå til dags er den yngre garde flinkere til å skjule mobbingen ved å gjøre det i sosiale medier. Mobbing kan både være fysisk, men det jeg vil ta opp idag er den psykiske delen. For det å få høre at man ikke er bra nok, at man ikke går i de klærne alle andre går i, eller få høre at man rett og slett er stygg. Dette er noe av det verste man kan få høre. Dette kan få en person til å falle til bunns. 

I flere tilfeller er det også flere gjenger som menger seg sammen og går sammen mot en enkelt person eller en annen mindre gruppe. De blir overkjørt med masse stygge kommentarer. Det å få høre at man ikke ser bra nok ut hver eneste dag vil få en person til å til slutt begynne å tro på dette nesten. Og hvis denne personen kommer så langt at han eller hun begynner å ta det til seg, ja da er denne personen langt nede. Det å gå rundt å føle seg stygg er noe som ingen burde oppleve.


 

Jeg har selv aldri blitt mobbet på den måten. Men jeg har fått ett par drittkommentarer mot meg av og til, å tro meg jeg husker alle! Jeg er en person som ønsker å være bra nok. Jeg går rundt å smiler og later som om alt er perfekt. Jeg kan også se veldig sterk ut fra utsiden, noe som jeg ikke er når det kommer til utsende. Det er flere der ute som ikke tar dette særlig tungt hvis noen utpeker deg til å være den styggeste Disse personene kan fort prøve å være morsomme med å komme med rare kommentarer og rett og slett ikke tenke over at dett faktisk kan såre.

Et eksempel på dette er at når jeg var 8 år gammel så gikk jeg på barneskolen. Vi var en veldig variert klasse vil jeg si med mange forskjellige rollemodeller. Vi var veldig forskjellige så det ble litt rollekonflikter. Noen var veldig mye mer sterkere psykisk enn andre. Allerede da var det litt grupperinger med de "kule". Ikke vet jeg hva som skulle til for å være kul, men vertfall så var ikke jeg i den gjengen, noe som ikke brydde meg om da jeg hadde masse venner og trivdes på skolen. Men en dag skulle vi hoppe strikk. Det var en lek hvor vi skulle holde strikken i luften og lage et mønster som vi skulle krype gjennom uten å komme borti strikken. Vi hadde samlet hele klassen, så det var veldig gøy. Når det var min tur klarer en ifra den "kule" gjengen og prestere å si at de kunne bruke meg som en madrass slik at fallet ikke ble så hardt da vi på den runden måtte nærmest stupe gjennom for å ikke komme borti.

Folk kan kanskje tenke at dette er teit og henge seg opp i. Men dette er en setning som jeg alltid vil komme til å huske. I den tiden var jeg bare et barn. Jeg tenkte ikke særlig på hvordan jeg så ut. Jeg så selvfølgelig på hvordan andre så ut og tenkte meg frem til hvordan jeg egentlig ville ha sett ut. Men det var ikke et sårt tema før flere klasse-kamerater begynte å fortelle meg hvordan de syntes jeg så ut. Når jeg var 8 år gammel forsto jeg at mobbing er galt. Jeg har selvfølgelig vært i flere krangler med flere mennesker. Jeg har sikkert sagt mye stygt, men ingen og da mener jeg INGEN kan si at jeg har sagt noe stygt om utseende deres. Dette ville jeg aldri gjort mot noen. Den følelsen av å ikke føle seg bra nok på noen måter er en følelse jeg ikke unner min verste fiende.

Mobbing tror jeg at kan være mye av årsaken til at det er så mye kropppress der ute. Vi bemerker hvordan alle andre ser ut istedenfor å bry oss om oss selv. Heldigvis er det enda mange snille sjeler der ute som er i mot mobbing og som gjør alt som står i deres makt for å forhindre dette. Mobbing er vondt, mobbing kan føre til så galne ting som selvmord, mobbing er noe som alle bør slutte med akkurat NÅ!

 

Hva tenker om mobbing? Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening.

Ha en flott dag videre <3

Mobbing

 

 


3 kommentarer



Et lite tips fra meg til deg


11.07.2016 kl.22:09


Som jeg har nevnt tidligere så er jeg på et punkt i livet hvor jeg nå faktisk vil gjennom en livsendring. Jeg er ikke fornøyd med meg selv og vil prøve å få meg til å godta slik jeg ser ut. Dette gjør jeg med at jeg har begynt å faktisk se hva jeg spiser. Jeg har begynt å lese på alt jeg spiser for å se hvor mye forskjellig jeg får i meg. Det jeg ser mest på er kaloriene. Det er veldig mye forskjell på kaloriene i samme matvarer som jeg tidligere ikke var klar over.

Nå sitter jeg og spiser kveldsmat og kom på at dette kanskje kunne være et tips til dere som også er litt opptatt av hva dere spiser. Jeg har alltid vært veldig glad i knekkebrød og har spist mye av det opp gjennom årene. Favoritten har alltid vært wasa havre knekkebrød, men dette var før jeg oppdaget et knekkebrød med mye mindre kalorier.

 65kalorier


Det jeg spiser nå heter wasa fiber balance og er kjempe godt! Så hvis dere spiser knekkebrød så kan dette være noe å tenke på. jeg anbefaler dere vertfall å prøve denne typen!

35kalorier

 

Bare et lite mat-tips fra meg til dere på denne flotte kvelden. Ha en strående kveld videre. I morgen kan dere vente dere ett innlegg som går under kategorien kroppspress. Så følg med!

 


0 kommentarer



Beklager! Jeg skulle vært mer tydelig


11.07.2016 kl.20:46


Idag fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke. Jeg er så ekstremt flink til å bare tro at selv om jeg vet ting så vet alle andre også det. Kanskje det kan være fordi jeg ikke ser på meg selv som veldig smart og tenker at alle andre vet alt det jeg vet og enda mer? Ikke vet jeg. Men vertfall så var det ei jente eller ei dame som kom med et spørsmål idag. Hun var redd for å stille et dumt spørsmål og kalte seg selv blondie. Men dere skal vite at her på denne bloggen så finnes det absolutt ingen dumme spørsmål, bare dumme og elendige svar.

Hun var inne på bloggen min for første gang og leste noe som hun syntes var interessant. Men i bunn og grunn så datt hun av i de fleste innleggene fordi hun ikke viste hva en donormamma er. For meg som er en donormamma så tenker jeg at dette er noe alle vet. Men jeg er så glad for at jeg fikk netopp dette spørmålet, for da vet jeg at det sikkert er flere der ute som lurer på dette. Jeg har heller ikke laget et innlegg om oss enda så det tenkte jeg at jeg kunne gjøre nå hvor jeg svarer på spørsmålet.

Jeg heter Marita og bor i Stavanger hvor jeg er født og oppvokst også. Jeg ble 24år den 07.mai i år. Til vanlig holder jeg på med en praksis innen barn og ungdom. Akkurat nå har jeg fullført arbeidet jeg skulle i en barnehage og er nå på jakt etter en arbeidsplass hvor jeg kan fullføre praksisen min å gå opp til fagprøven som barn og ungdomsarbeider. I fremtiden så er jeg usikker på hva jeg vil komme til å jobbe med. Alt jeg vet er at jeg er veldig glad i barn og er av person veldig opptatt av at alle skal ha det bra. Jeg kan se for meg at jeg kanskje lander en plass hvor det er barn som kanskje trenger litt ekstra hjelp.

Som person er jeg glad og utadvendt. Jeg er en rolig jente med mange tanker og sterke meninger.  Jeg tar gjerne en diskusjon hvis jeg må men er som person mer glad i å være venner å ha det gøy sammen. Jeg er en person som fort knytter bånd til alle jeg er glad i. Jeg er lojal og hjelpsom og liker å gjøre andre glade, 

 

I 2014 fikk jeg og min daværende samboer en sønn. Som dere kanskje har forstått så var min daværende partner ei jente. For at vi skulle få barn måtte vi gjennom en lang prosess. Denne prosessen kan dere lese om HER. Kort fortalt så valgte vi at det var jeg som skulle bære barnet, det var jeg som skulle gå gravid. Derfor var det jeg som ble inseminert. En inseminasjon vil si at det er sædbanker rundt omkring hvor de tar imot sæd fra menn som ønsker å være donerer. Dette er menn som ønsker å hjelpe kvinner som er alene eller slik som oss par av samme kjønn til å få barn sammen. Innlegg om donorer har jeg også skrevet og det kan leses HER. Det var på denne måten vi fikk barn og det vil da si at vår sønn er et donorbarn og det vil da si at jeg er en donormamma. 

I tillegg skriver jeg også om mammakroppen,kroppspresset det er rundt omkring, trening, mat og helse.

Jeg valgte det bloggnavnet fordi jeg er en donormamma og jeg er stolt av det. Jeg er spendt på fremtiden når det kommer til hvilke fordommer vi kan komme på å møte og jeg er spendt på hvordan lille Adrian vil komme til å takle det å bli fortalt at han ikke har noen pappa og hvordan han vil komme til å takle andres reaksjon. 

Håper at du som stilte spørsmålet fikk et greit svar nå som gjør at du sitter med en mer forståelse av hva bloggen handler om. Hvis dette er en blogg du vil følge med på så har jeg ei facebook side som heter donormamma. Her legges alt av innlegg ut! Har du venner,familie eller bekjente som du tror kunne likt denne bloggen så er de også hjertelig velkomne i gruppa på facebook. 

 

Det er kanskje flere der ute som ikke vet hva bloggen min handler om ved første øyekast. Så vær så snill og hjelp meg å dele dette innlegget <3 På forhånd tusen takk! <3



 

*Ha en fortsatt fin kveld <3


2 kommentarer



Jeg kommer aldri til å bli sammen med ei jente igjen


11.07.2016 kl.09:25


 

Bildet er lastet opp fra google

Jeg får ofte spørsmål både i fra dere men også venner,familie og bekjente om jeg neste gang vil finne meg en mann eller en dame. For dere som er helt nye på bloggen så har jeg alltid vært med gutter før. Jeg har aldri tenkt tanken på det å være sammen med ei jente. Det at jeg ble sammen med moren til Adrian var noe som bare skjedde. Det bare skjedde en forelskelse som jeg ikke kunne motstå selv om hun var ei jente. Nå som vi har slått opp så sitter jeg faktisk med ganske nøytrale tanker rundt dette her. Jeg tenker absolutt ingenting. Jeg tror jeg forelsket meg i personen sist gang og ikke kjønnet.

Helt ærlig så tror jeg at jeg finner meg en mann neste gang, men jeg tørr ikke å sitte her og si at jeg ALDRI kan komme til å bli sammen med ei jente igjen. 

Det å bli sammen med en ny når jeg er blitt vandt med å ha Adrian alene er faktisk noe jeg tenker en del på. Jeg som person er en forholdperson. Jeg kjeder meg i mitt eget selskap og liker det å ha noen og støtte meg på. Jeg liker å våkne ved siden av en jeg er glad i og jeg liker og både gi og få komplimenter. Jeg elsker overraskelser og elsker sofakvelder i en god armkrok. Men nå er liksom ting blitt litt annerledes. Nå har jeg sønnen min så klare uten at han vet det å oppfylle mange av disse tingene som jeg liker med å ha en kjæreste. Jeg får komplimenter hver dag, jeg ligger ikke i armkroken hans men vi ligger på sofaen og ser film og snakker tull og tøys. Når det kommer til overraskelser så er ingen dag hos oss like, så det er jo en overraskelse i seg selv. Etter at jeg ble alene, og vertfall etter at han begynte å snakke litt så har jeg ikke kjent på noen trang på å finne noen.


 

På en måte vil jeg si at det er veldig bra. Når vi gikk fra hverandre så var jeg redd for at jeg skulle føle meg såpass alene at jeg bare fant den første og beste. Rett og slett for å slippe og være alene. Heldigvis snudde den tanken fort. Jeg er aldri alene, noe som jeg er glad for.

Jeg kjenner meg veldig klar for å finne meg en kjæreste, men jeg vet med meg selv at jeg ikke har noe hastverk og at jeg derfor kanskje stiller litt mer krav enn jeg vanligvis gjør. Nå vil jeg finne en som jeg er helt sikker på at jeg kan være med resten av livet. Høres jo litt klisje ut da det er umulig å vite det på forhånd. Men jeg skal vertfall være såpass sikker at jeg tørr å se for meg barn sammen med han osv. 



Den største taperen hvis jeg velger i hytt og P vær er Adrian. Han har ikke annet valg enn å bare komme overens med han. Jeg vil finne en som elsker barn. En som vil være med og ta vare på Adrian. En som vil lære han ting og en som er tolmodig med god lytteevne. 

Men er det noe jeg har tenkt en del på så er det dette med å finne en mann. Hvis min nye kjæreste for eksempel har barn fra før av og de kaller han for pappa og får respons. Da er jeg 90% sikker på at Adrian også ville begynt å kalt han pappa. Dette fordi han nå ikke har noen pappa. Til og med når jeg roper på min pappa, altså hans bestefar så har han tendenser til å kalle han pappa etterpå. Det skal bli spennende å se hvordan fremtiden blir! Mer om dette kommer i et nytt innlegg!

 

Setter STOR pris på om akkurat DU deler <3

Ha en fortsatt strålende dag <3


2 kommentarer



husarrest!


10.07.2016 kl.21:45


Som jeg skrev tidligere så var det jeg som sto bak bloggen morogmamma.blogg.no. Der skrev jeg en gang et innlegg som handlet om at jeg var imponert over alle alenemødrene der ute. Jeg har sett så utrolig mange tilfeller hvor alenemødre kjemper seg gjennom dagen for å gjøre absolutt alt for at barnet skal ha en perfekt dag. Jeg merker store forskjeller etter at jeg ble alene med Adrian, både på godt og vondt. 

1. Det jeg har merket det mest på må være kveldene. Han har alltid lagt seg klokken 19.00 og gjør enda det. Det vil si at jeg er låst fra da av. Rett og slett husarrest. Da har jeg ikke andre valg enn å sitte inne. Så hvis jeg skal i butikken eller skulle ha vært å fikset noe så må alt dette skje før da. Noen kvelder kan det være veldig herlig med bare fred og ro etter en hektisk dag. Men det er flere kvelder hvor jeg holder på å krype ut av mitt eget skinn. Da sitter jeg å tenker på alt jeg skulle ha gjort. Heldigvis ordner det seg somregel dagen etterpå.

Jeg er også heldig og får en del besøk av både venner og familie, noe som hjelper veldig! I kveld har jeg for eksempel hatt besøk av ei god venninne. Jeg og Adrian laget eplekake tidligere på kvelden som vi koste oss med når hun kom. Nå har hun akkurat gått så nå sitter jeg her med dere og ser for meg en rolig kveld videre. 

2. Noe positivt med å være alene med han må være at jeg føler vi får sterkere og sterkere bånd for hver dag. Vi går såpass mye oppi hverandre, og vertfall nå når jeg har han hjemme hele dagene før barnehagestart. Vi har lange måltider sammen, lange og rolige turer i hans tempo, kreativitets dager hvor vi lager ting og ikke minst morgenstundene vi har sammen under dyna inne i sofaen foran tven. Alt dette er noe som får meg til å føle meg heldig. Det er uten tvil han som har fått meg opp å gå igjen etter bruddet. Han får til å tenke at vi to kan få til hva som helst. Ingenting er så vanskelig at det ikke går an. Han er motivasjonen min, han er det kjæreste jeg har, han er rett og slett livet mitt.



Dette med å være alenemor er noe som jeg vil komme til å skrive mer om. Jeg går gjennom flere ting hver eneste dag som andre ikke opplever på samme måte. Jeg har begynt å tenke på hva som vil skje og hvilke forandringer som kan komme til å komme når jeg en gang treffer meg en ny kjæreste. Mer om dette skriver jeg i et innlegg i morgen så følg med! 

 

ha en fortsatt herlig kveld <3

 


0 kommentarer



Derfor er jeg ikke stor fan av treningssenter


10.07.2016 kl.08:00


Jeg har som jeg nevnte tidligere aldri vært særlig glad i å trene. Jeg har alltid vært glad i dans og den slags trening, men aldri kardio eller vekter. Jeg har alltid synes at jeg er så svak og at jeg derfor ikke har fått noe særlig ut av det, noe som for meg nå er en helt idiotisk tankegang. Som jeg nevnte i ett annet innlegg så er det også her dårlig prioritering og ingen ting annet. Kanskje ett lite snev av latskap og trangsynt. Uansett hva det er så er det en dårlig unnskyldning for å ikke trene annet enn kondis. 

For bare noen få måneder siden fant eg ut at jeg var klar til å begynne å endre livsstilen min. Jeg fikk det helt for meg at jeg skulle bli en annen person. Ikke bare gå ned i vekt, men også endre tankemåten. Bli mer positiv til ting og holde meg borte fra uvaner. Til nå har jeg faktisk bare trent kondis. Men dette er mest fordi at jeg har hatt så ekstremt dårlig kondis at jeg ikke har hatt litt motivasjon en gang til å prøve på noe annet enn å prøve å fikse den. Nå begynner den å komme seg og jeg er klar til å trene kardio og vekter. Problemet nå er at jeg ikke har noe som helst av vekter hjemme. Jeg har også veldig dårlig peiling på eventuelle treningsprogram som jeg bør holde meg til for å arbeide med de musklene jeg vil jobbe med. Dette betyr at det beste for meg var hvis jeg hadde begynt på et treningssenter hvor jeg hadde hatt alt av vekter og apparater jeg trenger. Ikke minst så kunne jeg også fått meg noen PT timer hvor jeg fikk til tips og råd.


 

Jeg har så lyst til å melde meg inn, jeg har så inderlig lyst. Men når det kommer til treningssenter så dukker plutselig selvfølelsen inn hos meg. Jeg har lenge slitt med at jeg ikke synes at jeg er god nok. Jeg har aldri syns at jeg er fin nok og jeg er redd for å drite meg ut når det kommer til noen ting. En av disse er når jeg trener. Noen av problemene er:

1. Jeg får det helt for meg at alle står og kikker når jeg skal trene. Egentlig så tenker jeg at hvorfor i alle dager skulle noen kikke på meg? Det er jo bare meg! Men allikvel så føler jeg meg beglodd noe som får meg til å føle meg ukomfortabel og veldig umotivert.

2.Det å puste og pese offentlig. Det er grunn at jeg vil trene, og det er fordi jeg ikke er i god form. Dette vil si at jeg ja putser og peser når jeg trener. Innerst inne så vet jeg jo at alle gjør dette hvis de har en god treningssøkt, men jeg klarer ikke å bry meg om andres pusting. Derfor forstår jeg ikke helt hvor jeg tenker at alle andre skulle tenke på at jeg gjør det.

3.Gruppetimer har vært noe jeg har vært litt på. Mange av disse timene går utpå dans så dette er noe som kunne falt i smak hvis det ikke hadde vært for at jeg også her føler meg beglodd. Jeg er redd for å gjøre feil og jeg er redd for å vise at jeg er sliten. Jeg har prøvd noen timer flere ganger før hvor jeg har fullført. Problemet har bare vært at jeg i etterkant har følt meg skikkelig dum som har stått der å danset hvor flere har kunnet sett på meg. 

Bildet er lastet opp fra google

4.Ett annet problem på flere treningssenter er det at du ofte må vente i kø for å bruke de forskjellige apparatene. Når jeg skal trene så går jeg inn i en slags verden hvor jeg må være for å finne motivasjonen. Denne blir litt brutt når jeg må stå å vente på å få apparatene til for eksempel trening av ben. 

5.Musikk er også for meg veldig viktig for meg under trening. Musikken har så utrolig mye å si og den kan gi utrolig mye motivasjon etterhvert som du holder på. Hvis jeg er sliten og holder på å gi opp så fyrer jeg på med en skikkelig god sang med masse rytme. Ingenting er verre enn når du er på treningssenter og du holde på å gi opp så kommer det en rolig ballade av en sang på høytalerene..

Dette er bare noen av tingene som jeg både tenker og føler på når det kommer til treningssenter. Nå har det seg slik at jeg som jeg sa nettopp har kommet til ett punkt i livet hvor jeg skal prøve å legge bort alle disse rare men også vonde uvanene mine. Etterhvert nå vil jeg komme til å melde meg inn en plass hvor det kanskje ikke er så veldig mye folk. Jeg tror at kunsten blir å overdøve musikken på treningssenteret med min egen musikk i headsettet. Kanskje jeg da klarer å utelukke alt og alle rundt meg.

 

Kanskje synes dere at jeg er en smule rar etter dette innlegget. Kanskje er det også flere der ute som sliter med det samme. Det er et enormt kroppspress der ute så jeg blir ikke overrasket om det er flere som sliter med selvfølelsen på et treningssenter. Hvis du føler deg truffet så kan du legge igjen en kommentar så kan vi ta en prat om akkurat dette. Det er vertfall ikke lett å føle seg alene om å være litt rar. Å høre at andre også tenker på noe av det samme kan faktisk hjelpe!

 

Setter stor pris på hvis du deler innlegget!

Ha en finfin dag alle sammen<3

 

 


1 kommentar



Ingen fortid, bare fremtid


09.07.2016 kl.19:52


God kveld alle sammen!

Idag blir det et litt sent innlegg, dette pga masse utpakking i leiligheten. Som jeg fortalte kort om i et annet innlegg så har jeg og sønnen min akkurat fått oss leilighet. Så denne helgen har bare gått til bæring, utpakking,vasking og bretting av klær. Nå nærmer det seg veldig at vi er i mål, ENDELIG! Det meste er på plass og jeg begynner allerede å føle meg hjemme. I dag har vi vår første natt i leiligheten vår også, noe som er herlig. 


 

I og med at jeg holdt på med dette kaoset hele helgen så har dette med denne dietten jeg går på sklidd helt ut. Jeg har ikke prioriert å spist når jeg faktisk var sulten og har heller spist dobbelt så mye som nødvendig når jeg faktisk har vært sulten. Nå sitter jeg i sofaen og føler meg kjempe opplåst i magen. Jeg kjenner også på en snev av dårlig samvittighet. Nå har jeg vært flink så lenge så bare roter jeg det til nå liksom. Heldigvis eg motivasjonen enda på topp!

Nå sitter jeg å tenker ut mitt neste lille mål som jeg skal utfør. Dette går ut på å ta en heftig joggetur med Adrian i vognen i morgen. Jeg føler meg super motivert til å fullføre! Er du i samme båt og føler at du har kost deg litt for mye i helgen så bli med da vell? Skriv i kommentarfeltet hvilken treningsøkt du valgte, jeg vil gjerne ta i mot gode forslag!

Jeg sitter med en følelse av at jeg har nullstilt meg litt etter at jeg kom hit til leiligheten vår. Her har vi liksom ikke laget oss noen minner eller mål enda. Vi har ingen fortid her, bare fremtid. Når jeg sitter her nå så sitter jeg å kjenner på følelsen av å være helt nullstilt. ikke føle noe negativitet i det hele tatt. Dette er en ny begynnelse for oss, noe som jeg tror at vi absolutt trengte!

Ha en fortsatt nydelig kveld alle sammen! Denne trøtte kroppen skal ikke annet enn å slappe av i kveld.


1 kommentar



Donor fullt av arvelige sykdommer


09.07.2016 kl.08:29



 

Jeg får ofte spørsmål både på bloggen men også utenom spørsmål som hvordan vi kunne vite hvordan donoren til Adrian ser ut. Noen av spørsmålene er også om vi fikk sitte å bla på nettet og velge donor eller hvordan vi viste at donoren ikke hadde noen arvelige sykdommer osv. Dette med valg av donor var noe jeg tenkte veldig mye på. Jeg var redd for at hvis jeg for eksempel skrev at jeg ville ha lyst hår på donoren at de kanskje tok feil og tok en med svart hår. Eller om det var noen arvelige sykdommer som de ikke hadde fått med seg. Det var liksom så mye som kunne gå galt. Jeg leste opp og ned på nettet flere ganger om hvordan dette med donor virket så når vi reiste ned var jeg ganske sikker på at storken hadde full kontroll. I svangerskapet var jeg derfor helt avslappet med tanke på dette.

Jeg vet at donorene til storkklinikken er skandinaviske med skandinavisk utsende. Jeg vet også at gjennomsnitsalderen er på ca 25 år.For at disse mennene skal bli godkjente til å bli donor så må de gjennom en rekke med medisinske undersøkelser, og de må også hatt en frisk forhistorie. De går også gjennom familien og sjekker om det kan være noen arvelige sykdommer lenger ute i slekten. De er ekstremt nøye på akkurat dette med sykdom osv. De sier at det kun er mellom 8-10 % som blir kvalifisert til å bli donor. Noe som jeg synes er veldig bra! Da kan jeg være veldig sikker på at verken han eller noen i familien er bærer av en arvelig sykdom eller annet. Tidligere skrev jeg et innlegg om fremgangsmåten for å få et donorbarn, her skrev jeg at vi fikk en god bunke med papirer hvor det på det ene arket sto om hvordan vi ønsket at vår donor skulle se ut. Alt vi kunne velge var hårfarge, øyenfarge og høyde. Vi valgte at han skulle ha lyst hår, blå øyne og ca 170-175 cm. Så til dere som lurer på om dere kan sitte på nettet og skrolle på ei nettside å finne den perfekte donoren, så er vertfall av mine erfaringer svaret nei.


 

Det er også mulig og velge å bruke egen donor. Om du velger en du vet hvem er eller en du kjenner det er det samme. Men da må denne personen til storken for og bli undersøkt. De sjekker da risikoen for smitte og selvfølgelig dette med arvelige sykdommer. Etter flere undersøkelser må han også gjennom en rekke med blodprøver som for eksempel  HIV 1+2, flere hepatitt prøver, klamydia og enda flere. Hvis alt ser ut til å være bra blir denne personer henvist til en sædbank hvor han avgir sæd. Dette blir fryst ned og blir tatt opp når du skal inn til inseminasjon. Jeg husker ikke hvor lenge før de tar det opp, men det er litt før selve inseminasjonen. 

Men noe av det viktigste som vi måtte ta en avgjørelse på var om vi ville ha en anonym donor eller en åpen donor. Anonym donor er en som ønsker å være donor, men som ikke ønsker å vite noe som helst om hvem som har valgt han som donor. Han ønsker ikke noe kontakt med hverken disse foreldrene eller barnet eller barna som måtte bli født. Da kan heller ikke disse foreldrene eller barna på noen som helst måte oppsøke han eller finne ut noe som helst om hans identitet.

Åpen donor er en donor som har inngått en avtale med sædbanken at deres donorbarn kan om ønskelig kontakte sædbanken og få ytterlige informasjon om denne donoren. Hvis Donorbarnet ønsker det kan den også velge om han eller hun vil møte sin donor. Alt dette kan kun skje når barnet er 18 år eller over. Sædbanken er da forpliktet til og forklare at denne donoren ikke har noe som helst forpliktelse eller rettigheter. Han har på ingen måte forsørgerforpliktelse og barnet har heller ingen arverett etter donoren sin.

Dette var for oss et litt vanskelig valg. Dette var noe som vi tenkte mye på. Vi var innom tanken om hvorfor i all verden barnet vårt skulle kontakte sin donor når denne mannen ikke på noen som helst måte har noe forsørgerforpliktelse eller noe. Denne mannen ser ikke på dette barnet som deres eget. Mest sannsynlig så har de barn selv når dette donorbarnet på 18 år+ kommer og besøker han. Men det som slo oss var tanken på det at en dag kommer sønnen vår og spør "hvem er min pappa?". Når vi da forklarer alt så kan vi se for oss at det er flere donorbarn der ute som kanskje har en liten trang til å få høre fra denne donoren deres hvorfor han valgte å være donor. Så derfor valgte vi faktisk åpen donor, slik at Adrian når han blir 18 år, har muligheten til og enten bare hente informasjon men også hvis han hadde hatt behov for å møte han at han i vertfall har muligheten til det. At vi rett og slett skal slippe å si at når vi skulle velge så ville vi ikke at du skulle vite noe noe som helst om din donor. Jeg tror det kan bli tøft når vi skal fortelle alt, men jeg er også overbevist om at dette er på god vei til å bli mer og mer normalt, så jeg blir ikke overasket om han har flere klassekamerater som er donorbarn. Jeg tror vi har valgt det rette, nå kan han vertfall velge om han ikke vil gjøre  noe med det eller om han ønsker det.


 

Det som jeg også tenkte på var når han en gang finner seg kjæreste. Tenk hvis denne jenten også er donorbarn og kanskje til å med fra samme sædbank? Det kan jo da være mulighet at de er fra samme donor. Dette kunne jo gått frykelig galt hvis de skulle fått barn sammen. Men jeg fikk avklart dette i papirene vi fikk. Adrian og alle andre donorbarn har et donornummer. Så hvis han en gang skulle treffe ei jente som også er donorbarn så må de sjekke hverandres nummer at de ikke er fra samme donor. 

Det som er også veldig fantastisk er hvis jeg en gang vil reise ned igjen så har jeg muligheten til og reservere fra samme donor. Så da vil de bli "biologiske" søsken. og kan også komme til å ligne på hverandre.

Dette med donor var jeg litt skeptisk til, nå er jeg ikke skeptisk i det hele tatt.

Hvis noen har flere spørsmål så er det bare og komme med det, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

 

Ha en fortatt strålende dag alle sammen!


6 kommentarer



Ikke penger nok til å gi sønnen min noe ekstra


08.07.2016 kl.19:51


Da jeg og min tidligere samboer flyttet fra hverandre så beholdt jeg leiligheten som vi hadde hatt sammen i over ett år. Her betalte jeg enda samme leien som når vi bodde sammen. I lengden fant jeg fort ut at dette kom til å bli alt for dyrt. Jeg så hver eneste måned at jeg klarte det, men jeg så også at jeg ikke hadde noe til overs som jeg og Adrian kunne kose oss med. Vi hadde aldri råd til å gå ut å spise en dag eller gjøre noe gøy. Til slutt ble jeg lei av dette. Jeg ville gi sønnen min mer enn bare det som trengs. Jeg ville kunne komme hjem med overraskelser til han eller ta han med meg ut på noe gøy av og til. Derfor bestemte vi oss for å flytte! 

Vi hadde 2 måneder oppsigelsestid noe som var et stort problem for oss. Hver leilighet vi fant som var potensielle for oss hadde innflytningsdato med en gang. Jeg hadde ikke råd til å betale begge plasser i 2 måneder så det var bare til å gi opp. Det var nå jeg kom på en ide. En litt skummel ide faktisk. Jeg og min mamma kom på at vi kunne mellomlande hos henne. Nå skulle Adrian plutselig bo hos sin bestemor, noe som jeg faktisk hadde både positive og negative tanker om.

Jeg synes selv at jeg gjorde dette på en bra måte. Alt startet med at jeg flyttet klær og alle lekene til Adrian inn til mamma før jeg flyttet meg,han og katten. Etterpå begynte jeg å pakke slik at han skulle slippe å bo i esker og se at litt og litt ting forsvant. Det tok ikke lang tid før vi var på plass hos mamma. Vi tok med oss litt av vår egen pynt og bilder slik at vi skulle få det litt hjemmekoselig på soverommet vårt. 



Etter en uke hadde vi funnet roen helt. Det var faktisk helt fantastisk å bo der! Vi kom fra en trafikkert gate hvor bilene suste forbi til å flytte til mamma som bor på en gård. Plutselig hadde vi terrasse og stooooor hage. Det var ingen biler å være redde for så her var det jo eldorado for han. Ikke minst så har han alltid hatt mye med bestemoren å gjøre, så det å nå kunne bo hos henne var helt topp! Vi fant en fin flyt på hverdagene og alt gikk veldig fint. Dette var absolutt ingenting å være bekymret for. Dette var den perfekte mellomlandingen og jeg er super takknemlig for at vi fikk bo hos henne <3



For bare noen uker siden var jeg på visning for å se på ny leilighet til oss. Vi fant en vi ville ha og fikk den! Her var det endelig en pris som passer meg som nå er alene mye bedre! Nå kan jeg unne oss en dag i ny og ne med noe kjekt å gjøre eller noe ekstra godt å spise. Her har jeg nå holdt på å flyttet i flere dager. Vi har satt inn alt av store og små møbler og det begynner virkelig å ta form! Det er så herlig å bo i en leilighet som bare er min og Adrian sin. Her har ingen eks  kjærester bodd og her har vi ingen minner fra. Her skal vi "begynne på nytt" bare meg og han. Her skal vi lage nye minner, noe som jeg gleder meg til!  


0 kommentarer



En stor avgjørelse


08.07.2016 kl.07:38


God morgen alle søtinger!

I morges våknet jeg til kommentarer på forskjellige innlegg noe som jeg synes er kjempe kjekt! Det at folk tar seg tid til å legge igjen en liten kommentar gjør bloggingen mye mer interessant for meg. Hun ene skrev at hun syntes at det var veldig interessant å høre andres erfaringen rundt dette med å få et donorbarn. Derfor tenkte jeg å dele fremgangsmåten,tanker og følelser jeg hadde når vi bestemte oss for å få barn.

 


 

Alt startet i januar 2013. Vi satt hjemme en sen kveld i januar og bestemte oss for å sende en mail til Storkklinikken i Danmark for og høre om som skulle til for at vi kunne få komme til inseminasjon. Vi fortalte litt om oss selv, og fikk ganske fort svar at alt hørtes bra ut og at de ville sende oss et hefte med viktige papirer. Vi fikk printet ut  den tykke bunken med papirer de hadde sendt. Der sto det informasjon om hvordan inseminasjonen skulle foregå, hva enkelte donorer tenker og føler om det å være donor. Det sto også litt om hvordan vi kunne fortelle barnet vårt når den tid kommer, at han/hun ikke har en pappa, men at han er så heldig og har to mammaer. I dette hefte sto det også at jeg måtte telle menstruasjons dager i 6 måneder. Dette skulle jeg gjøre for og lettere vite når jeg kom til å ha eggløsning. Jeg var jo veldig spendt, og regnet som bare det på disse dagene hver måned. Den ene måneden gikk jeg og forventet at etter så og så mange dager kunne jeg skrive på ett nytt tall, og at det derfor snart bare var 3 måneder igjen til vi kunne reise ned. Men det som skjedde da var jo at min menstruasjon den måneden bestemte seg for og hoppe over. Med andre ord måtte jeg skrive 52 dager, og jeg måtte jo vente en måned lenger.  

Imens jeg gikk og telte på disse dagene så måtte jeg også innom lege og gynekolog for å teste meg mot forskjellige ting. Jeg måtte for eksempel testes mot røde hunder, hepatitt,HIV og en del andre ting. Da jeg fikk svar at alt så bra ut var det bare til å krysse av på disse arkene jeg hadde fått av Danmark.

Når vi hadde bare 1 måned igjen så måtte vi ha en journalsamtale via telefon. Jeg gruet meg veldig! Jeg viste ikke hva de kom til å spørre om, alt jeg viste var at vi skulle snakke i ca 1 time. Når det ringte tok jeg telefonen og snakket med dem. Jeg er jo ekstremt dårlig i dansk og forstår veldig lite, så vi måtte jo gjøre det slik at hun tok det på engelsk og jeg svarte på norsk. Alt i alt gikk samtalen helt fint! De spurte bare om hvordan vi var som personer, hvordan vi bodde, om vi hadde kontakt med familiene våre osv. Samtalen var ikke skummel i det hele tatt og det var absolutt ingenting å grue seg til.

Når 6 måneder var gått gikk vi gjennom alle arkene for å sjekke om alt var fylt ut skikkelig. Det var også ett ark hvor vi måtte skrive hva vi ønsket at donoren skulle ha av øyenfarge,hårfarge og høyde. Vi valgte og skrive blå øyne, lyst hår og ca 170-175 høy. Når alt dette var gjort sendte vi inn papirene til Danmark. De fikk arkene og sendte mail tilbake om at alt så bra ut og at vi nå var klare til og komme ned. Aller først måtte vi innom gynekologen å sjekke at det var et egg som var klart til og bli befruktet. Vi kom inn, smørte på denne kalde gele'en og ventet i spenning. Plutselig så vi et stort fint egg som var kjempeklart! Da fikk vi med oss en eggløsningssprøyte hjem. Denne skulle jeg selv stikke i magen, og etter denne var satt så måtte vi være i Danmark klar til å bli inseminert innen 20-24 timer. Vi gikk og la oss og dagen etterpå var vi endelig på vei til Danmark!


Da vi kom til klinikken ble vi mottatt av noen kjempe kjekke damer. Alle der virket veldig snille, rolige og harmoniske. De var veldig opptatt av at alt skulle være så avslappende som mulig. Vi ble hentet inn av ei dame. Vi satt oss ned og hun forklarte alt som skulle skje.  Kort fortalt så sa hun til oss at sæden skulle bli ført opp i livmoren gjennom et tynt kateter på tidspunktet når jeg hadde eggløsning. Alt dette ble gjort på ca 5 minutter. Etter dette fikk vi anbefalt å bare ligge inne på ett rom å slappe av i ca 30 min. Etter ca 45 min var vi ute igjen. 

Når vi kom hjem levde jeg som normalt. Jeg tok test etter 2 uker og den viste da at jeg var GRAVID!


 

Vi valgte og gjøre dette på storkklinikken i Danmark fordi det var de eneste vi hadde hørt såpass mye positivt om. Vi leste selvfølgelig veldig mye om klinikken før vi valgte og ta det neste skrittet. Jeg legger med en link til hjemmesiden deres dersom noen vil inn og kikke. På siden står det alt fra hva som er kravene til dem som ønsker å være donor til bare hvordan selve inseminasjonen utføres. http://www.storkklinik.dk/no/fruktbarhet-sentrum/hjem.html



 

Hvis det er noen der ute som har vært nyskjerrige på hvordan vi gikk frem, så håper jeg at jeg fikk frem det meste her slik at dere forstår litt mer hva dere eventuelt må gjennom hvis dere selv kanskje vurderer å reise ned.

 

Håper dere har en fantastisk dag videre!

Del,del,del <3


4 kommentarer



Skrekkbeskjeden!


07.07.2016 kl.21:51


Var det en dag jeg hadde gruet meg til når jeg gikk i mammapermisjon så var det dette med å sende sønnen min i barnehage. Jeg har selv jobbet flere år i barnehage og sett hvor små de minste er når de begynner. Flere kan ikke gå når de begynner en gang og må ha tilsyn hele veien. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte søke tidligst mulig noe som stresset meg veldig. Det gikk uke etter uke og måned etter måned og vi hadde  enda ikke søkt etter barnehageplass. Februar kom og fristen var på vei til å gå ut.. Nå fant vi ut at vi ville være hjemme med han ett år til. I den tiden hadde vi både tid å råd til det noe som jeg den dag idag synes var en veldig god ide!

Etter at vi gikk fra hverandre gikk det kraftig utover både økonomien og tiden. I denne perioden husker jeg godt at jeg tenkte ofte at jeg skulle hatt han i barnehage. Jeg hadde plutselig ikke økonomi til å gå hjemme med han lenger og jeg hadde ikke tid til å gå på jobb i og med at jeg ikke hadde barnehage. Jeg gikk på nav i all fortvilelse og fikk raskt en beskjed som skremte meg. Jeg fikk beskjed om å søke om dagmamma slik at jeg kunne begynne å jobbe. DAGMAMMA!?!?!? svarte jeg.. Jeg så jo bare for meg at en helt fremmed person skulle passe sønnen min. Jeg måtte jo bare gjøre som hun sa og gikk med en gang inn å sjekket på nettet.

Der fant jeg ei som hadde skrevet at hun tidligere hadde jobbet i barnehage og hadde lang erfaring innen det. Hun ville være dagmamma til 3 barn hjemme hos seg selv. Jeg syntes dette hørtes greit ut og bestemte meg for å besøket denne damen. Bare noen dager etter fikk vi komme på et lite besøk hvor vi fikk sett hjemmet hennes og fikk hørt litt hvordan hun hadde planer om å gjennomføre dagene. Hun hadde laget en plan med fast kjøkkendag, fast tur dag osv... Jeg syntes faktisk at dette hørtes bra ut og takket ja til tilbudet om plass hos henne.

I februar begynte han hos henne og jeg var super spendt når jeg skulle hente han første dagen. Det hadde gått superfint! Jeg ble kjempeglad når jeg så hvor fornøyd sønnen min var når han kom springende ut og ville vise alt de holdt på å leke med. De hadde laget ting som han også ville at jeg skulle være med inn å se. Dagene og månedene gikk og jeg ble bare mer og mer fornøyd. Denne dagmammaen var jo helt fantastisk! Hun var jo helt rå! Han kom ofte hjem med flotte ting som han hadde laget. Hun opprettet også en facebookside hvor hun både skrev og viste bilder av hva de hadde gjort hver eneste uke. Vi fikk følge med på absolutt alt.


 

Nå i juni hadde han siste dag. Dette var en trist dag for alle sammen. En mer godhjertet person enn dagmammaen til Adrian har jeg aldri før møtt. Hun har vært god som gull og jeg har aldri i løpet av de månedene ofret det en tanke om at sønnen min kanskje ikke har det bra hos henne. Når han sluttet fikk vi en kjempe kjekk perm med bilder fra oppholdet hans hos henne sammen med de to andre barna. Denne kommer han til å ha i alle år fremover. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok sjansen!

Så hvis dere sitter å lurer på om dere skal tørre å levere barnet eller barna deres hos dagmamma så vil jeg absolutt anbefale dere og vertfall sjekke om dere finner noen som virker kjekke. Jeg ville gått på ett hjemmebesøk og vurdert det. Det positive med dagmamma var også at de bare var 3 barn og ikke minst at det bare var en voksen og forholde seg til. De lærte henne fort å kjenne og ble veldig raskt trygge på henne. Absolutt alt var positivt.


3 kommentarer



Jeg hatet alt med meg selv, jeg ville bare sultestreike


07.07.2016 kl.06:56



 

Jeg husker så godt en kaldt vinterkveld i januar. Jeg stod foran speilet og kikket på speilbildet mitt. Jeg tenkte egentlig ikke på så mye, jeg bare stirret på denne forferdelig kroppen. Jeg syntes jeg så helt forferdelig ut i alle slags klær. Ingenting satt som det skulle og det var da jeg tok meg selv i nakken og sa til meg selv at dette ikke var noe jeg ville. Jeg ville ikke leve denne livsstilen, jeg ville ikke gå rundt å føle meg stygg lenger. Jeg begynte å tenke tanken på å bare sultestreike for å føle meg bedre, noe som jeg innerst inne viste at egentlig var helt absurde tanker. Jeg følte alle kikket rart på meg, ja til og med folk som jeg aldri har møtt før. Det var da jeg fant ut at det var på tide å gjøre noe med livet.

Jeg har aldri vært særlig glad i å trene. Jeg har i flere år vært støttemedlem til disse her treningssenterene rundt forbi. Jeg som mange flere har brukt unskylningen at jeg ikke har hatt tid. Men er det virkelig tiden som har stått i veien for treningen? Når jeg tenker tilbake så vil jeg tørre å påstå at det rett og slett har vært alt for dårlig prioritering. Jeg har prioritert alt annet, og da mener jeg absolutt at annet fremfor treningen. Treningen kom sist på planen min om dagene og plutselig var dagen gått før jeg hadde rukket å komme til bunn. 

Dagene og ukene gikk og jeg var på mitt verste. Jeg hatet alt med meg selv og alt jeg ville gjøre var å sitte inne å rett og slett trøstespise. Jeg ville ikke være med noen andre enn familien min og dette på grunn av at jeg hadde i tankene mine at alle andre syntes jeg var tykk. Selvfølelsen og selvtilliten var på bunn.



 

Jeg hev meg på denne her såkalte c9 kuren som du kan få kjøpt gjennom forever living. Dette var vist en kikk-start kur hvor jeg leste at flere hadde gått ned flere kilo. Dette fungerte også på meg og jeg så stor forandring på bare 9 dager. Problemet med kuren var for meg at jeg her bare erstattet mange av måltidene med denne her shaken. Når jeg da var ferdig med kuren så begynte jeg å spise vanlig mat. Jeg hadde fått opp øynene litt da jeg nå følte meg mye finere så jeg spiste lite usunn mat, men enda spiste jeg feil mat. 

I april hev jeg på meg lavkarbo dietten, også her hadde jeg lest at flere tok av flere kilo. Alt du måtte gjøre var å slutte med nesten alt karbohydrater. Jeg tok dette veldig seriøst og holdt på i noen måneder. Det som var med lavkarbo var at det var noe stress og måtte lage 2 middager. Jeg kunne liksom ikke kutte ut pasta til sønnen min fordi jeg ville ta av noen kilo. Derfor ble det ofte unødvendig stress. Jeg hadde da full godteri stopp. Jeg koste meg aldri med en is eller andre usunne goder. Dette fant jeg fort ut at ikke fungerte. Det å gå hver eneste dag i flere måneder og ikke kunne unne seg en is en gang var noe som for meg virket helt sprøtt. Skal man ikke kunne leve livet av og til hvis man vil gå ned noen kilo? Jeg begynte å tenke langsiktig og fant ut at dette aldri ville komme til å gå i lengden både med karbohydratene men også med godisene.

Jeg begynte å gi opp, nå hadde jeg jo prøvd alt trodde jeg....

Nå i mai/juni kom jeg over en veldig spennende app som jeg prøvde ut. Etter bare en uke hadde jeg klart å gått ned -3kg! Jeg var i ekstase og valgte å fortsette. Dette er en app som heter "MyFitnessPal". Denne appen hjelper med å beregne hvor mange kalorier du skal ha til dagen. Den beregner etter både høyde, nåværende vekt, ønsket vekt og hvor mye du ønsker og gå ned i måneden. Når du har skrevet inn alt av tall så sitter du igjen med ett tall og dette er kaloriene du skal forholde deg til. På appen er det en scanner som du kan bruke til å scanne alt du skal spise. Alt du trenger å gjøre er å veie det du skal spise og sette inn tallene. Da trekker telleren automatisk ned over og da har du hele tiden oversikt over hvor mye du har igjen. Hvis du overstiger så lyser tallet rødt, noe som du virkelig ikke vil se! 


 

Jeg klarte værtfall å finne en balanse på det og holdt meg hele tiden innenfor. Nå kunne jeg plutselig spise både pasta, poteter og ikke minst kose meg med litt usunne fristelser inni mellom. Alt jeg måtte tenkte på var mengden og den klarte jeg lett å kontrollere med hjelp av appen. Hver uke veide jeg meg og så gang på gang at det gikk nedover. Dette resulterte i bedre i selvtillit og lysten på å trene. Nå idag holder jeg enda på med denne appen, jeg prøver å holde meg til trening annen hver dag, vertfall opp til flere ganger i uken. Jeg er langt ifra fornøyd med kroppen min enda, men vekten går nedover og det er det som har vært målet mitt en god stund. Jeg har ikke følt meg så fresh som jeg gjør nå på veldig veldig lenge.

 

Sliter du med det samme så vil jeg med det sterkeste anbefale at dere laster ned appen!

 

Setter stor pris på hvis akkurat DU vil hjelpe meg å dele dette innlegget


0 kommentarer



bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde