Gode tips til inne-aktiviteter med barna


20.08.2016 kl.08:38


God morgen alle sammen!

 

Nå sitter du vell kanskje på kontoret med en stor kopp kaffe? Vell, jeg sitter her i sofaen og ser på barne tv med Adrian med en stooor kopp kaffe ved siden av meg, I går kveld var jeg som jeg nevnte ute og badet i et vann her i nærheten med noen gode venner. Det var utrolig morsomt, så det ble noe senere enn jeg hadde planlagt. Noe som igjen gjør at jeg er noe for mye trøtt idag. Derfor må en del kaffe til, i og med at det er meldt en del regn og ikke minst lyn idag! Jeg er ikke sikker men jeg tror kanskje at vi har en innedag i vente.

Litt regn har aldri stoppet oss. Da er det bare på med regntøy og støvler. Men idag er det også meldt lyn, noe som jeg er mer skeptisk til. Så hvis været blir som meldt idag så blir det noe jeg kaller for en innedag, og det vil si at jeg må være veldig kreativ. Dårlig vær stopper ikke oss i å ha det kjekt. På slike dager kan du for eksempel:

 

Se på gamle bilder og mimre tilbake. Adrian elsker dette! Vi finner ofte frem gamle videoklipp fra når han var liten. Jeg viser også ofte bilder av familie som han synes er veldig gøy. Noe jeg også pleier å vise han er bilder av meg og moren hans sammen. Jeg ser da at han stråler. Han peker og roper " mor og mamma!!" Å mimre er også noe jeg er veldig glad i og dette er noe jeg vil at han også skal like i fremtiden.

Poppe litt popcorn eller lage en god smoothie. Lag noe som du til vanlig alt for sjeldent har tid til å gjøre. Smoothie er sunt og godt, så finn frem maskinen og sett den i gang. Barna elsker det! Popcorn er også veldig fasinerende for barn. La dem få se og kjenne på popcorn før de blir poppet og la dem også få smake når de er ferdige. 

Bake noe. Vi elsker bakevarer. Vi prøver oss ofte på både gjærbakst men også kaker og dessert. Adrian elsker å få være med. Bare han får lov til å ta mel i bollen og røre litt så føler han at han mestrer det å bake. Ikke minst så føler han at han har vært med å bidratt når vi smaker på det vi har laget og kan skryte av det.

Hyttetur i stua. Hva er vell morsommere enn å lage hytte i stuen?? Kanskje til og med ved tven slik at vi kan spise lørdagsgodt eller noen gode bakevarer inne i hytten vår. Vi pleier og ha masse dyner, puter og bamser som vi ligger på. Kjempe koselig foreldre og barn tid!

Være kreativ. Når vi har innedag så er det perfekt for å lage noe. Finn frem lim, glitterpenner og forskjellige andre ting og lag noe til noen du er glad i. Kanskje noe fint som bestemor kan ha på kjøleskapet eller hva med noe stilig som bestefar kan ha på peisen? Det er utrolig mye kjekt du kan lage og det er bare fantasien som setter grenser.

Lese bøker. I en travel hverdag er det ikke alltid du får tid til å sette seg ned med barnet og faktisk lese en bok med innlevelse og mye energi slik at barnet klarer og sette seg inn i hva du leser. Derfor er det så flott med slike innedager hvor vi har allverden med tid hvor vi kan lese opp til flere bøker hvor jeg også kan leve meg mer inn i bøkene. Adrian elsker å se at mamma leker noen av dyrene vi leser om eller stiller spørsmål etter hvert når vi leser.

Se en film. Har du gjort på noe hele dagen og rett og slett vil slappe litt av. Da er det vell ingenting som er bedre enn å se en film sammen? Sett dere god til rette i sofakroken med tepper, puter og bamser. Kanskje kan du også finne frem hver deres kopp med noe varmt og drikke?

Rydde. Innedag er midt i blinken for litt rydding. Jeg har merket at vertfall Adrian veldig fort kan bli veldig lei hvis jeg bare går rundt og rydder. Så hvorfor ikke gjør rydding litt mer interessant? Gjør om ryddingen til en liten ommøblering. Ta alle tingene ut av rommet til barnet og sett dem inn igjen sammen med han eller hennes meningen også. Sorter i esker hva som skal ligge hvor osv. Da blir det en slags lek på barnerommet mens dere også kanskje faktisk gjør noe fornuftig hvor begge kan bidra.

Ofte starter dagene med å ta på klær og gjøre seg klar for dagen. Dette blir fort en vane som kan bli kjedelig i lengden. Vi må jo selvfølgelig ha på oss klær, så dette er noe vi må gjøre. Men det å gjøre det på samme tid hver eneste dag er noe som jeg merker at fort kan bli et irritasjonsmoment her i hus vertfall. Så hva med å la barna springe rundt i bare bleien på denne innedagen? Adrian elsker det! Hva er vell bedre enn å krølle seg inn i tepper i bare bleien? Dette er noe utenom det vi pleier å gjøre, noe som kan være med og gjøre dagen litt spesiell selv om vi bare er inne.

 

Jeg skulle ha funnet på flere ting å gjøre på slike innedager som jeg tror at vi har i vente. Men dette er vertfall noen tips som jeg kommer på i farten. Så hvis det begynner å lyne idag og du lurer på hva i alle dager du skal finne på med barnet/barna idag så kan kanskje noen av disse tipsene hjelpe deg? En foreldre er vandt til å leke med barna sine, men det å måtte leke med det samme i flere timer kan fort bli veldig kjedelig og da kan også timene gå ekstremt seint. Jeg har en liten nå som er veldig avhengig av meg. Han fikser ikke at jeg for eksempel lager mat eller rydder mens han leker litt alene. Jeg må være med på absolutt alt og derfor har jeg måttet være veldig kreativ slik at det skal bli gøy for begge to. Hva er vell kjekkere for foreldre enn å se barna deres glade og fornøyde?


#Gladebarn
 

Senere kommer et hverdags innlegg hvor jeg fortelle hva vi har gjort på idag. Jeg vil gjerne høre om deres dag også så skriv i kommentarfelte! Setter også veldig stor pris på om du vil hjelpe meg å dele innleggene mine <3 

 


2 kommentarer



Unge mødre bør ta konsekvensene!


18.08.2016 kl.18:12



 

Er det noen som får høre alles reaksjoner og som må gjennom mye pes så er det unge mødre. Selv om jeg nå tørr å påstå at det er mer normalt nå til dags å få barn i senere alder i forhold til før, så er det enda noen som får barn i veldig tidlig alder. Men hvor gammel må du være for å være en ung mor? Jeg fikk Adrian når jeg var 22 år, går jeg da under kategorien ung mor? Ikke vet jeg, men det jeg vet er at jeg er strålende fornøyd med å ha tatt det valget i den alderen jeg valgte å gjøre det.

Det jeg anser som en ung mor er jenter på 14,15,16 år og opp til 20 år. Grunnen til at jeg synes at disse går under unge mødre er fordi jeg faktisk enda synes at de selv er barn i den alderen. Jeg kan absolutt ikke si at jeg er for at så unge jenter skal få barn. Det er for meg som å si at jeg er enig i at barn får barn noe som virker helt ulogisk i min tankegang. Hver gang jeg får høre at små jenter får barn så tenker jeg at det er helt idiotisk og at jeg ikke fatter hvordan de kan gjøre det med seg selv. Men nå skal jeg ikke gre alle under en kam, for nesten hver eneste gang jeg hører om noen så blir jeg overbevist om at de klarer det helt fint. 

Etter at jeg selv fikk barn så fikk jeg også et annet syn på dette med abort. Et barn er så uendelig mye verdt så jeg er faktisk helt i mot dette her med abort. De fleste tenker kanskje at ei jente på 15 år er for liten til å ta vare på et lite barn, noe som jeg er enig i. Men jeg tenker også at hvis disse jentene er modne nok for å i det hele tatt ha sex så synes jeg absolutt at de får ta konsekvensene. Hvorfor skal deres handlinger gå utover et lite uskyldig og friskt barn som kan komme til verden. Dette er et veldig omdiskutert tema hvor det sikkert er veldig mange meninger.



 

Det å være ung mor har sikkert sine fordeler også. Som for eksempel så vil dette barnet ha unge og friske beste foreldre i mange år fremover. Foreldrene til dette barnet vil også kunne få mer hjelp av deres foreldre da disse kanskje enda er unge og spreke. Ikke minst så vil også moren til dette barnet merke at hun har masse energi når barnet vokser opp og forventer masse lek og nye eventyr. 

Noen ulemper igjen vil jo være at det mest sannsynlig er mange år fremover før hennes venninner eventuelt får barn. Det finnes jo barselgrupper og slikt, men også i disse tror jeg nok en ung mor vil merke at de andre er veldig mye eldre. Da vil det kanskje være litt vanskelig å finne noen med samme interesser. Jeg anser ikke meg som en ung mor, men til og med jeg har merket dette veldig godt. Både i den åpne barnehagen vi gikk og i barsel gruppen så var alle mye eldre enn meg. Det vil si at jeg aldri fikk noen gode venner som jeg kunne være med på fritiden sammen med barna. Det var vell ei som jeg har kommet greit over ens med som jeg vært litt med. Men ellers så ble det kun når vi var i barnehagen eller på barseltreffene.

Dette vil si at jeg har måttet kjempe en del for at Adrian skulle få være med andre barn. Hadde det ikke vært for at jeg meldte meg på babysang, barselgruppe og åpen barnehage så vil jeg nesten tørre å påstå at Adrian nesten ikke hadde truffet andre barn. Derfor skal det bli så ekstremt kjekt nå når han begynner i barnehagen. Håper han kommer hjem og forteller meg at han har fått masse nye venner som han gleder seg til å leke med de andre dagene.

En liten oppsummering av innlegget så er jeg absolutt ikke for unge mødre på 14-19-20 år. Men jeg er heller ikke for abort så lenge det ikke for eksempel er et overfall eller noe i den sjangeren. Jeg har også mer enn en gang blitt overbevist om at også de unge mødrene klarer å ta vare på et barn, selvfølgelig med en del hjelp fra familie og venner. Jeg er ikke for at unge mødre skal få så mye pes som mange får. Så lenge de tar tak i det de har gjort og det som kommer så synes jeg at de viser at de er "voksne" nok til å ikke la andre bestemme hva de skal få til og ikke. Alle bør får en sjangs! Dette barnet kommer mest sannsynlig til å elske sin mamma uansett alder hvis hun går inn for å være mamma.

 

Kanskje er du enig eller kanskje du er veldig i mot mine meninger når det kommer til dette. Jeg vil gjerne høre din mening om unge mødre.



#Ungemødre


2 kommentarer



Å bli mamma har forandret meg


14.08.2016 kl.13:21


Heisann alle sammen! 

 

365050.TIF

Håper alle har hatt og har en flott dag så langt! Jeg sitter nå og prøver å samle tankene etter en ganske så kjekk fest i går. Jeg var nemlig på krabbefest, noe som ikke skjer så alt for ofte. Dette fant sted ved et naust inne i et båthus hvor flere flinke personer hadde vært med å bidratt til å lage langbord, fisket krabbe osv. Samme som i fjor så var kvelden absolutt vellykket vil jeg si! Det kom masse kjente men også en del ukjente folk noe som jeg synes er kjempe kjekt. Jeg er ei jente som elsker å treffe nye folk, så det å få gjøre det på en slik måte som i går er for meg helt perfekt! 

Det som kanskje er den største utfordringen med å være på fest må være dagen etterpå. Som regel så er det lørdagene festligheten finner sted og det vil si at jeg må være oppegående og klar med middag og masse energi til ca.15.30 for da kommer min kjære Adrian hjem. Jeg ønsker at han skal møte meg i døren og tenke at han nå endelig er hjemme hos mammaen sin igjen. Jeg vil at han skal løpe inn dørene og rope "mamma, kom og lek!". Så derfor har jeg som regel dette i bakhode når jeg er ute og drikker men også dagen etterpå.

Idag sto jeg opp til en helt normal tid. Har ryddet litt i leiligheten, satt på klær, tatt litt oppvask osv. Nå tenkte jeg at jeg skulle lage meg litt mat før jeg vurderer å ta en joggetur og en god varm dusj etterpå for å skikkelig starte dagen. 

Det å være mamma er noe jeg elsker av hele mitt hjerte. Jeg elsker ikke bare sønnen min men jeg elsker hele tilværelsen, dagene, kjærligheten og alt sammen. Det å bli mamma har endret livet mitt på mange måter. Som for eksempel så har jeg alltid vært god til å planlegge, men nå er jeg en mester! Jeg tenker så langt frem av og til at det nesten skremmer meg. Når du får et lite barn og for eksempel bare skal en liten tur til ei venninne eller på en cafe så er det utrolig mye du skal huske på å ta med i denne stellevesken. Glemmer du noe så glemmer du det aldri igjen for å si det slik. Det lærte vertfall jeg da jeg glemte tutten hjemme, eller tutteflasken, kosekluten eller hva enn det måtte være.



 

Før jeg fikk barn kunne jeg også sitte inne å nyte dagene helt alene uten noen som helst planer for dagen. Nå vil jeg si at jeg er stikk motsatt. Jeg hater å være alene og jeg kjeder meg i mitt eget selskap. Dette tror jeg er fordi at dagene mine nå aldri er kjedelige. Det er alltid noe som skjer rundt meg når jeg har Adrian hjemme. Når jeg da leverer han bort så blir det utrolig kjedelig! Skulle nesten tro at jeg satte pris på å få være litt alene med bare meg selv en liten stund, men det gjør jeg faktisk ikke. Jeg gørr kjeder meg, rett og slett! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt " hva i alle dager gjorde jeg før jeg fikk barn".

Jeg vil også tørre å påstå at jeg er blitt litt tøffere etter at jeg fikk Adrian. Først og fremst klarte jeg å føde dette barnet. Etter fødselen var jeg min egen superhelt og tenkte at siden jeg hadde klart å kommet meg gjennom en fødsel, ja da skulle jeg klare alt i hele verden. Som mamma må du være superhelten til barnet ditt. Du må vise at det ikke er farlig å for eksempel gå til tannlegen eller å ta sprøyter. Jeg HATET og er enda ikke glad i noen av delene. Men hver gang jeg for eksempel må inn å ta blodprøver så tar jeg Adrian med meg inn for å vise at det går helt fint. Så jo, jeg har nesten klart å få meg selv til å forstå at det faktisk ikke er farlig med de der små blodprøvene jeg tar noen få ganger i året.

Jeg har også for eksempel alltid vært et medmenneske. Jeg har alltid hørt på hva andre sier og klart å satt meg inn i andre sin situasjon. Men nå etter at jeg ble mamma har jeg blitt ekstrem på akkurat dette. Hvis jeg for eksempel ser en film hvor to kjærestepar får et lite barn sammen. Ja da kan jeg begynne å gråte. Da gråter jeg fordi jeg husker så godt da lille Adrian kom til verden. Vi var verdens lykkeligste foreldre og elsket vår lille familie. Det var en helt ubeskrivelig følelse som da kommer snikende tilbake i kroppen. 



Og ikke minst døden. Før tenkte jeg ikke på døden i det hele tatt. Jeg har selvfølgelig aldri hatt lyst til å dø, men dette var ikke noe jeg ofret en tanke på. Men etter at jeg fikk barn så må jeg ærlig innrømme å si at jeg er blitt redd for døden. Døden og livets gang skremmer meg. At jeg, foreldrene mine, søstrene mine og ikke minst alle jeg er glade i skal dø, det er noe jeg kan komme på å være lei meg for på en dårlig dag. Jeg har ikke lyst til å dø, jeg vil være her med Adrian for alltid. Jeg vil være hans superhelt helt til han blir gammel. Kall det dødsangst eller kall det noe annet, døden er vertfall skremmende synes jeg!

Så det er faktisk flere ting som har forandret seg etter at jeg ble mamma. Jeg har blitt en annen person og det er absolutt denne personen jeg vil være. Derfor er det veldig viktig for meg at jeg er oppegående og klar med masse ny energi på søndagene når jeg får han hjem slik at jeg kan være hans superhelt <3 



 


1 kommentar



Ting jeg vil gjøre før jeg blir 40!


09.08.2016 kl.16:05


Tenker du mye på fremtiden? Det gjør jeg. Jeg tenker også veldig mye generelt. Når jeg sier generelt så mener jeg alt fra enkelte personer, fremtiden til meg og mine nærmeste osv. Planlegge er også noe jeg bedriver store deler av dagen min på. Jeg liker å ha kontroll på det meste selv om det bare er en dag frem eller om det er flere år framover. Og ikke minst mål! Jeg er utrolig god til å sette meg mål. Har ikke alltid vært like lett å holde alle sammen, men jeg har vertfall funnet ut at jeg får en indre ro i det jeg gjør hvis jeg har en liste med mål. Derfor har jeg også nå lagt meg noen mål eller fremtidsplaner som jeg håper på at jeg skal klare å fullføre før jeg er 40år. Listen min er til nå på 8 ulike mål som jeg håper på å få fullført!

 

Barn:

Håper på å være ferdige med barn lenge før 40 års alderen. Har også et stort ønske om å få 3 barn.



 

Gifte meg:

Selvfølgelig håper jeg på å få meg kjæreste en dag. Når jeg får meg en kjæreste så håper jeg at dette er og blir min fremtidige mann. En som vil forloves og giftes. En som vil leve med meg og Adrian resten av sitt liv. En som jeg kan få barn med osv. Alt dette gled og tenke på <3



 

Reise:

Jeg har ikke reist veldig mye til nå i livet mitt. Da jeg fikk barn ble det bare enda mindre. Så dette er også noe jeg håper at jeg får oppleve mer av. Jeg har et spesielt ønske om å få reise til et land i Asia.



 

Cruise:

Jeg har også veldig lyst til å prøve cruiseferie! Jeg har aldri prøvd lignende så dette er absolutt noe som jeg håper at kommer til å skje!



 

Mat:

Jeg har den siste tiden blitt veldig inspirert når det kommer til mat. Jeg liker å prøve nye ting og elsker litt utfordringer. Derfor vil jeg på et matlagingskurs en gang hvor jeg kan lære meg gode, sunne men også enkle oppskrifter med mye smak. 



 

Hus:

Selvfølgelig ønsker jeg meg også hus en dag. Det å få kjøpe sitt eget må jo være en drøm for de fleste som leier. Jeg hadde da følt meg mange kilo lettere da jeg heller hadde betalt ned på mitt lån istedenfor huseierene mine sine gjeld. 



 

Tur:

Jeg liker godt å gå tur men har faktisk bare vært på prekestolen en gang i mitt liv! Dette er jo nesten litt flaut spør du meg. Men jeg har nå vært der! Håper virkelig på mer turer opp der. Det jeg også kunne tenke meg å prøva var å gå til kjerag. Synes det ser kjempe kult ut med denne steinen som står i press mellom to fjell!





 

Utdannelse:

Håper virkelig at jeg på den tiden har dette fagbrevet som jeg nå prøver på. Jeg håper at jeg da har fått meg en grei jobb hvor jeg trives og hvor jeg får jobbe med det som interesserer meg mest som er barn.



 

 

Dette er det jeg har kommet frem til som jeg håper å få fullføre før jeg er 40år. Det er mange år fremover da jeg enda er liten og sprek! Velger vertfall og tro det! Har du en slik liste? Eller er det bare jeg som er litt tullete ?

 

Ha en fortsatt flott dag alle sammen<3 Blogges senere også! 


0 kommentarer



Vi mødre får dårlig betalt


06.08.2016 kl.21:05


God kveld alle sammen!

 

Dere må bare beklage sene innlegg i det siste, men det har seg slik at jeg etter at jeg fikk Adrian hjem har vært veldig tidlig oppe om dagene men allikevel også hatt veldig masse planer. Idag var vi for eksempel avgårde i bilen klokken 09.00. Mer om hva vi skulle gjøre kommer i et senere innlegg.

Idag har jeg lyst til å skrive om noen fantastiske mennesker. Noen er unge og noen er gamle. Noen er tolmodige mens andre er veldig kreative. Noen gir masse kjærlighet mens andre har det veldig travelt på jobben. Jeg snakker selvfølgelig om mødre! Mødre er noen helt fantastisk skapninger med unike evner. Dette er noe jeg synes fordi jeg har sett ved så utrolig mange forskjellige mødre som gjør en fantastisk jobb med sine barn.

Men hva er en god mor? Hva må til for å være en god mor? Noen synes kanskje at en mor som lar barna gjøre som dem vil er en god mor mens andre synes kanskje en mor som har strenge regler er best. Skal man være streng? Hvor streng skal man være før det blir for strengt? Er det noe svar på dette i det hele tatt?

Det å være en mamma er for meg verdens beste jobb. Jeg skal ikke legge skjul på at det også er verdens hardeste jobb, da det innebærer så ekstremt mye. Vi mødre må kunne litt av alt. Vi må være flinke til å snakke, lytte, fikse,lege sår, trøste, kokkelere på kjøkkenet osv. Du tror kanskje du vet hva du går til før du får barn. men dette er noe som vi mødre vet at du ikke vet. Ingen som ikke har barn klarer å innse hvor stor kjærligheten for deres barn en dag vil bli. De fleste klarer nok å se at en mamma må gjennomføre på en dag, men jeg tror det er færre som forstår hva det krever av en mamma og fullføre dette hver eneste dag.



Som mamma får vi heller ikke lønn som i penger. Men vi mødre tenker " hva er vell penger verdt!?" Vi har barna våre! Barna våre er det kjæreste vi har. Den beste lønnen vi får hver eneste dag er mange gode klemmer og masse kjærlighet! Dette er så mye mer verdt enn penger. Jeg vil altså tørre å påstå at vi har verdens beste jobb <3

Men å være en mamma er ikke alltid en dans på roser. Vi må gjennom ting som overgangsyken, vannkopper, trassalderen, dårlige dager, matleie barn osv. Det er flere perioder i løpet av et barns liv som virkelig setter mammarollen på prøve. 

Så hva er en god mor? hva må til? Jeg har ikke svaret, men jeg har en mening. Min mening er at en god mor er en person som lytter. Å lytte til barna sine er noe som jeg synes er veldig viktig. Jeg tror det er lurt at barna føler seg hørt. Ikke minst så tror jeg også at barna har godt av å ha strenge men rettferdige regler hjemme. Heller klare linjer for å si det slik da. En annen ting må være det at barne føler seg sett. Legg bort mobilen og pcen når du har barna. Ikke la dem tro at denne lille duppedingsen er mer verdt enn han eller henne. Og sist men ikke minst, vis masse kjærlighet! Gi dem ros hver eneste dag <3 



Jeg vil gjerne høre dine meningen som akkurat dette. Hva er en god mor? Har du svaret?

 

Ha en fortsatt flott kveld!

 

 


0 kommentarer



Viktig innlegg til alle mine lesere<3


04.08.2016 kl.20:42


God kveld igjen dere!

 

Nå er endelig Adrian i seng. Ikke endelig fordi jeg ikke vil at han skal være våken, men heller endelig fordi han blir utrolig vanskelig å ha med å gjøre i morgen hvis han ikke sover greit om natten. I morgen skal vi på besøk, så da er det greit at vi begge er uthvilt. 

I det siste har jeg tenkt mye om jeg skal eller ikke skal. Er det lurt eller er det ikke lurt? Derfor tenker jeg at vi tar en prøveperiode for å se om dette funker! Som jeg kanskje har skrevet før her på bloggen så er jeg ei jente som liker å ha kontroll. Jeg hater når jeg ikke vet hva jeg har i vente og liker også rutiner på det meste. Stress tenker kanskje noen, men perfekt tenker jeg. Da har jeg alltid kontroll på hva som skjer og hva som skal skje i løpet av en dag. Det verste jeg gjør er å legge meg for natten uten å vite vertfall noe av det som skal skje dagen etterpå og slik føler jeg at det har blitt med bloggen..

Jeg har ei lita liste med forslag til innlegg som jeg kan skrive rundt. Men jeg har ingen faste dager på hva jeg skal skrive når eller hvor mange innlegg jeg skal ha til dagen. Dette med faste klokkeslett er også noe jeg til tider savner men som jeg også vet med meg selv at aldri hadde fungert da jeg farter rundt på andre ting på helt forskjellige tidspunkter hver dag.

Så nå vil jeg prøve noe nytt! Jeg vil prøve med en CA rutineplan på hva som vil komme når. Jeg kan ikke love at den alltid vil komme til å bli fulgt med tanke på hvis jeg plutselig gjør noe en dag som jeg har veldig lust til å fortelle. Hvorfor skal jeg da vente 2 dager før jeg forteller det på grunn av ei liste? Men listen forteller også dere hva jeg tenker at denne bloggen handler og skal handle om. Her kommer listen, legg gjerne igjen en kommentar på hva du synes!

 

Mandag: TMK, middagsoppskrif og hverdagen vår

TMK= Trening, Mat, Kalorier. Til nå har jeg lagt ut 2 av disse innleggene. Du kan lese ett av dem HER. I disse innleggene skriver jeg hva jeg har trent dne dagen, hva jeg har spist hele dagen og hvor mye kalorier jeg har spist til hvert av måltidene samt en kalorisum for hele dagen. Her an du lett gå inn å spise det samme for å komme inn i dietten som jeg går på hvis du ønsker det. Når det kommer til middagsoppskrifer så tenker jeg å legge ut oppskrifter som er enkle, barnevennlige, mye smak, lette og lage men også tar liten tid.

Tirsdag: Andre, hverdagen vår

Andre: Her kommer jeg til å skrive en del forskjellige innlegg. Jeg kommer til å skrive om temaene mammakroppen, kroppspress, donormamma, donorbarn og litt med dette å bli inseminert samt mine erfaringer rundt dette.

Onsdag: Trening,mat,kalorier (TMK) og Hverdagen vår

På hverdagen vår så skriver jeg enkelt å greit om hva vi har gjort i løpet av dagen. Andre dager en mer spennende enn andre. Men også i disse innleggene kan du finne inspirasjon til morsomme ting å finne på med barn, kanskje litt nye innkjøp, se leiligheten vår, erfaringer osv.

Torsdag: Ukeshandling og middagsoppskrift

Ukeshandling: Jeg ukeshandler som sikkert en del har fått med seg nå. Hver torsdag vil jeg komme til å legge ut et innlegg hvor jeg skriver alt jeg har planer om å ha til middag de neste 7 dagene. Så trenger du mattips så bør du klikke deg inn på disse innleggene.

Fredag: TMK, hverdagen vår

Lørdag: Andre, hverdagen vår

Andre: Her kommer jeg til å skrive en del forskjellige innlegg. Jeg kommer til å skrive om temaene mammakroppen, kroppspress, donormamma, donorbarn og litt med dette å bli inseminert samt mine erfaringer rundt dette.

Søndag: UKENS, Hverdagen vår

UKENS: Her skriver jeg om uken som er gått. Favoritt rett, favoritt blogg, favoritt treningsøkt, favoritt dag, favoritt musikk osv

 



 

 

 

 


0 kommentarer



Nå er det nok, jeg gir ikke opp!


03.08.2016 kl.07:10


God morgen alle sammen!

 

Kanskje ligger du enda og sover eller kanskje du faktisk allerede er på vei til jobb? Jeg for min del har verken sovnet eller stått opp. Som jeg også skrev i går så har jeg nå en helt forferdelig døgnrytme som snar må ta slutt. I går gikk jeg å la meg men fikk aldri sove. Jeg lå og snudde meg i sengen i flere timer før jeg fant ut at det ikke var noe vits i det lengre. Så jeg sto opp og har sittet nå i flere timer og tenkt på meg selv og fremtiden min. 

Fremtiden er en fjern tid for min del. Jeg trodde jeg hadde kontroll på videregående når jeg valgte mekanisk som min linje. Jeg begynte også i lære som cnc operatør og trodde enda at jeg hadde kontroll. Men etter rett over ett år så fant jeg ut at dette var helt feil for meg og det var etter denne dagen at jeg innså at fremtiden ikke kan planlegges. Jeg gikk lenge i ettertid og lurte på hvem jeg var og hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg prøvde flere forskjellige typer jobber men ble egentlig ikke så mye klokere av den grunn.



I 2014 ble jeg gravid og måtte derfor sette alt som hadde med jobb og karriere på hyllen. Både i svangerskapet men også etter at jeg hadde fått Adrian så klarte jeg faktisk å fokusere på andre ting. Dette med jobb ble liksom ikke en realitet igjen før etter at Adrian var fylt ett år. Da prøvde jeg meg på skolebenken igjen for å se om dette kunne være en måte og åpne nye dører på. På skolen gikk det helt greit. Jeg merket selvfølgelig at det var utrolig tøft da jeg hadde et lite barn hjemme som tok mye tid og energi. Men siden vi da var to så gikk det på en måte helt greit. Men samme året gikk vi fra hverandre og det var da jeg fant ut at jeg absolutt måtte slutte å planlegge fremtiden da det hele tiden skjedde uventede ting.

Nå sto jeg virkelig ved et skille hvor jeg visste at jeg måtte finne ut hva jeg vertfall ville bli. Dette slik at jeg hadde et mål slik at jeg visste at jeg og lillemann ville klare oss i fremtiden økonomisk. Det var da jeg valgte en gang for alle å ta skikkelig tak i meg selv. Jeg fortalte meg selv at det faktisk var på tide å planlegge litt. Jeg tok kontakt med fylkes kommunen for å få råd og tips angående forskjellige yrker, linjer og ikke minst fremgangsmåter innen arbeidslivet. De hjalp meg til å forstå at det ikke var umulig å få meg en utdannelse selv om jeg hadde valgt feil på videregående. De fikk meg til å forstå at jeg ikke er alene og at det finnes masse muligheter.

Ifra denne dagen har jeg visst hvilken retning jeg skal gå og hva som må til for at jeg skal klare å lykkes innen utdanningen min. Jeg har et stort ønske om å få jobbe med barn. Jeg vet enda ikke hva jeg vil jobbe som, men jeg vet at jeg brenner ekstra innen det å jobbe med barn som kanskje trenger litt ekstra hjelp. For å komme meg hit har jeg funnet ut at barn og ungdomsarbeider er et fagbrev som jeg har som mitt første mål. Så nå er jeg på jakt etter praksisplass noe som jeg har prøvd å fått tak i en stund nå. Jeg har også nå hatt noen uker hvor jeg har gitt litt opp på grunn av dårlige jobbmuligheter.

Men i natt fant jeg ut at jeg ikke gir opp! Jeg vil sikre meg det fagbrevet og jeg vil sikre meg og sønnen min en god fremtid. Jeg har nå skrevet søknaden min om igjen for å prøve og endre den slik at arbeidsgiverene ser bedre hvem jeg er og hva jeg er ute etter. Formiddagen idag skal jeg bruke på å levere en hau med søknader over alt for å sikre meg en jobb. Jeg håper jeg får en slik at jeg atter en gang blir påmint at ingenting er umulig hvis du bare kjemper for det.

 

Blogges senere <3

#Gir ikke opp


2 kommentarer



Adrian blir storebror!


24.07.2016 kl.08:54


God morgen alle sammen!

 

Nå sitter jeg godt plantet i hjørne på sofaen med pleddet over meg etter at vi nettopp har spist en god frokost. I natt sov også min søster hos oss så det var veldig koselig å spise frokost sammen alle 3. Det å spise frokost sammen er noe som jeg faktisk har begynt å sette mer og mer pris på med alderen. Før var liksom frokost bare frokost, men nå ser jeg heller på det som et viktig måltid og det første måltidet om dagen som vi har sammen. Når Adrian er hos moren så spiser jeg frokost alene og det er da jeg merker hvor heldig jeg eller er. Det å få tilbringe måltidene mine sammen med sønnen min nesten hver eneste dag er noe som jeg setter veldig pris på og noe som jeg vet at kommer til å vare. 

Det vil faktisk bli kjekkere og kjekkere tror jeg. Jeg tenker at om noen måneder/1år, kanskje 2år så vil jeg finne meg en type og mest sannsynlig få meg flere barn. Da vil vi være en stor og samlet familie rundt bordet og det er noe jeg gleder meg veldig til!

Som person er jeg veldig glad i andre mennesker. Jeg er veldig opptatt av at alle skal ha det bra uansett alder. Jeg ser på meg selv som en ærlig person noe som jeg tar med meg når jeg er rundt andre mennesker. Jeg er en kjærlig person som liker å gi masse kjærlighet. Jeg føler meg rett og slett som en bedre person når jeg vet at de rundt meg har det bra. 



 

Dette gjelder også barn. Jeg veldig glad i barn og brenner nok litt ekstra for at barna skal ha det bra. Alle barn i alle aldre fortjener kun det beste og det er dette jeg prøver å gi sønnen min. Når jeg sier det beste så mener jeg ikke dyre merkeklær og nye dyre opplevelser hver dag. Jeg snakker om de hverdagslige tingene som gjør dagen litt mer spesiell. Idag skal vi for eksempel ta buss. For min del så er buss kjempe kjedelig og vertfall når jeg vet at bilen min står klar til bruk rett utenfor døren. Men sønnen min elsker å ta buss og dette er noe vi ikke så alt for ofte gjør. Så det å piffe opp slike små hverdagslige ting er noe som barna setter utrolig pris på og jeg som mamma elsker.

Når jeg tenker på fremtiden så er det faktisk ganske blankt. Jeg er den personen som planlegger det aller meste. Det er ikke ofte at jeg for eksempel går å legger meg for natten og ikke aner hva som skal skje dagen etter. Jeg liker å ha kontroll på absolutt alt. Men fremtiden ha jeg gitt opp å planlegge, Fremtiden er for lang og fjern.Men det er en ting jeg vet om fremtiden, og dette er en tanke som gjør meg utrolig spendt! Jeg har bare lyst til å hoppe i det. Jeg snakker selvfølgelig om det å få flere barn.

Jeg elsker sønnen min av hele mitt hjerte og har delte meninger om det å være alene med han nå. Jeg skulle jo ønske at jeg hadde en mann og kanskje et barn på vei. Men igjen så har jeg lille Adrian og vi har nå idag bare hverandre. Jeg får gitt han all min oppmerksomhet noe som er veldig kjekt. Jeg føler at jeg strekker til og jeg føler at jeg om ikke alltid men vertfall nesten alltid har tid til å hjelpe eller bare være med å leke og det er en god følelse.

Men jeg er helt sikker på at Adrian blir storebror en dag. Jeg vet ikke hvor mange barn jeg kunne tenkt meg men jeg er veldig lysten på mer barn som jeg kan gi min kjærlighet til. Adrian har også blitt en stor og omsorgsfull gutt nå så jeg er sikker på at en liten søster eller bror hadde vært veldig stas! Men tiden får vise og jeg gleder meg!

Ha en fortsatt strålende dag! <3

 

#Storebror



 

 

 


0 kommentarer



Hva hvis sønnen min blir homofil!?


23.07.2016 kl.19:29



 

Idag kom jeg til å tenke på noe viktig, men også noe som er litt rart å tenke på. Jeg begynte å fundere på hvordan jeg ville reagert dersom Adrian en dag kom til meg og sa at han var homofil. Idag tenker jeg også mye på kjærlighet generelt. Hva er kjærlighet? Hva gjør kjærlighet med en person? Når er det lurt å begynne og prate med barna sine om kjærlighet?

Det første jeg begynte å fundere litt på var "hva er kjærlighet"? Det er vanskelig og definere dette, men for meg så er kjærlighet en følelse. Jeg pleier også å dele denne følelsen inn i forskjellige grupper. Jeg deler det inn i romantisk kjærlighet, kjærlighet til familie,venner osv og til og med også kjærlighet for ikke -menneskelige ting som for eksempel en by eller et sted du er glad i. Det kan også være et hus som du er glad i hvor du kanskje har mange gode minner. 



Kjærlighet er viktig, men hva gjør egentlig kjærlighet med en person? Jeg tror at når mennesker får kjenne på denne følelsen at vi får det bedre med oss selv. Jeg tror kjærlighet kan være med på å gi oss en ro i kroppen som gjør dagene våre uendelig mye bedre. Denne følelsen, enten om det er til familie eller en kjæreste er for meg det beste som finnes. Jeg synes alle mennesker der ute fortjener å føle kjærlighet. Det å føle at andre er glade i deg gjør en person sterkere og ikke minst så tror jeg også dette kan være med på å gjøre denne personen til et bedre menneske.

Dette med homofili er også for meg kjærlighet. Det er enda to personer som er glade i hverandre. Ja, det er to personer av samme kjønn, men enda klarer de å gjøre slik at den andre får føle på denne fantastiske følelsen, kjærlighet. Det at mennesker som liker samme kjønn vet at det er flere der ute som kanskje sliter litt med tanke på akkurat dette tror jeg kan gjøre noe med at de blir litt ekstra glade i hverandre. De er liksom sammen om å gå litt i mot strømmen. For meg er kjærlighet kjærlighet. Enten om man er to kvinner, to menn eller en mann og kvinne. 



Jeg vet at barn kommer i en alder hvor de har veldig mange spørsmål. Mange av disse spørsmålene kan være knyttet til akkurat dette med kjærlighet. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å si til Adrian at det er helt normalt om mennesker liker det samme kjønn. Jeg kommer til å forklare dette med kjærlighet og hvor stort dette er, og ikke minst at alle fortjener å føle på dette. Om han skulle komme til meg en dag og si at han er homofil, så skal jeg først og fremst gi han en stor klem fordi han var så ærlig og kom til meg og sa det. Så kommer jeg til å ta i mot alle hans spørsmål,tanker og følelser med åpne armer. Min sønn fortjener også som alle andre kjærlighet, og det skal jeg som forelder aldri forhindre <3

                                                                       

Ha en fortsatt nydelig kveld <3

 


0 kommentarer



Jeg vurderer å reise til Danmark alene


15.07.2016 kl.08:20


God morgen alle sammen!

Her var vi oppe allerede 06.30! Tidlig spør du meg, men lillemann var ikke helt enig så det var bare til å stå opp. Vi har akkurat spist en godt forkost som begge to likte godt. Jeg laget eggerøre i tillegg til at vi hadde laks og andre ting å ha på skiva. Nå har jeg ryddet bort maten og skal nå sitte å slappe av foran tven en liten stund før det er leketid og kanskje en tur ut før hvilen hans.

Som dere kanskje har forstått så er jeg ei jente med masse tanker. Jeg tenker ofte og mye og på alt i verden. Idag går tankene til fremtiden. Fremtiden er et fjernt sted for meg da jeg lever litt her og nå og tar dag for dag. Før jeg hadde funnet roen med å være alene så var fremtiden min kun å finne meg en kjæreste. Men det tenker jeg ikke helt lenger. Nå har jeg begynt å tenke på at hvis jeg ikke finner meg en kjæreste om hvor lenge ville jeg da ha ventet med barn?


 

Jeg er veldig glad i barn og er allerede meget babysyk. Men til og meg med mitt trangsynte syn på dette ser at man bør ha en kjæreste å lene seg på når man vil ha barn. Men tanken som har slått meg er at jeg selv har en søster som er 7 år mindre enn meg. I oppveksten har vi hatt veldig lite med hverandre og gjøre i og med at vi har vært på helt forskjellige steder i livet. Nå idag har vi endelig funnet hverandre. Nå er vi ofte med hverandre og jeg er kjempe glad for at jeg har ei søster på 17år. Jeg har også ei søster som er 2 år mindre enn meg og vi to har hatt masse med hverandre å gjøre i alle år. Men dette får meg til å tenke litt på aldersforskjellen mellom mine barn.

Hadde jeg hatt en kjæreste så ville jeg absolutt hatt en liten baby nå tror jeg nok, hvis ikke så ville jeg vertfall ha vært gravid. Nå som jeg ikke har kjæreste så tenker jeg at 5-6 år mellom mine barn er absolutt nok. Problemet rundt dette er at hvis jeg møter en kjæreste om noen år at jeg kan komme til å pushe litt på i og med at jeg har Adrian. Men tenk hvis denne mannen også har barn? Dette er noe jeg også tenker på. Jeg har alltid sagt at jeg vil ha 3 barn. jeg kan godta 2, men 3 er det perfekte. Tenk hvis jeg møter drømmemannen og han har 1 eller 2 fra før? Jeg hadde ikke godtatt at vi da liksom var ferdige med barn fordi vi da hadde hatt 3 barn, jeg ville vertfall hatt 1 barn sammen. Men da hadde vi plutselig hatt 4 barn og måtte ha gått til anskaffelse på minibuss, heh!

Men tanken som også har slått meg er at jeg kanskje ikke finner meg kjæreste innen 3-4 år. Jeg kan ikke sitte her å si at jeg kommer til å gjøre det, men da er jeg veldig fristet til å reise til Danmark alene for så og bli gravid og klare det alene. På så mange år hadde jeg også vært ferdig med utdanningen min noe som betyr at jeg mest sannsynlig hadde hatt en jobb å gå tilbake til etter permisjonen. Hvorfor skulle jeg liksom satt hele livet mitt på vent bare for en kjæreste tenker jeg. Jeg vil finne en som jeg er sikker på så dette med kjæreste kan ta tid, det er jeg sikker på.

off nei, tenk å være i mitt hode tenker dere kanskje. Jeg tenker på mye rart og det er på slike dager det er kjekt å ha en blogg hvor jeg kan få fyre løs med alt mellom himmel og jord. Jeg er spendt på fremtiden og ser frem til hva som skjer med tiden!

 

Ha en fortsatt strålende dag folkens <3


2 kommentarer



Jeg ville bare kle meg inn i laken når jeg så strekkmerkene komme


14.07.2016 kl.20:29


Som jeg har skrevet i tidligere innlegg så er ikke jeg ei jente med den beste selvfølelsen eller selvtilliten. Jeg ser ikke på meg selv som en fin jente og jeg sitter også med tankene om at jeg ikke kan noen ting eller kommer til å klare noen ting. Dette er noe som startet veldig tidlig i livet mitt, kanskje litt for tidlig. Før jeg ble gravid var jeg veldig opptatt av vekten min og prøvde å holde meg under ett vist rundt tall. Jeg har også alltid vært sjenert når det kommer til hvordan kroppen min ser ut. Jeg har aldri likt og sprade rundt i bikini andre steder enn i utlandet hvor ingen kjenner meg. For mange kan dette være vanskelig å forstå, men det er også mange som kan kjenne seg igjen i dette tror jeg.

Når jeg ble gravid fikk jeg høre at jeg strålte. Huden min var blitt så vakker og det syntes lang vei at jeg var gravid bare ved å se meg i øynene. Men slikt følte ikke jeg det i det hele tatt! Jo større jeg ble jo styggere følte jeg meg. I begynnelsen var det ikke så gale for da syntes jeg det var litt søtt med denne lille babymagen. Men etter 5-6 måneder når magen virkelig begynte å vokse, da følte jeg meg som en hval. Jeg kunne ikke fatte hvilke stråler alle andre så, jeg ville bare holde meg inne.
 

Jeg hadde termin i slutten av mai men fikk ikke Adrian før i begynnelsen av juni. I mai det året var det ekstremt varmt noen dager. Jeg husker så godt at jeg satt inne i leiligheten min og var veldig varm. Jeg prøvde å ikke høre på meg selv og tok på meg en bikini for så å gå rett ut i hagen hvor jeg kunne lufte meg litt. Jeg hadde ikke solt meg på 9 måneder og var blek, ja nesten litt gjennomsiktig. Dette hjalp absolutt ikke på selvtilliten i det hele tatt. Før jeg hadde rukket og komme meg ut traff jeg huseieren i gårdstunet da jeg gikk der å vagget med denne store og bleke magen i bare bikinien. Så jeg sprang inn igjen og ble sittende der.

Når jeg var rundt 8 måneder på vei husker jeg at jeg skrøt litt til mine nærmeste og til meg selv at jeg enda ikke hadde fått strekkmerker. Men før jeg viste ordet av det så kom de helt plutselig. Og når de først kom så kom de skikkelig! Jeg følte meg nå styggere enn styggest og ville bare kle meg inn i store laken slik at ingen kunne se meg.





Etter fødselen klarte jeg heldigvis å endre litt med meg selv og mine tanker. Jeg gikk heldigvis ned veldig mange kilo veldig fort noe som hjalp på. Jeg veide uansett 10 kg mer enn det jeg var før jeg ble gravid så jeg følte meg ikke akkurat på topp, men det klarte jeg på et vis å glemme litt da jeg hadde verdens fineste gutt i armene hver eneste dag. Jeg husker jeg tok med meg Adrian i svømmehallen når han bare var noen få måneder gammel, dette var første gangen jeg skulle vise kroppen min og ikke minst strekkmerkene mine offentlig.

Den svømmehallturen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg gruet meg ihjel til å vise meg rundt. Men det som skjedde var at jeg bar denne lille babyen min med stolthet ut i svømmehallen. Jeg tenkte ikke over verken kroppen min eller strekkmerkene et eneste sekund. Alt jeg klarte å tenke på var hvor fantastisk heldig jeg var som hadde en frisk og ikke minst nydelig liten gutt. 

Med tiden har strekkmerkene blitt veldig mye bedre av seg selv. Jeg har ikke brukt noe som helst av kremer eller noe for å gjøre dem bedre. Etter den dagen i svømmehallen har jeg vært stolt over merkene mine. Ikke like stolt over kroppen min, men merkene er noe som jeg ser på som en tegning laget av min sønn eller et godt minne fra dagen da sønnen min kom til verden. Å ta bilder av kroppen min og merkene mine sitter langt inne, men jeg har tatt to bilder for å vise hvor stolt jeg er av merkene mine og for å oppfordre andre mødre til å endre sitt syn på merkene sine. Her er hvordan magen min ser ut nå ca 2 år etter fødselen:

Jeg er utrolig glad for at jeg klarte å gå over i denne tankegangen slik at jeg slipper å føle på den vonde følelsen hver gang jeg skal vise frem merkene mine. Nå tenker jeg bare at jeg er verdens heldigste mamma som har verdens beste sønn som betyr absolutt alt i verden for meg <3

 

Så hvis du også har strekkmerker etter fødselen og sliter med dette så vil det beste tipset være å prøve og fokusere på denne lille nydelige prinsen eller prinsessen din som har laget disse på deg. De er laget med kjærlighet fra det som helt sikkert er det mest kjæreste du har <3

 

Ha en fortsatt nydelig kveld alle sammen!


1 kommentar



Dette må stoppes NÅ!


12.07.2016 kl.09:30




Bildet er hentet fra google

Idag vil jeg ta opp et tema som jeg ser på som veldig viktig! Jeg kan for noen kanskje høres ut som en førskolelærer i og med at vi fikk dette prakket på oss opp til flere ganger i uken på barneskolen. Men dette er et utrolig stort tema og ikke minst så er det flere som enda ikke har skjønt dette. Vi må gjøre noe folkens, dette går ikke lenger! Nå når vi er så mye mer på nett og i sosiale medier enn før så er folket vertfall utsatt for det. Jeg snakker selvfølgelig om mobbing.

Mobbing er et sårt tema for veldig mange. Nå til dags er den yngre garde flinkere til å skjule mobbingen ved å gjøre det i sosiale medier. Mobbing kan både være fysisk, men det jeg vil ta opp idag er den psykiske delen. For det å få høre at man ikke er bra nok, at man ikke går i de klærne alle andre går i, eller få høre at man rett og slett er stygg. Dette er noe av det verste man kan få høre. Dette kan få en person til å falle til bunns. 

I flere tilfeller er det også flere gjenger som menger seg sammen og går sammen mot en enkelt person eller en annen mindre gruppe. De blir overkjørt med masse stygge kommentarer. Det å få høre at man ikke ser bra nok ut hver eneste dag vil få en person til å til slutt begynne å tro på dette nesten. Og hvis denne personen kommer så langt at han eller hun begynner å ta det til seg, ja da er denne personen langt nede. Det å gå rundt å føle seg stygg er noe som ingen burde oppleve.


 

Jeg har selv aldri blitt mobbet på den måten. Men jeg har fått ett par drittkommentarer mot meg av og til, å tro meg jeg husker alle! Jeg er en person som ønsker å være bra nok. Jeg går rundt å smiler og later som om alt er perfekt. Jeg kan også se veldig sterk ut fra utsiden, noe som jeg ikke er når det kommer til utsende. Det er flere der ute som ikke tar dette særlig tungt hvis noen utpeker deg til å være den styggeste Disse personene kan fort prøve å være morsomme med å komme med rare kommentarer og rett og slett ikke tenke over at dett faktisk kan såre.

Et eksempel på dette er at når jeg var 8 år gammel så gikk jeg på barneskolen. Vi var en veldig variert klasse vil jeg si med mange forskjellige rollemodeller. Vi var veldig forskjellige så det ble litt rollekonflikter. Noen var veldig mye mer sterkere psykisk enn andre. Allerede da var det litt grupperinger med de "kule". Ikke vet jeg hva som skulle til for å være kul, men vertfall så var ikke jeg i den gjengen, noe som ikke brydde meg om da jeg hadde masse venner og trivdes på skolen. Men en dag skulle vi hoppe strikk. Det var en lek hvor vi skulle holde strikken i luften og lage et mønster som vi skulle krype gjennom uten å komme borti strikken. Vi hadde samlet hele klassen, så det var veldig gøy. Når det var min tur klarer en ifra den "kule" gjengen og prestere å si at de kunne bruke meg som en madrass slik at fallet ikke ble så hardt da vi på den runden måtte nærmest stupe gjennom for å ikke komme borti.

Folk kan kanskje tenke at dette er teit og henge seg opp i. Men dette er en setning som jeg alltid vil komme til å huske. I den tiden var jeg bare et barn. Jeg tenkte ikke særlig på hvordan jeg så ut. Jeg så selvfølgelig på hvordan andre så ut og tenkte meg frem til hvordan jeg egentlig ville ha sett ut. Men det var ikke et sårt tema før flere klasse-kamerater begynte å fortelle meg hvordan de syntes jeg så ut. Når jeg var 8 år gammel forsto jeg at mobbing er galt. Jeg har selvfølgelig vært i flere krangler med flere mennesker. Jeg har sikkert sagt mye stygt, men ingen og da mener jeg INGEN kan si at jeg har sagt noe stygt om utseende deres. Dette ville jeg aldri gjort mot noen. Den følelsen av å ikke føle seg bra nok på noen måter er en følelse jeg ikke unner min verste fiende.

Mobbing tror jeg at kan være mye av årsaken til at det er så mye kropppress der ute. Vi bemerker hvordan alle andre ser ut istedenfor å bry oss om oss selv. Heldigvis er det enda mange snille sjeler der ute som er i mot mobbing og som gjør alt som står i deres makt for å forhindre dette. Mobbing er vondt, mobbing kan føre til så galne ting som selvmord, mobbing er noe som alle bør slutte med akkurat NÅ!

 

Hva tenker om mobbing? Jeg vil gjerne høre akkurat DIN mening.

Ha en flott dag videre <3

Mobbing

 

 


3 kommentarer



Jeg kommer aldri til å bli sammen med ei jente igjen


11.07.2016 kl.09:25


 

Bildet er lastet opp fra google

Jeg får ofte spørsmål både i fra dere men også venner,familie og bekjente om jeg neste gang vil finne meg en mann eller en dame. For dere som er helt nye på bloggen så har jeg alltid vært med gutter før. Jeg har aldri tenkt tanken på det å være sammen med ei jente. Det at jeg ble sammen med moren til Adrian var noe som bare skjedde. Det bare skjedde en forelskelse som jeg ikke kunne motstå selv om hun var ei jente. Nå som vi har slått opp så sitter jeg faktisk med ganske nøytrale tanker rundt dette her. Jeg tenker absolutt ingenting. Jeg tror jeg forelsket meg i personen sist gang og ikke kjønnet.

Helt ærlig så tror jeg at jeg finner meg en mann neste gang, men jeg tørr ikke å sitte her og si at jeg ALDRI kan komme til å bli sammen med ei jente igjen. 

Det å bli sammen med en ny når jeg er blitt vandt med å ha Adrian alene er faktisk noe jeg tenker en del på. Jeg som person er en forholdperson. Jeg kjeder meg i mitt eget selskap og liker det å ha noen og støtte meg på. Jeg liker å våkne ved siden av en jeg er glad i og jeg liker og både gi og få komplimenter. Jeg elsker overraskelser og elsker sofakvelder i en god armkrok. Men nå er liksom ting blitt litt annerledes. Nå har jeg sønnen min så klare uten at han vet det å oppfylle mange av disse tingene som jeg liker med å ha en kjæreste. Jeg får komplimenter hver dag, jeg ligger ikke i armkroken hans men vi ligger på sofaen og ser film og snakker tull og tøys. Når det kommer til overraskelser så er ingen dag hos oss like, så det er jo en overraskelse i seg selv. Etter at jeg ble alene, og vertfall etter at han begynte å snakke litt så har jeg ikke kjent på noen trang på å finne noen.


 

På en måte vil jeg si at det er veldig bra. Når vi gikk fra hverandre så var jeg redd for at jeg skulle føle meg såpass alene at jeg bare fant den første og beste. Rett og slett for å slippe og være alene. Heldigvis snudde den tanken fort. Jeg er aldri alene, noe som jeg er glad for.

Jeg kjenner meg veldig klar for å finne meg en kjæreste, men jeg vet med meg selv at jeg ikke har noe hastverk og at jeg derfor kanskje stiller litt mer krav enn jeg vanligvis gjør. Nå vil jeg finne en som jeg er helt sikker på at jeg kan være med resten av livet. Høres jo litt klisje ut da det er umulig å vite det på forhånd. Men jeg skal vertfall være såpass sikker at jeg tørr å se for meg barn sammen med han osv. 



Den største taperen hvis jeg velger i hytt og P vær er Adrian. Han har ikke annet valg enn å bare komme overens med han. Jeg vil finne en som elsker barn. En som vil være med og ta vare på Adrian. En som vil lære han ting og en som er tolmodig med god lytteevne. 

Men er det noe jeg har tenkt en del på så er det dette med å finne en mann. Hvis min nye kjæreste for eksempel har barn fra før av og de kaller han for pappa og får respons. Da er jeg 90% sikker på at Adrian også ville begynt å kalt han pappa. Dette fordi han nå ikke har noen pappa. Til og med når jeg roper på min pappa, altså hans bestefar så har han tendenser til å kalle han pappa etterpå. Det skal bli spennende å se hvordan fremtiden blir! Mer om dette kommer i et nytt innlegg!

 

Setter STOR pris på om akkurat DU deler <3

Ha en fortsatt strålende dag <3


2 kommentarer



Ikke penger nok til å gi sønnen min noe ekstra


08.07.2016 kl.19:51


Da jeg og min tidligere samboer flyttet fra hverandre så beholdt jeg leiligheten som vi hadde hatt sammen i over ett år. Her betalte jeg enda samme leien som når vi bodde sammen. I lengden fant jeg fort ut at dette kom til å bli alt for dyrt. Jeg så hver eneste måned at jeg klarte det, men jeg så også at jeg ikke hadde noe til overs som jeg og Adrian kunne kose oss med. Vi hadde aldri råd til å gå ut å spise en dag eller gjøre noe gøy. Til slutt ble jeg lei av dette. Jeg ville gi sønnen min mer enn bare det som trengs. Jeg ville kunne komme hjem med overraskelser til han eller ta han med meg ut på noe gøy av og til. Derfor bestemte vi oss for å flytte! 

Vi hadde 2 måneder oppsigelsestid noe som var et stort problem for oss. Hver leilighet vi fant som var potensielle for oss hadde innflytningsdato med en gang. Jeg hadde ikke råd til å betale begge plasser i 2 måneder så det var bare til å gi opp. Det var nå jeg kom på en ide. En litt skummel ide faktisk. Jeg og min mamma kom på at vi kunne mellomlande hos henne. Nå skulle Adrian plutselig bo hos sin bestemor, noe som jeg faktisk hadde både positive og negative tanker om.

Jeg synes selv at jeg gjorde dette på en bra måte. Alt startet med at jeg flyttet klær og alle lekene til Adrian inn til mamma før jeg flyttet meg,han og katten. Etterpå begynte jeg å pakke slik at han skulle slippe å bo i esker og se at litt og litt ting forsvant. Det tok ikke lang tid før vi var på plass hos mamma. Vi tok med oss litt av vår egen pynt og bilder slik at vi skulle få det litt hjemmekoselig på soverommet vårt. 



Etter en uke hadde vi funnet roen helt. Det var faktisk helt fantastisk å bo der! Vi kom fra en trafikkert gate hvor bilene suste forbi til å flytte til mamma som bor på en gård. Plutselig hadde vi terrasse og stooooor hage. Det var ingen biler å være redde for så her var det jo eldorado for han. Ikke minst så har han alltid hatt mye med bestemoren å gjøre, så det å nå kunne bo hos henne var helt topp! Vi fant en fin flyt på hverdagene og alt gikk veldig fint. Dette var absolutt ingenting å være bekymret for. Dette var den perfekte mellomlandingen og jeg er super takknemlig for at vi fikk bo hos henne <3



For bare noen uker siden var jeg på visning for å se på ny leilighet til oss. Vi fant en vi ville ha og fikk den! Her var det endelig en pris som passer meg som nå er alene mye bedre! Nå kan jeg unne oss en dag i ny og ne med noe kjekt å gjøre eller noe ekstra godt å spise. Her har jeg nå holdt på å flyttet i flere dager. Vi har satt inn alt av store og små møbler og det begynner virkelig å ta form! Det er så herlig å bo i en leilighet som bare er min og Adrian sin. Her har ingen eks  kjærester bodd og her har vi ingen minner fra. Her skal vi "begynne på nytt" bare meg og han. Her skal vi lage nye minner, noe som jeg gleder meg til!  


0 kommentarer



Skrekkbeskjeden!


07.07.2016 kl.21:51


Var det en dag jeg hadde gruet meg til når jeg gikk i mammapermisjon så var det dette med å sende sønnen min i barnehage. Jeg har selv jobbet flere år i barnehage og sett hvor små de minste er når de begynner. Flere kan ikke gå når de begynner en gang og må ha tilsyn hele veien. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte søke tidligst mulig noe som stresset meg veldig. Det gikk uke etter uke og måned etter måned og vi hadde  enda ikke søkt etter barnehageplass. Februar kom og fristen var på vei til å gå ut.. Nå fant vi ut at vi ville være hjemme med han ett år til. I den tiden hadde vi både tid å råd til det noe som jeg den dag idag synes var en veldig god ide!

Etter at vi gikk fra hverandre gikk det kraftig utover både økonomien og tiden. I denne perioden husker jeg godt at jeg tenkte ofte at jeg skulle hatt han i barnehage. Jeg hadde plutselig ikke økonomi til å gå hjemme med han lenger og jeg hadde ikke tid til å gå på jobb i og med at jeg ikke hadde barnehage. Jeg gikk på nav i all fortvilelse og fikk raskt en beskjed som skremte meg. Jeg fikk beskjed om å søke om dagmamma slik at jeg kunne begynne å jobbe. DAGMAMMA!?!?!? svarte jeg.. Jeg så jo bare for meg at en helt fremmed person skulle passe sønnen min. Jeg måtte jo bare gjøre som hun sa og gikk med en gang inn å sjekket på nettet.

Der fant jeg ei som hadde skrevet at hun tidligere hadde jobbet i barnehage og hadde lang erfaring innen det. Hun ville være dagmamma til 3 barn hjemme hos seg selv. Jeg syntes dette hørtes greit ut og bestemte meg for å besøket denne damen. Bare noen dager etter fikk vi komme på et lite besøk hvor vi fikk sett hjemmet hennes og fikk hørt litt hvordan hun hadde planer om å gjennomføre dagene. Hun hadde laget en plan med fast kjøkkendag, fast tur dag osv... Jeg syntes faktisk at dette hørtes bra ut og takket ja til tilbudet om plass hos henne.

I februar begynte han hos henne og jeg var super spendt når jeg skulle hente han første dagen. Det hadde gått superfint! Jeg ble kjempeglad når jeg så hvor fornøyd sønnen min var når han kom springende ut og ville vise alt de holdt på å leke med. De hadde laget ting som han også ville at jeg skulle være med inn å se. Dagene og månedene gikk og jeg ble bare mer og mer fornøyd. Denne dagmammaen var jo helt fantastisk! Hun var jo helt rå! Han kom ofte hjem med flotte ting som han hadde laget. Hun opprettet også en facebookside hvor hun både skrev og viste bilder av hva de hadde gjort hver eneste uke. Vi fikk følge med på absolutt alt.


 

Nå i juni hadde han siste dag. Dette var en trist dag for alle sammen. En mer godhjertet person enn dagmammaen til Adrian har jeg aldri før møtt. Hun har vært god som gull og jeg har aldri i løpet av de månedene ofret det en tanke om at sønnen min kanskje ikke har det bra hos henne. Når han sluttet fikk vi en kjempe kjekk perm med bilder fra oppholdet hans hos henne sammen med de to andre barna. Denne kommer han til å ha i alle år fremover. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok sjansen!

Så hvis dere sitter å lurer på om dere skal tørre å levere barnet eller barna deres hos dagmamma så vil jeg absolutt anbefale dere og vertfall sjekke om dere finner noen som virker kjekke. Jeg ville gått på ett hjemmebesøk og vurdert det. Det positive med dagmamma var også at de bare var 3 barn og ikke minst at det bare var en voksen og forholde seg til. De lærte henne fort å kjenne og ble veldig raskt trygge på henne. Absolutt alt var positivt.


3 kommentarer



Jeg hatet alt med meg selv, jeg ville bare sultestreike


07.07.2016 kl.06:56



 

Jeg husker så godt en kaldt vinterkveld i januar. Jeg stod foran speilet og kikket på speilbildet mitt. Jeg tenkte egentlig ikke på så mye, jeg bare stirret på denne forferdelig kroppen. Jeg syntes jeg så helt forferdelig ut i alle slags klær. Ingenting satt som det skulle og det var da jeg tok meg selv i nakken og sa til meg selv at dette ikke var noe jeg ville. Jeg ville ikke leve denne livsstilen, jeg ville ikke gå rundt å føle meg stygg lenger. Jeg begynte å tenke tanken på å bare sultestreike for å føle meg bedre, noe som jeg innerst inne viste at egentlig var helt absurde tanker. Jeg følte alle kikket rart på meg, ja til og med folk som jeg aldri har møtt før. Det var da jeg fant ut at det var på tide å gjøre noe med livet.

Jeg har aldri vært særlig glad i å trene. Jeg har i flere år vært støttemedlem til disse her treningssenterene rundt forbi. Jeg som mange flere har brukt unskylningen at jeg ikke har hatt tid. Men er det virkelig tiden som har stått i veien for treningen? Når jeg tenker tilbake så vil jeg tørre å påstå at det rett og slett har vært alt for dårlig prioritering. Jeg har prioritert alt annet, og da mener jeg absolutt at annet fremfor treningen. Treningen kom sist på planen min om dagene og plutselig var dagen gått før jeg hadde rukket å komme til bunn. 

Dagene og ukene gikk og jeg var på mitt verste. Jeg hatet alt med meg selv og alt jeg ville gjøre var å sitte inne å rett og slett trøstespise. Jeg ville ikke være med noen andre enn familien min og dette på grunn av at jeg hadde i tankene mine at alle andre syntes jeg var tykk. Selvfølelsen og selvtilliten var på bunn.



 

Jeg hev meg på denne her såkalte c9 kuren som du kan få kjøpt gjennom forever living. Dette var vist en kikk-start kur hvor jeg leste at flere hadde gått ned flere kilo. Dette fungerte også på meg og jeg så stor forandring på bare 9 dager. Problemet med kuren var for meg at jeg her bare erstattet mange av måltidene med denne her shaken. Når jeg da var ferdig med kuren så begynte jeg å spise vanlig mat. Jeg hadde fått opp øynene litt da jeg nå følte meg mye finere så jeg spiste lite usunn mat, men enda spiste jeg feil mat. 

I april hev jeg på meg lavkarbo dietten, også her hadde jeg lest at flere tok av flere kilo. Alt du måtte gjøre var å slutte med nesten alt karbohydrater. Jeg tok dette veldig seriøst og holdt på i noen måneder. Det som var med lavkarbo var at det var noe stress og måtte lage 2 middager. Jeg kunne liksom ikke kutte ut pasta til sønnen min fordi jeg ville ta av noen kilo. Derfor ble det ofte unødvendig stress. Jeg hadde da full godteri stopp. Jeg koste meg aldri med en is eller andre usunne goder. Dette fant jeg fort ut at ikke fungerte. Det å gå hver eneste dag i flere måneder og ikke kunne unne seg en is en gang var noe som for meg virket helt sprøtt. Skal man ikke kunne leve livet av og til hvis man vil gå ned noen kilo? Jeg begynte å tenke langsiktig og fant ut at dette aldri ville komme til å gå i lengden både med karbohydratene men også med godisene.

Jeg begynte å gi opp, nå hadde jeg jo prøvd alt trodde jeg....

Nå i mai/juni kom jeg over en veldig spennende app som jeg prøvde ut. Etter bare en uke hadde jeg klart å gått ned -3kg! Jeg var i ekstase og valgte å fortsette. Dette er en app som heter "MyFitnessPal". Denne appen hjelper med å beregne hvor mange kalorier du skal ha til dagen. Den beregner etter både høyde, nåværende vekt, ønsket vekt og hvor mye du ønsker og gå ned i måneden. Når du har skrevet inn alt av tall så sitter du igjen med ett tall og dette er kaloriene du skal forholde deg til. På appen er det en scanner som du kan bruke til å scanne alt du skal spise. Alt du trenger å gjøre er å veie det du skal spise og sette inn tallene. Da trekker telleren automatisk ned over og da har du hele tiden oversikt over hvor mye du har igjen. Hvis du overstiger så lyser tallet rødt, noe som du virkelig ikke vil se! 


 

Jeg klarte værtfall å finne en balanse på det og holdt meg hele tiden innenfor. Nå kunne jeg plutselig spise både pasta, poteter og ikke minst kose meg med litt usunne fristelser inni mellom. Alt jeg måtte tenkte på var mengden og den klarte jeg lett å kontrollere med hjelp av appen. Hver uke veide jeg meg og så gang på gang at det gikk nedover. Dette resulterte i bedre i selvtillit og lysten på å trene. Nå idag holder jeg enda på med denne appen, jeg prøver å holde meg til trening annen hver dag, vertfall opp til flere ganger i uken. Jeg er langt ifra fornøyd med kroppen min enda, men vekten går nedover og det er det som har vært målet mitt en god stund. Jeg har ikke følt meg så fresh som jeg gjør nå på veldig veldig lenge.

 

Sliter du med det samme så vil jeg med det sterkeste anbefale at dere laster ned appen!

 

Setter stor pris på hvis akkurat DU vil hjelpe meg å dele dette innlegget


0 kommentarer



bilde bilde bilde

MARITA

Mitt navn er Marita, jeg er 24 år gammel og bor i Stavanger.


OM BLOGGEN

Bloggen min handler kort fortalt om:
· Det å være en donormamma
· Veien å gå for å få donorbarn
· Mammakroppen
· Kroppspress
· Mat og trening
· Våre hverdager og mine mål
Legg deg selv, venner og familie til i gruppen "donormamma" på facebook og få med deg alle innleggene hvis dette er en blogg for deg eller dine<3 Håper du liker bloggen!


KONTAKT

marita-ha@live.no









hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©



bilde